Studiens kvalitet

34 studien (Grønmo, 2016), og sånn var det også for oss. Vi gjennomførte piloteringen med tanke på å kun intervjue skoleeiere. I etterkant konkluderte vi med at det ville være nyttig å også intervjue skoleledere, både for å sikre tilstrekkelig datainnhenting, og for å få flere perspektiv. Slik kunne vi danne oss et mest mulig helhetlig og korrekt bilde av situasjonen.

Vi satte som krav for utvalget at kommunen har hatt en eksisterende organisering i mer enn ett år, altså at de ikke skulle være sammenslått fra 01.01.2020. Dette fordi vi opplevde i piloteringen at skoleeier hadde brukt svært mye tid på kommunesammenslåing det skoleåret, og vi fikk ikke den informasjonen vi ønsket knyttet til en normalsituasjon. Vi valgte

kommuner med stor geografisk avstand, plassert i to fylker, for å oppnå et heterogent utvalg i den forstand at ikke skoleeierne samarbeider tett. Vi har unngått små kommuner, for å lettere å sikre anonymitet. Kommunene skulle være mellomstore, noe vi valgte å definere som en populasjon på mellom 20-30 000 mennesker. De har 10-20 grunnskoler med rundt 3-4 000 elever, og ett sted mellom 300 og 400 lærere. Vi valgte å intervjue en rektor fra barneskole og en rektor fra ungdomsskole fra hver kommune. Dette ble ikke gjort for å poengtere eventuelle likheter eller forskjeller, men for å sikre at vi fikk med hele spennet i grunnskolen. Det er forskjeller mellom skoleslagene, og kanskje trenger de ulik støtte. Kjønn hadde ingen

betydning for utvalget, og vi velger derfor å vise til informantene som «hen» i analysekapitlet.

35 at dataene vi har samlet inn representerer faktiske forhold i de kommunene vi har hentet data fra. Dette har vi dokumentert og beskrevet i kapittel 4.4.3 om transkribering. Så langt som mulig har vi forsøkt å bruke presise begreper og formulere oss utvetydig. Vi har vektlagt begreper fra gjeldende styringsdokumenter, i særlig grad Overordnet del fra Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Vi har også gjennom våre beskrivelser av prosessen hatt som mål å gjøre undersøkelsen så transparent som mulig for leseren.

En styrke for denne studien er at vi er tre forskere. Da har vi kunnet påse at datainnhentingen har vært så lik som mulig under alle intervjuene. Cohen et al. (2018) hevder at godt

strukturerte intervjuer gjør at informantene får et likt utgangspunkt for å svare, noe som hever relabiliteten. Som beskrevet har vi brukt et semistrukturert intervju, og vi opplevde i de fleste tilfeller at det var lett å følge intervjuguiden. Det å være tre personer har også gjort

transkriberingsprosessen mer pålitelig. En av oss har transkribert intervjuet med sitt lydopptak, mens de to andre har brukt sine lydopptak til å kontrollere opplysningene. På denne måten har vi sikret at hvert intervju minimum har blitt sjekket to ganger. I arbeidet med transkribering, meningsfortetting og koding jobbet vi både sammen og hver for oss. Vi sørget for å bytte roller underveis, slik at intervjuene ble håndtert av alle tre. Etter hver prosess diskuterte vi innhold og drøftet mulige konsekvenser av valg. Dermed ble vi alle tre godt kjent med alt datamaterialet. Vi har fulgt et slikt fordelings- og rulleringsprinsipp for alt arbeid med studien.

Reliabiliteten kan bli satt på prøve under analyse- og drøftingsarbeidet. Vi opplevde at det å kode kunne være en vanskelig øvelse. Vi måtte tolke hva den egentlige meningen var, og om dette hørte til den ene eller andre koden. Dette er en risiko Cohen et al. (2018) også gjør oppmerksom på. For eksempel gjorde dette seg gjeldende i informantenes betraktninger om mål for satsingsområder. Her må vi kunne regne med at spørsmålsstillingen påvirket svarene.

Det var ikke alltid like eksplisitt om vi mente kommunens mål, eller skolens mål for satsingsområdene. Dette har vi derfor tatt høyde for i drøftingen.

Vi vet ikke hvordan bruken av videokommunikasjon påvirket deltakerne. Vanligvis ville vi sett mer av kroppsspråket, og kanskje fått en mer personlig tilnærming. Et metodologisk problem i denne sammenhengen kalles reaktivitet. Det handler om hvorvidt adferden til informanten er som vanlig, eller om den er preget av situasjonen (Grønmo, 2016; Maxwell, 2013). Dette vet vi lite om, men etter at koronapandemien stengte ned Norge, ble både informanter og forskere nødt til å ta digitale verktøy i bruk for all kommunikasjon. Dette gjorde at informanter og forskere i vårt tilfelle fikk to uker på å gjøre seg kjent med blant

36 annet Zoom. Med bruken av digitale verktøy kan vi tenke at maktforholdet ble mindre

skjevt, siden informanten ikke måtte forholde seg til tre ukjente i samme rom.

4.6.2. Validitet

Grønmo (2016) uttrykker at validitet handler om gyldigheten datamaterialet har for problem-stillingen. Videre sier han at høy reliabilitet er en forutsetning for høy validitet. Det vil si at «et datamateriale kan ikke være gyldig eller relevant for problemstillingene dersom materialet ikke er pålitelig» (Grønmo, 2016 s. 242). Validiteten har vi i hovedsak forsøkt å ivareta gjennom svært mange gjennomganger av undersøkelsesopplegget. Vi har også gjentatte ganger, fra pilotprosjektet og frem til i dag, diskutert problemstilling i forhold til teori og analysemateriale både i gruppa og sammen med veileder.

Gjennomføring av intervjuene har selvfølgelig mye å si for validiteten. Grønmo (2016) kaller dette kompetansevaliditet, og refererer til forskernes erfaringer, kvalifikasjoner og

forutsetninger for innsamling av datamateriale på aktuelt felt. Vi har alle lang erfaring fra skolefeltet, og hadde i forkant lest mye teori om emnet samt gjort oss kjent med flere undersøkelser andre har gjort med lignende emner og datainnhenting. Likevel skal vi være ydmyke for at vi ikke har noen erfaring med slike typer intervjuer, og derfor kan ha gått glipp av eventuell viktig informasjon både i intervjusituasjonen og i arbeidet med analyse og drøfting. Vi valgte å bruke personen som har erfaring som både lærer, skoleleder og skoleeier som intervjuer, for å sikre lik ramme for informantene når det gjaldt begrepsbruk og

-oppfatning. Ved intervjuer er det alltid slik at forskerens refleksivitet eller bias spiller en rolle. (Maxwell, 2013; Grønmo, 2016) Vi har vært påpasselige med å vurdere mulig påvirkning nøye gjennom hele forskningsprosessen. Alle tre har både positive og negative erfaringer når det gjelder forholdet mellom skoleleder- og skoleeiernivå, og vi har derfor fokusert på ikke å være forutinntatt i vårt arbeid med studiet. Som nevnt i kapittel 4.2.4, har vi gjennom øvelser og samtaler prøvd å få våre egne erfaringer frem i lyset, slik at vi kan bli bevisst vår forforståelse. I tillegg kan det være en fordel at vi er tre, både fordi vi har tre ulike erfaringer og fordi vi kan være kritisk på vakt for de andre sine mulige påvirkninger.

Med tanke på utvalg av enheter hadde vi ingen eksplisitt kjennskap på forhånd til de valgte kommunene og skolene. Det betyr at vi var uvitende om hvilke funn vi eventuelt kunne komme til å få. Vi tenkte at dette ville gjøre oppgaven mer åpen, samtidig som vi risikerte å ikke få tilstrekkelig svar på problemstillingen (Grønmo, 2016). Vi valgte likevel å gjøre det på denne måten fordi vi ønsket å få et øyeblikksbilde av hvordan kommuner i Norge driver

37 skoleutvikling ved inngangen til en ny læreplanperiode. Problemstillingen vår tar utgangs-punkt i styringsdokumenter, og dermed er allmenngyldig for alle skoleeiere i Norge. For å øke tilfang av data utvidet vi utvalget fra to til tre kommuner.