Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa

I dette kapitelet viser jeg kort til deler av den gjeldende grunnskolelova, eller opplæringslova som er det sentrale, felles styringsmiddel for den offentlige grunnskolen. Jeg tar med et kort

tilbakeblikk på tidligere arbeider med lovgrunnlaget for grunnskolen, fordi det gir en delforklaring

på hvorfor en del lærere i undersøkelsen, som hadde arbeidet i skolen en tid, kunne si at de stadig måtte forholde seg til et skiftende regelverk. Grunnskoleloven omtaler elevenes plikt til å motta grunnskoleopplæring, og deres rett til offentlig, gratis grunnskole fra 6-års alder og i ti-10 år, i samsvar med lover og forskrifter. Slik har man i Norge etter mitt skjønn søkt å ivareta alle barns interesser, og sørge for at ingen skal falle utenfor mulighetene til å få en grunnleggende

opplæring. Loven sier at opplæringsplikten skal gjelde for alle barn som oppholder seg i landet i mer enn tre måneder. Alle er inkludert. Når det er sagt, betyr det ikke at det ikke er mer å gjøre for å forbedre kvaliteten på skoletilbudet til barn og unge, slik at de kan få ballast til å kunne delta i den omskiftelige hverdagen på best mulig vis.

”§ 1-2. Formålet med opplæringa

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn...

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten”(kap.1, Grunnskolelova).

Loven har inkludert en paragraf om opplæring av minoritetsspråklige elever, ettersom en stadig større gruppe barn kommer fra hjem med annet morsmål enn norsk

”§ 2-8. Opplæring for elevar frå språklege minoritetar

Kommunen skal gi elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk nødvendig morsmålopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Morsmålopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når opplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale ved nokon skole i kommunen, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Endra med lov 4. juli 2003 nr. 84 (i kraft 1. okt.2003) (Kap.2).”

I innstilling S nr 225 (1996-97), et av bakgrunnsdokumentene for arbeidet med St.meld.nr.17 Kap.1.1.3, fra kommunalkomiteen understrekes at det grunnleggende prinsippet om opplæring tilpasset den enkelte, innebærer at undervisning av barn med små eller ingen norskkunnskaper, uansett må bygge på det språket barnet selv bruker. Denne tilpasningen av undervisningen er en rettighet for den enkelte elev og gjelder uansett alder og klassetrinn i grunnskolen. Her

understrekes også morsmålsopplæringens betydning for barnets begrepsutvikling de første skoleårene.

Et kort tilbakeblikk.

Reformer i skoleverket siden lov om grunnskolen av 1969, om videregående opplæring av 1974 med mer, medførte behov for en ny lovgivning om opplæring, i tråd med den pågående

moderniseringen av forvaltningen. Det ble satt ned et utvalg med mandat til å legge frem forslag til ny opplæringslovgivning. Departementet la frem et forslag til en ny felles lov som blant annet skulle erstatte grunnskolelova. Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM) kritiserte at ikke spørsmål knyttet til opplæring av minoritetsspråklige elever ble tatt med som en del av det overordnede arbeidet med loven. ( Ot.prp.36). Den ble ikke behandlet av stortinget. Et av hovedmålene for statlig forvaltning av opplæringssektoren er: ”Lik rett til utdanning og opplæring for alle - uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, bosted, kjønn, alder, funksjonsdyktighet eller etnisk bakgrunn”… sikring av et felles verdi –og kulturgrunnlag i befolkningen…og at utdanningssystemet formidler kunnskaper av høy kvalitet…som bidrar til god utvikling og livskvalitet for den enkelte… (Kap.3.1.3. Ot.prp. nr.36(1996-97),

St.meld.37(1990-91)). Når det gjelder de minoritetsspråklige elevene, viste departementet til St.meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge, fordi man der gikk

nærmere inn på hva slags opplæring man tenkte seg for denne elevgruppen. Spørsmålet knyttet til opplæring for elever fra språklige minoriteter ble således ikke behandlet av opplæringslovutvalget (Kap. 7.4.4, Ot.prp. nr 36). Man omtalte generelle retningslinjer rundt ”opplæring for elevar frå språklege minoritetar”, og pekte på at internasjonale avtaler ikke gav noen spesifikke

retningslinjer for opplæring av språklige minoriteter. Man fastslo at prinsippet om opplæring i samsvar med elevens forutsetninger, også skulle gjelde for elever fra språklige minoriteter.

Utvalget mente også at denne elevgruppens interesser best ble ivaretatt gjennom felles,

forpliktende og likelydende regler i alle kommuner.(Noe det senere skulle komme til å bli stillet krav om overfor fra UNESCO i forbindelse med oppfyllelsen av barns rettigheter.) Man viste også til forskrifter om lærerutdanningen (av 8.6.1973, Om lærerutdanningen), hvor det ble fastsatt særlige kompetansekrav for lærerpersonell til undervisning av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Det ble fastslått at forholdene omkring minoritetsspråklige elevers opplæring, og elevenes rettigheter og det offentliges plikter var relativt uklare, i beste fall åpen for mange tolkninger. Man sa likevel at:

”Departementet har vurdert det slik at ei opplæringsordning i tråd med det ovannemnde vil vere i tråd med dei internasjonale pliktene Noreg har, under dette også - Rådsdirektiv 77/486 EØF.”…”

Rådsdirektiv av 25.7.1977 om skolegang for barn av vandrerarbeider (77/486/EØF) har som formål å bedre vilkårene for arbeidstakernes frie bevegelse, gjennom integrering av

arbeidstakernes barn i vertsstatens skolemiljø og utdanningssystem”(NOU 1995:18,Ny lovgivning om opplæring.) ( Også sitert i NOU 1995:12, Ot. Prp.36(1996-97), St.meld.25(1998-99)).

2.1.3 St. meld. nr. 25 (1998-99) Om morsmålsopplæring i grunnskolen