ANALYSE AV SCENARIER
4 Store ulykker
Store ulykker er en fellesbetegnelse for hendelser utløst av systemsvikt i tekniske anlegg eller innretninger. Systemsvikt omfatter både menneskelig svikt, teknisk svikt og organisatorisk svikt. Storulykker er ofte forstått som hendelser der ett eller flere kriterier er involvert: mange skadde/omkomne, store materielle ødeleggelser, store miljø/naturskader. 30
Innenfor temabolken store ulykker er scenariene; «Skipsulykke ved Skjervøy kommune»,
«Brann i tankanlegg» og «Atomulykke» analysert i denne fylkesROSen.
Skipsulykke og akutt forurensning
Skipsulykke er ulykke med et skip med eller uten personskade. Skipstrafikken i og utenfor Troms og Finnmark består av fiskefartøyer, tankskip, passasjerskip, tørrlast og andre skip.
Hurtigruta går daglig. Cruise-trafikk er stor i perioder av året. Dessuten forventes skipstrafikken i Arktis å øke, noe som betyr økt skipstrafikk forbi Troms og Finnmark.31
Brann i tankanlegg
I Troms og Finnmark er det fem store tankanlegg som håndterer lossing fra båt og lagring av drivstoff. Med utgangspunkt i teknisk svikt eller menneskelig svikt kan det oppstå uhell og brann som beskrevet i analysen.
Atomulykke
Med atomulykker mener vi skadelige utslipp av radioaktivitet med konsekvenser for mennesker, miljø og andre interesser. Vi kan komme i kontakt med radioaktive stoffer ved berøring, gjennom mat og drikke som er forurenset eller ved bestråling. Atomulykker kan inntreffe ved de fleste typer atomanlegg; kjernekraftverk, anlegg for produksjon og behandling av reaktorbrensel (gjenvinningsanlegg) eller annet spaltbart materiale, og anlegg for lagring av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. I tillegg kan alvorlige ulykker oppstå ved transport av reaktorbrensel19 eller hendelser som rammer reaktorrevne fartøyer32. Hendelser som involverer kjernevåpen utgjør også en potensiell fare. Det erogså en økt fare for at radioaktivt material brukes i terroraksjoner rundt om i verden.
30 Rapport fra SINTEF (2003): Storulykker i Norge 1970-2001
31 Artikkel i Folkebladet 17.2.2018 av fagdirektør Winther fra Norsk Polarinstitutt: «Skipstrafikk i Aktis og transitt nord for Russland. Den nordlige sjøruten er høyst levende» Lenke:
https://www.folkebladet.no/meninger/ordetfritt/2018/02/17/Den-nordlige-sj%C3%B8ruten-er-h%C3%B8yst-levende-16112971.ece
32 StrålevernRapport 2018:10 Endringer i trusselbildet. Trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap
Skipsulykke ved Skjervøy kommune
Scenariet er hentet fra NRB 2014, men flyttet fra Vestlandskysten til kystområdet utenfor Arnøya i Skjervøy kommune.
Bilde 1: Kartutsnitt over Skjervøy kommune og en større del av Troms
Hendelsen tar utgangspunkt i en kollisjon mellom en oljetanker og et cruiseskip. Det er havtåke i området, noe som fører til dårlig sikt. Den fullastede oljetankeren er lastet med 115000 tonn råolje og 2300 tonn bunkersolje. Det er et mannskap på 22 personer om bord på oljetankeren, mens det er 2350 personer om bord på cruiseskipet, inkludert passasjerer og mannskap. Som følge av teknisk svikt, mister cruiseskipet manøvreringsevnen, og med en fart på 12 knop kolliderer det med den fullastede tankeren. I løpet av 45 minutter brekker tankskipet i to, noe som straks medfører et stort utslipp. I løpet av det påfølgende døgnet lekker til sammen 100000 tonn råolje ut.
Ved skipsulykker, uansett størrelse, vil alle involverte parter arbeide ut fra en prioritering hvor liv og helse er første prioritet, miljø er nr. to og materielle verdier prioriteres som nr.
tre. Hovedredningssentralen (HRS) vil fokusere på å evakuere fra båtene. Deretter tar Kystverket over ansvaret for ulykkesstedet for å håndtere forurensningen. Her må det organiseres et samarbeid mellom Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i de nærmeste kommunene og Kystverket, pluss frivillige organisasjoner.
Lokalt opprettes det evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i kommunene der passasjerer og mannskap fra cruisebåt og tankskip kommer i land. Situasjonen krever interkommunalt samarbeid som følge av mange evakuerte fra skipene. Samarbeid mellom lokal redningssentral (LRS), kommunen, flere statlige aktører og frivillige må organiseres.
Fylkesmannen kobles inn på grunn av størrelsen på hendelsen og kontakter hele eller deler av Fylkesberedskapsrådet for blant annet å skape enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes fra regionalt nivå. Dette i samarbeid med LRS.
Oljeutslippet rammer sjøfugl i området og vil føre til katastrofale tall for tapt fugl. Marine pattedyr vil også gå tapt i dette området og fiskeoppdrettsanlegg i nærheten vil få vanskeligheter eller måtte gjennomføre nedslakting. Om oljen driver i land, vil det få følger også for dyrelivet på land. Oppryddingsarbeidet vil være svært ressurskrevende. Fiskeri, turisme og rekreasjonsområder kan ødelegges for lang tid.
Konsekvensene av skipsulykker er avhengig av værforhold, årstid og hvor ulykken skjer.
Kystlinjen er lang, og det kan ta tid å nå fram med redningsressurser i et tilstrekkelig antall.
Sannsynlighet:
Lav, 2, sannsynlighet. En gang mellom hvert 100 - 400. år.
Konsekvens:
Liv og helse: Svært store, E, konsekvenser. Mer enn 10 døde/alvorlige skadde.
Natur og miljø: Langvarig (mer enn 25 år). Sjøfugl i store mengder vil dø. I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet.
Følgehendelser:
• Brann i cruiseskip.
• Overflatebrann rundt tanker og cruiseskip.
• Lekkasje av 100.000 tonn råolje det første døgnet etter kollisjonen.
• Brann på skip nært land kan føre til utslipp av farlig røyk over bebyggelse
• Brann på skip nær industri eller storulykkevirksomheter kan øke risikoen for nye hendelser.
• Helsetjenestene overbelastes.
Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• HRS: Søk og redning
• Kystverket: Havarist og akutt forurensning Forslag til tiltak:
a) Se plan for nødhavner.
b) At farleder er merket og godt sikret.
c) Sikre gode varslingsrutiner for å hindre dobbelbooking av ressurser.
d) Sette opp en generisk prinsippskisse for etablering av nød-hall til mottak og registrering av evakuerte.
e) Overvåking av skip i norsk farvann og kommunikasjon mellom sjøtrafikksentalen og kommuner ved hendelser. Tidlig varsling fra LRS til kommunene og Fylkesmannen.
f) Sikre gode varslingsrutiner mellom LRS, helseforetaket UNN, Finnmarkssykehuset og kommuner under hendelsen.
g) Beredskapsplaner for liv og helse.
h) Beredskapsplaner for akutt forurensning.
i) Delta på/organisere øvelser spesielt om å håndtere store mengder evakuerte, informasjon og media.
j) Felles øvelser for etater med ansvar i hendelsen med tanke på kommunikasjon og informasjonsflyt.
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Kystkommuner bør ha eget tiltakskort for skipskollisjon i beredskapsplanen.
• Mottak av mange mennesker, både fra båter som er direkte rammet av ulykken, men også redningsmannskaper, media og pårørende.
• Etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter (EPS).
• Iverksetting av IUA.
• Etablering og drift av presse og mediesenter.
Nyttige lenker:
• Kystverket, 2015, «Beredskapsanalyse. Verstefallshendelser akutt forurensning vurderinger og anbefalinger»
Brann i tankanlegg
Scenariet er hentet fra NRB 2014. Analysen er hovedsakelig basert på to tankanlegg i Troms spesielt, disse er Gangsås i Harstad og Skjelnan i Tromsø. Hendelsen er nedskalert, men ikke spesifisert til et spesielt tankanlegg da konsekvensene kan bli noenlunde lik ved begge anleggene. De nevnte to tankanleggene i Troms er underlagt storulykkeforskriften33 og Seveso II forskrift. Scenariet er overførbart til å gjelde alle tankanlegg i Troms og Finnmark uansett størrelse.
Det oppstår en eksplosjonsartet brann ved lossing av bensin fra tankskip til landtanker.
Brannen utvikler seg raskt på piren der tankskipet er fortøyd. Rask overtenning av tankskipet med til sammen 7.000 m³ diesel og 11000 m³ bensin. Etter 15. minutter tar to landtanker fyr – hver med 20.000 tonn bensin og dette utvikler seg til en eksplosjonsartet brann. Det blir klart at dette er en ukontrollert brann, som utløser full alarm og evakuering av oljeterminalen.
Natur og miljø vil bli akuttpåvirket av hendelsen, men vil ikke få store konsekvenser over tid. Man anser muligheten for kortvarig luftforurensning som stor, som følge av røyk og sot.
Det vil også bli utslipp av olje til sjø som vil sette spor, men skadeomfanget antas å være begrenset både arealmessig og når det gjelder langtidsskader.
Massiv evakuering av området rundt anlegget med stor sikkerhetssone vil være naturlig i frykt for røykforgiftning og spredning av brann.
Vi anser sannsynligheten til å være svært lav, da det er klare regler og sikkerhetsrutiner for håndtering av åpen flamme og selvantennende stoffer i nærheten av slike tanker. NRB har satt sannsynligheten til en gang i løpet av 1000 år nasjonalt.
Sannsynlighet:
Svært lav sannsynlighet, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år.
Konsekvens:
Middels konsekvens, C, opptil tre døde, et fåtall alvorlig skadde og mange mindre personskader. En slik brann kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor.
33 Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)»: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-672
Natur og miljø. Middels konsekvens, C. Miljøskader av stort omfang, med middels alvorlighet, eller skade av lite omfang, men med høy alvorlighet. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år
Følgehendelser:
• Kan oppstå langtidsskader på personell og befolkning som følge av innånding av farlige gasser ved brann.
• Trafikkaos rundt ulykkessted.
• Redusert beredskap for sammenfallende hendelser.
• Mulig stenging av skole, barnehager osv.
Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• Tilsynsmyndighet for storulykkebedrifter er DSB Forslag til tiltak:
a) Pålagt beredskapsplanverk i bedriften skal deles med politi, brann, vertskommune og beboere innenfor sikkerhetssonen
b) Øve beredskapsplanverk i alle etater og nødetater
c) Etablere befolkningsvarsling for bruk også ved brann og fare for røykforgiftning i kommuner og bedrifter hvor dette er en risiko.
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Beredskapsplanlegging – kontakt med storulykkes bedrifter i kommunen for samordning av planverk.
o Befolkningsvarsling
• Arealplanlegging, næringsområder – hensynssoner.
• Registrering av bedrifter med farlig stoff (FAST), DSB.
Nyttige lenker:
• Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer
(storulykkeforskriften)»
• DSB, lokal og regional oversikt over anlegg med farlig stoff
Atomulykke
Regjeringen har skissert seks scenarier for ulike typer atomtrusler. De skal legges til grunn for norsk atomberedskap.
1. Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme over Norge og berøre store eller mindre deler av landet
2. Stort luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge
3. Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning 4. Lokal hendelse som utvikler seg over tid
5. Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder, eller rykte om betydelig marin eller terrestrisk forurensning
6. Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium
På oppdrag for tre departement utreder det nasjonale kriseutvalget for atomberedskap også et scenario for bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium.
I FylkesROS ser vi på to av scenarioene: luftbårne utslipp fra utlandet og lokale hendelser.
Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet Det finnes kjernekraftverk i de fleste land nær Norge. Kjernekraftverk i Nordvest-Russland representerer den største risikoen for spredning av radioaktiv forurensning hos oss – henholdsvis utenfor St. Petersburg og på Kola-halvøya34. Norge har bidratt med midler til vedlikehold og sikringstiltak på disse kjernekraftverkene. Et uhell ved de fire
graffitimodererte reaktorene (samme type som Tsjernobyl) ved Leningrad kjernekraftverk utenfor St. Petersburg kan føre til større utslipp over Finnmark og Troms enn et uhell på Kola.
Det er lettvannsmodererte reaktorer på Kola. Faren for store utslipp som følge av brann i reaktoren er mindre enn ved grafittmodererte reaktorer. To moderne reaktorer ved Leningrad-anlegget skal erstatte gamle reaktorer når levetiden utløper35.
Et luftbåret utslipp med radioaktivt nedfall kan føres over store områder. De meteorologiske forholdene er her avgjørende. Transporttiden for et radioaktivt utslipp kan variere fra noen
34 Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet https://www.dsa.no/temaartikler/90980/kjernekraftverk
35 Store norske leksikon: https://snl.no/Leningrad_-_kjernekraftverk
Kola kjernekraftverk. Foto: DSA
få timer til flere dager. Det er etablert formelle varslingsrutinene internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Jo kortere transporttid, jo kortere tid har man til å varsle.
Kriseutvalget for atomberedskap, der Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er leder og sekretariat, har fullmakt til å iverksette flere konsekvensreduserende tiltak i akuttfasen av hendelsen. De kan for eksempel gi råd om opphold innendørs og inntak av jodtabletter.
Kriseutvalget koordinerer også informasjonsformidlingen i akuttfasen. Befolkning, næringsutøver, myndigheter, media og medlemmer i atomberedskapsorganisasjonen har behov for informasjon/kunnskap om radioaktivitet slik at de kan forstå bedre og ta informerte valg.
Vi viser forøvrig til StrålevernRapport 2018:10 om endringer i trusselbildet på atomberedskapsområdet, der blant annet opprydding i atomavfall som er lagret i Andrejevabukta, 50 kilometer fra norskegrensa, er omtalt.
Det er generelt lav sannsynlighet for atomulykker som har betydelige konsekvenser utenfor et svært begrenset område36. DSA har imidlertid anslått en noe høyere sannsynlighet for alvorlige ulykker ved østeuropeiske kjernekraftverk enn for vestlige. Generelt øker sannsynligheten for atomulykker i takt med antall reaktorer. Flere reaktorer er under bygging. Sannsynligheten øker også med anleggets alder. DSA peker i sin trusselvurdering på at lisenstida på mange gamle atomreaktorer i flere land er forlenget. DSA er bekymret for at gjennomsnittsalder på atomreaktorer følgelig øker32.
Store luftbårne utslipp vil ikke føre til akutte stråleskader i Troms og Finnmark. Det forventes ingen umiddelbare dødsfall, men senskader kan oppstå. Det kan dreie seg om økt risiko for utvikling av kreft, nedsatt forplantningsevne eller genetiske skader. Dette kan ramme veldig mange. Anslagene er usikre – det mangler historiske data for dette (DSB, 2012).
Atomberedskapen i Norge, både sentralt og regionalt er organisert etter Klg.res 23. august 201337.
Sannsynlighet:
Middels sannsynlighet, 3, en gang mellom hvert 50. til 100 år. Dette er en generell vurdering, ikke for ett spesifikt kjernekraftverk.
36 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Atomtrusler. StrålevernRapport 2008:11
37 Statens Strålevern, «Atomberedskap, sentral og regional organisering»:
http://www.nrpa.no/dav/fcd73b161c.pdf
Konsekvens:
Det er de langsiktige konsekvensene av et utslipp som primært dominerer et slikt scenario.
Konsekvensene for miljø er det mest framtredende aspektet her, i verste fall med alvorlige og langvarig skade (mer enn 25 år). Konsekvensene for liv og helse kan imidlertid også være omfattende. Store luftbåret utslipp kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene. Samlet sett vurderes konsekvensene å være store (D).
Følgehendelser mv. presenteres samlet for de to atomscenarioene.
Lokale hendelser uten stedlig tilknytning
Noen atomhendelser kan oppstå uten at de er knyttet til spesielle anlegg eller virksomheter.
Eksempler på slike hendelser er transport av radioaktivt materiale langs kysten, bruk av radioaktivt materiale i terrorøyemed, strålekilder på avveie eller satellitter med radioaktivt materiale som styrter. Reaktordrevne overflatefartøy og ubåter, og ubåter med atomdrevne våpensystemer langs vår kyst eller i norske farvann er også en mulig risiko.
Reaktorene om bord på reaktordrevne fartøy har en effekt på omtrent 10 % av kjernekraftindustriens reaktorer. Ved vindretninger mot norsk territorium, kan et alvorlig reaktorhavari i et fartøy i nærheten av den norske kysten gi betydelige konsekvenser for kystområdene nærmest havaristen. Hvis utslippet til luft lekker ut av havaristen, vil det bli ført med vinden og kan komme inn over kystområdene i løpet av kort tid.
I den grad skip med enten atomavfall eller atomreaktorer langs norskekysten er kjent, overvåkes de av Kystverket gjennom Vardø trafikksentral. Det er stor oppmerksomhet rundt denne typen fartøyer, ifølge Kystverket.
Atomhendelser uten stedlig tilknytning kan få store lokale og regionale konsekvenser der de inntreffer. Avhengig av mengden av radioaktivt materiale som er involvert, kan slike hendelser gi akutte stråleskader for enkeltpersoner i umiddelbar nærhet til strålingskilden, som for eksempel redningsmannskaper eller mannskap på båt. Slike skader opptrer timer eller dager etter bestråling. Det kan også gi andre negative helseeffekter for deler av befolkningen i nærområdet.
I og med at slike hendelser kan skje hvor som helst, vil håndteringen av hendelsen i en tidlig fase være avhengig av lokale ressurser og kompetanse.
Sannsynlighet:
Middels sannsynlighet, 3, en gang mellom hvert 50. til 100 år for at lokale atomhendelser uten stedlig tilknytning kan inntreffe i Troms og Finnmark. Dette vurderes på basis av aktivitetene langs kysten.
Konsekvens:
Det er de kortsiktige konsekvensene av et utslipp som primært dominerer et slikt scenario – primært for liv og helse, sekundært for miljø. Utslipp kan også påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene. Samlet sett vurderes konsekvensene som store (D).
Følgehendelser for de to scenarioene samlet:
• Informasjonsbehovet vil øke som følge av frykt i befolkningen.
• Psykologiske virkninger.
• Seinskader og akutte skader.
• Samfunnsmessig uro og usikkerhet.
• Dersom opphold innendørs anbefales, stopper mange samfunnsfunksjoner opp.
• Folk holder seg innendørs og møter ikke opp til arbeid.
• Forurensning av land- og sjø areal.
• Forurensning av matvarer og drikkevann.
• Nedslakting av dyr, destruering av melk, korn osv.
• Behov for midlertidig evakuering eller permanent flytting av lokalsamfunn.
• Krever store helseressurser over tid 38. Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
• Fylkesmannen i Troms og Finnmark regionalt Forslag til tiltak:
a) Øvelser knyttet til iverksetting av de åtte forhåndsbestemte konsekvensreduserende tiltakene til Kriseutvalget (KU) i DSA.
b) Utvikle og drifte objektplaner med bruk av sivile kaier til mottak av atomdrevende fartøyer, i samarbeid med DSA sin enhet i Tromsø.
c) Kompetansebygging og samordning i nødetatene, ved bruk av DSA sin enhet i Tromsø.
38 Nasjonal ROS-og beredskapsanalyse innen helse, SHdir/Safetec 05
d) Øke nettverksbygging mellom Forsvaret, Universitetssykehuset,
Finnmarkssykehuset, DSA, Politiet, Kystverket, havnevesenet, mattilsynet, Sivilforsvaret, UIT/Norges Arktiske Universitet og Fylkesmannen.
e) Rask tilgjengelighet og rutiner for en faktaorientert næringsmiddelkontroll ved hendelser i Troms og Finnmark.
f) Økt samarbeid og samordning mellom DSA sin enhet i Tromsø, politiet og Fylkesmannen.
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Oppdatere/revidere atomberedskapsplan.
• Øvelser.
• Jodtabletter – først og fremst til barn og kvinner i fertil alder ved hendelse39.
• Avstemme ordinær redningsledelse lokalt ved hendelser.
Nyttige lenker:
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 2013. «StrålevernHefte 31.
Atomberedskap, sentral og regional organisering»
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 2018. «StrålevernRapport 2018:10.
Endringer i trusselbildet»
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 2017. «Kommunal atomberedskap.
Plangrunnlag»
• The Independent Barents Observer. 2019. «Nuclear Reactors In Arctic Russia.
Scenario 2035»
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine hjemmesider. 2016. «Hva kan jeg gjøre for å beskytte med ved en atomhendelse.»
39 Les om de nasjonale beredskapsprinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet39