Planer for arbeid med utviklingsområder

På spørsmål om strategiske planer for de valgte utviklingsområdene svarer skoleeier A1:

Det er en plan som er veldig… vi fikk tilbakemelding etterpå:”Oj, dette var veldig håndfast”.[…] Det er ikke mange store ord med mange innledninger. Vi har bare rett og slett plan. Det er de fire områdene, og under hvert av dem, f.eks sånn som

fagfornyelse, så er det delt opp i f.eks. dybdelæring. Hva er kjennetegn på dybde-læring, hva ser vi når vi ser dybdelæring. […] Helt sånn konkrete kjennetegn. (A1) Hen forteller at dette er en nylig utarbeidet strategiplan som er ment å vare ut 2022. Den er ikke politisk forankret, da tanken er å justere den etter en mer overordnet plan for oppvekst som er under utvikling. Denne er tenkt mer langsiktig, kanskje til 2027. Videre forteller hen at skolene om våren sender inn utviklingsplaner for neste skoleår. Rektor A2 svarer dette:

For disse fire områdene ble jo egentlig satt ned uten av det var noen plan rundt det.

Det har på en måte bare vært de fire områdene, så hele planen for hvordan vi skal jobbe med det er ikke skriftliggjort på noen måte, den er jo bare jobba ut i praksis, det vi gjør sammen som skoleledere, med skolekontoret. Mens nå lages det jo en skriftlig plan som i mye større grad vil forplikte oss og gi oss mulighet til å styre, da, innenfor det som planen setter. (A2)

44 Når det gjelder egen skole forteller hen at de har en lokal utviklingsplan, som de har evaluert og justert årlig så lenge hen har vært rektor. Hen opplyser videre at det fra i år er bestemt at alle skolene i kommunen skal lage utviklingsplaner. Rektor A3 forteller om skolens planer for sine egne utviklingsområder.

I kommune B forteller skoleeier at de følger fireårsperioder knyttet til kommunestyre-periodene, og at de derfor har en kvalitetsplan som gjelder for fire år. Når vi stiller spørsmål om hvor ofte kvalitetsplanen revideres svarer skoleeier:

Det spørs jo hvordan man definerer det, fordi at selve planen står jo ved lag med de satsingsområdene, men vi utarbeider årlig tiltaksplaner knyttet til kvalitetsplanen, så alle typer… hva skal en si, da… kompetanseheving til ansatte, for eksempel, hva vi skal ha av workshops, av samlinger… Påfyll, det lager vi årlige planer på. (B1) Hen legger til at den neste fireårsplanen vil bli felles med barnehagene, og at det er naturlig å holde fast ved de samme to utviklingsområdene en stund til. Rektor B2 og B3 forteller både om den kommunale kvalitetsplanen og om sine lokale planer.

Skoleeier i kommune C forteller at de har prosjektplaner som er utviklet i samarbeid med UH og andre kommuner. De har en prosjektleder og en koordinator for arbeidet, men det er skole-eierne som utformer strategien. C1 legger til dette:

Det har vært veldig fokus på at kommunalsjefen, eller skoleeier, skal sitte i førersetet her, og så skal kompetansehevinga gå fra dem til skolelederne, som så skal drive dette her ut på egen skole. (C1)

Videre forteller hen at skolene får et oppdragsbrev fra kommunalsjefen hver vår. Ut fra det skal de utforme sin egen handlingsplan for neste skoleår.

Da har de fått det oppdraget og målsettinger for det, og så må de levere tilbake igjen hvordan de har tenkt å jobbe med det utover neste år. Der ligger all den støtten fra oss også, hvis det er noen felles samlinger, felles kompetansehevinger, så ligger det inne der som i et årshjul. (C1)

C3 sier følgende om oppdragsbrevet og egen planlegging:

Det kan være litt krevende, så det er mye av det jeg ikke sier til lærerne, for å si det sånn. Da blir man bare dødsfrustrert. Og jeg kan innrømme at jeg blir litt frustrert, at

45 det står punktvis, så jeg må prøve å lage en helhetlig plan, internt for oss i

skoleledergruppa. (C3)

Alle informantene forteller at utviklingsområdet startet opp for tre år siden og at det skal evalueres med ny undersøkelse og analyse neste år. Utover dette nevner ikke skoleeier noe tidsperspektiv. C2 beskriver et tre- til fem års perspektiv på skolens andre utviklingsprosjekt.

Både skoleeiere og skoleledere får spørsmål om hvordan de kommuniserer ut til alle

involverte parter hva utviklingsområdene for kommunen og skolene er. I kommune A svarer skoleeier at de forsøker både å kommunisere ut direkte selv, og å kvalitetssikre at skolene gjør det. Hen sier at de bruker hjemmesidene. Skoleeier i kommune B forteller at de sørger for å holde politisk nivå godt oppdatert. Ellers er det bruk av hjemmesiden, men det meste av kommunikasjonen til foreldre går gjennom skolene. Skoleeier C1 forteller at de informerer hovedutvalg, og at øvrig ansvar ligger på skolelederne.

Rektorene viser i noe ulik grad til foreldremøter, FAU, SU¹¹ og elevråd. En av dem legger til at det er litt vanskelig noen ganger å få foreldre til å lese publiserte ting. C3 forteller at hen planlegger et ekstra skriv til foreldre til høsten for å fortelle om skolens satsingsområder.

Det er jo rett og slett det at nå har vi jobba en del internt med det på skolen, og nå skal det ut og bli synlig for elevene og for foreldrene hvordan vi skal jobbe.

I etterkant av intervjuene har vi undersøkt kommunenes og skolenes offentlige hjemmesider. I kommune A ble siden for kvalitetsplan sist oppdatert for tre år siden, og inneholder gamle planer. Skolenes hjemmesider har ingen beskrivelser av visjon, mål eller utviklingsarbeid. I kommune B ligger gjeldende kvalitetsplan på kommunens hjemmeside. I planen finner man blant annet visjon og mål. På skolenes hjemmesider presenteres visjon og utviklingsområder tydelig. Der er ingen beskrivelser av mål for eller arbeid med disse utviklingsområdene. På kommune C sin hjemmeside ligger kvalitetsplanen fra forrige satsingsområde. Skolenes hjemmesider peker tilbake til kommunens plansider. En av skolene har presentert en felles visjon for skolene fra forrige satsingsområde.

11Samarbeidsutvalg

46