Organisering og innhold i profesjonsfellesskap

I kommune A forteller skoleeier at de har rektormøter en gang i måneden, og at rektorer og inspektører møtes i skoleledermøter cirka hver sjette uke. Møtene varer vanligvis en halv dag.

Etter skoleeiers innledning legges det opp til delings- og medskapingsprosesser. Deltakerne jobber sammen i skolegrupper eller i grupper på tvers, avhengig av innholdet. Skoleeier følger et eget årshjul for disse møtene. Før møtene legges detaljert program ut til skolelederne på en digital plattform, inkludert presentasjoner, gruppeprosesser og metoder slik at det skal kunne gjenbrukes. Skoleeier sier at det gis forarbeid til deltakerne både i rektormøtene og

skoleledermøtene, for eksempel i form av en drøfting i leder- eller personalgruppa.

Rektor A2 beskriver form og innhold på samme måte som A1, og legger til at hen synes samskriving har vært et veldig nyttig verktøy det siste året. Hen opplever at skoleeier prøver å få til variert metodikk, og hen liker også at rektorene utfordres til å presentere ulike temaer.

Årshjulet med oversikt over temaer kommenterer hen slik:

Der har vi nok ikke veldig stor påvirkning, eller jeg tror egentlig kanskje at vi kunne ha påvirkning, men at gruppa som helhet ikke ønsker, og ser at vi har tid til, å kunne gå inn og detaljstyre det eller sette agenda, men at man tenker at det klarer skoleeier,

48 og skoleeier kjenner oss så godt, og vet hva vi har behov for, at man har en tillit til at de temaene som blir satt opp er i tråd med det vi har behov for å diskutere. Og de treffer ganske godt. (A2)

Rektor A3 sier dette om skoleledermøtene:

Etter innspill fra oss i rektorgruppa, så har jo skoleeier også tatt med seg at de skal ha flere møter hvor alle skolelederne er med for nettopp å drive med erfaringsutveksling og jobbe med de aktuelle temaene som er for tida, blant annet med dette med

fagfornyelsen og hvordan man skal angripe det og overordna del. […] Noen ganger føler jeg vel at møtene er litt for mye informasjon, men de gangene det er fokus på utviklingsarbeid, føler jeg at det er veldig nyttig. Og ikke minst deling mellom skolene, da føler jeg det er kjempenyttig. […] Jeg opplever at våre møter med skoleeier har mest fokus på hva som er kommunens satsingsområder. (A3)

Skoleeier B1 beskriver månedlige møter der rektor deltar hele dagen, mens avdelingsleder er med halve dagen. Plangrupper og plasstillitsvalgte deltar ved behov. På spørsmål om hvordan hen opplever skoleeiers rolle i forhold til det som står i Overordnet del om skoleutvikling og profesjonsfellesskap påpeker hen at det er et stort ansvar.

Jeg tror det er utrolig viktig at skoleeier er tett på i forhold til å utvikle det. Det er ikke enkelt, selv om man på sett og vis har en oppskrift. Vi prøver i hvert fall… når vi har møter så er det lærende møter der lederne kommer forberedt, for å dele sin kunnskap med å diskutere pedagogisk utvikling og videreutvikling. Så jeg tenker at den rollen er veldig viktig for at det ikke bare skal være en, hva skal jeg si da, en kontrollrolle, men det skal være en rolle som er med og utvikler skolene våre. (B1)

Videre forklarer hen at skoleledermøtene består av skoleeiers innledning, noe faglig påfyll og tid til drøfting og refleksjon. Hen tror at skolelederne opplever diskusjon på tvers av skolene om relevante problemstillinger som mest nyttig. Når det gjelder innholdet sier hen:

Ja, det bestemmes egentlig via den utviklingsgruppa, at rektorene selv spiller inn hva som er behovet, men vi prøver å være veldig gjerrige på å holde oss til de

utviklingsområdene som vi har. Ikke komme på sidelinja av det. Så det er også veldig styrende. Jeg tenker det er veldig viktig med den dialogen med den enkelte skole knyttet til det behovet der ute. (B1)

49 Rektorene B2 og B3 beskriver de månedlige skoleledermøtene på samme måte som skoleeier.

B3 sier at det oppleves mer nyttig nå fordi mye av informasjonen går via e-post i stedet for å gis i møtene. Hen forteller at de jobber med læringsprosesser i profesjonsfellesskapet.

I kommune C består skoleledernes profesjonsfellesskap av rektorer, avdelingsledere eller inspektører og tillitsvalgt. Disse møtes en gang i måneden. I tillegg har skoleeier månedlige rektormøter. C1 forteller at de har begynt å dele rektormøtene i to, med driftssaker og

pedagogisk drøfting hver for seg. Hen sier at de har vært dårlige på å ta med flere i skoleleder-møter og rektorskoleleder-møter, men at de prøver å finne en løsning fordi rektorer ønsker det. I tillegg forklarer hen dette:

Vi kjører jo lite kompetanseheving rett ut mot lærerne, men vi gjør det på

skoleledergrupper, og da er det satt som krav at plasstillitsvalgt skal være med. Alltid.

Det er blitt nevnt som en suksessfaktor at de er med, det handler litt om hvordan de omtaler det ut til sine medlemmer. (C1)

Videre uttaler hen seg slik om skoleeiers ansvar:

Vi er veldig opptatt av at hvis vi får inn noen eksterne her, så skal det ikke gå rett fra dem til skolelederne, men vi skal være med å drive det. Akkurat på samme måte som de gjør med oss må vi drifte dette her ut mot skolelederne sjøl. Og det tenker jeg handler litt om vår faglighet og legitimitet i forhold til å være noen som er med i utviklinga, og ikke bare rigger. Det er så lett å bare gjøre det. Bare organisere. (C1) Begge rektorene i kommune C uttrykker at de er på vei mot å få til et godt profesjons-fellesskap, og at det har blitt mindre informasjon og mer modellering i møter.

Også har jeg veldig tro på det med modellering, at det å informere og det å være i en aktiv prosess er to forskjellige ting, og det å eksponere oss som skoleledere for de prosessene som vi også skal ha sammen med lærere, og som også lærere skal ha sammen med elever, det tenker jeg er viktig at skoleeier gjør for oss. (C2)

Jeg har vært med i de rektormøtene siden... 2000. Ja, da var det jo helt forferdelig - da klokka var halv fire, da satt noen med hatten på fanget, og veska, og var klar til å gå, ikke sant. Så... Nei. Det er ikke sånn lenger. Det er moro å være der! Men da må man prøve å bidra til at alle blir med, da. (C3)

Samtidig forteller skoleeier:

50 Vi har det inn under huden, dette med lærende møter, og så avviker praksis mange ganger fordi vi sklir ut og kommer på noe annet som er viktig. (C1)

Rektorene sier at det forventes at de skal være forberedt til møtene, og at de noen ganger får forberedelsesoppgaver. C1 forteller at forarbeidet kan være å lese noe, eller se film.