Styrker og svakheter med Prosjektevalueringen

Ved å be informantene ta stilling til forskjellige utsagn, i skriftlig form, er det selv-følgelig mulig at utsagnene oppfattes ulikt av de forskjellige deltakerne. Dette kan potensielt føre til tap av informasjon, eller noe påvirkede resultater. Det samme kan sies om forskjeller i hvordan utsagn oppfattes og forståes mellom den som utvikler evalueringen og dem som deltar. Det er derfor mulig at deltakerne har fått en annen forståelse av enkelt utsagn, og dermed avgitt svar basert på et annet grunnlag en det som intensjonen. Generelt er utsagnene forsøkt utviklet slik at de skal være så

enkle å forstå som mulig, slik at slike situasjoner unngås der det er mulig.

Da hele evalueringen foregår anonymt, var det ikke mulig å spore noen av svarene.

Det kan tenkes, at enkelte kommentarer kunne vært bedre forklart og diskutert rundt, dersom det var mulighet til å spore svar. Likevel ble dette funnet lite hensiktsmessig, da det er en fare for at deltakerne unngår å komme med ærlige og oppriktige meninger og kommentarer, dersom det er en mulighet for å bli konfrontert med disse i ettertid.

6 Empiri

Resultater fra gjennomførte intervjuer og prosjektevaluering presenteres i dette ka-pittelet. Hovedsakelig kan resultatene plasseres i to overordnede kategorier for inter-vjuresultater; Prosjektgjennomføring og Risikoidentifisering. Prosjektgjennomføring tar for seg hvordan intervjuobjektene ser på GEHCLI’s arbeidsflyt, struktur, organi-sering og andre faktorer som kan relateres til prosjektgjennomføring. Den andre kategorien går på risikoidentifisering ved prosjektgjennomføring. Her belyses flere forskjellige emner, metoder og tanker rundt identifiseringer. Til slutt oppsummeres prosjektevalueringen som ble gjennomført for et prosjekt på anlegget til GEHCLI. Det blir gjennomgått utsagn som kan trekkes frem spesielt interessante mht. prosjektet.

Det må nevnes at alle informanter og evalueringsdeltakere er knyttet til prosjekt-gjennomføring på en eller annen måte, men har ulike arbeidsoppgaver relatert til gjennomføringen i sitt daglige arbeid.

Resultatene som presenteres oppsummerer det som kom frem av intervjuene. Det er gjort enkelte tilpasninger for å kategorisere resultatene, samt for å skape en bedre sammenheng i stoffet. Likevel legges det stor vekt på at informantene skal kunne kjenne seg igjen i det som blir presentert, uten at noe er tatt ut av kontekst. Det brukes noen steder direkte tale for å gjengi ordrett det informantene har sagt uten kildehenvisning, dette for å ivareta informantenes anonymitet.

Resultatene fra prosjektevalueringen oppsummeres i en rapportform, hentet fra den rapporten som ble levert og presentert for GEHCLI.

Tab. 6.1: Tabellen viser antall informanter med deres ansvarsområde/tilhørighet på GEHCLI’s anlegg

6.1 Resultater fra intervjuer

Erfaringer fra intervjuer, innblikk i prosjektmanualer og templater er benyttet til å definere kategoriene under:

• Arbeidsflyt, struktur og organisering

• Risikofaktorer og risikoanalyser

• Reduserende tiltak

• Optimaliserende tiltak

• Kommunikasjon, overvåking og kontroll

• Verktøy og rapportering

• Rutiner og erfaringer

• Tid, kost og kvalitets oppfatning

• Forslag til forbedringer/endringer

Det viser seg at disse kategoriene i stor grad påvirker risikoidentifisering og prosjekt-gjennomføringen. Det er også mulig at disse i noen grad er forbundet på en slik måte at de lider under hverandres mangler. Med dette menes det at en mangelfull prosedyre eller arbeidsmetodikk, kan være med å senke kvaliteten på noen av de andre prosedyrene, selv om disse i utgangspunktet var gode. Et eksempel her er risikoanalyse som utføres etter en fast sjekkliste. Dersom det tidligere arbeidet er mangelfullt utført i forkant av risikoanalysen, vil en ikke ha den nødvendige kunn-skapen som kan være nødvendig for å bruke sjekklisten på en best mulig måte. På denne måten lider kvaliteten på risikoanalysen, under en mangelfull prosedyre eller arbeid.

Intervjuobjektene ble bedt om å rangere de overnevnte kategoriene, etter hva de mente var den mest kritiske faktoren å gjøre noe med for å bedre prosjektgjennom-føring og risikohåndtering. Faktorene skulle rangeres på en skala fra én til åtte, hvor åtte er ansett som mest kritisk. Det var også mulig å komme med kommentarer til rangeringen som ble gitt. Under er det beregnet en gjennomsnittlig verdi for hver enkelt faktor, basert på hva informantene svarte. Det er også gjengitt kommentarer for bedre å underbygge verdiene.

Fig. 6.1:Resultater fra intervjurunder viser faktorer som påvirker prosjektgjennomføring og risikohåndtering, rangert etter kritikalitet Resultatene fra rangeringen, viser gjennomsnittlige verdier for hver enkelt faktor som er svært like. Dette skyldes i stor grad at intervjuobjektene er forskjellige og følgelig har ulik oppfatning av hva som er mest kritisk. Det er nærliggende å anta at hver enkeltes erfaringer og kompetanse med de forskjellige faktorene i sitt daglige arbeid vil spille inn når de rangerer. Likevel skiller noen faktorer seg ut som mer kritiske enn de andre.

Verktøy og rapportering er den faktoren som scorer høyest, og dermed anses som mest kritisk av intervjuobjektene. Deretter følgerArbeidsflyt, struktur og organisering, etterfulgt av Tid-, kost- og kvalitetsoppfatning. Kommentarer fra rangeringen kan bidra til å forklare hvorfor akkurat disse tre faktorene scorer høyt.

«Mener de tre med høyest score vil føre til forbedringer på de andre. Dersom dette kommer på plass, vil automatisk de andre bli bedre og få mer fokus»

En informant kommenterer også at det tillates unntak fra prosedyrer og mener at fokus på rapporteringer bør skjerpes inn for å bedre helheten på prosjektgjennom-føringen.

«Svakhet at det tillates unntak fra prosedyrer i f. eks. rapportering til styrings-komitéen. Prosedyrer er bra, men fordi unntak tillates blir ikke gjennomføringen så god som den kunne blitt. Mer fokus på hva som kreves av rapportering vil øke fokuset på dette og bedre helheten»

Når det gjelder tid-, kost- og kvalitetsoppfatning, vil dette naturligvis variere avhengig av hvem en spør og hvilken bakgrunn og situasjon de er i. Dette blir også tydelig i intervjuer. En informant kommenterer at om kvaliteten på sluttproduktet skal bli god, kreves det god og nøye planlegging.

«Gode estimater gjør jobben, planlegging er derfor svært viktig»

Oppsummert virker det som intervjuobjektene mener det mest kritiske er å øke opp kompetanse og kjennskap til verktøy, skjerpe inn på rapporteringer for å øke fokuset på rutiner og arbeidsmetodikker, samt utvikle gode estimater og være nøyaktig i planleggingen av prosjekter. Dette vil totalt sett føre til forbedringer på andre faktorer i prosjektgjennomføringen. Under følger mer detaljerte resultater for hver enkelt faktor som ble diskutert med informantene.