2 Verneområdene i Rondaneområdet – naturfaglige forhold,
4.7 Turisme, reiseliv og utvikling i randsonen
4.7.1 Status og utfordringer
Turisthyttene i Rondane
DNT Oslo og Omegn eier fire turisthytter i Rondaneområdet: Grimsdalshytta, Rondvassbu Bjørnhollia og Eldåbu. De tre førstnevnte er betjente i perioden fra slutten av juni til september/oktober og i tilknytning til påskeferien. Rondvassbu er betjent i en lengre periode rundt påsken enn de andre to.
Ellers finnes selvbetjeningskvarter på disse tre hyttene. Eldåbu er kun selvbetjent. I til disse hyttene, ligger den selvbetjente hytten Gråhøgdbu rett sør for Rondane nasjonalpark på Venabygdsfjellet. Alle DNTs turisthytter, inkludert selvbetjeningskvarterene, er stengt i kalvingstiden for villrein i perioden 1.
mai - 10. juni. De private turisthyttene Haverdalseter og Dørålseter ligger også sentralt i området, og er betjente rundt påsken og om sommeren. Ved Dørålseter ligger en selvbetjeningsdel på lik linje med turistforeningens.
DNT Oslo og Omegn har statistikk på overnattingstall tilbake til 1975. Først på 1990-tallet var besøket på turistforeningshyttene størst, med ca 25 000 gjestedøgn i 1993. De siste tre årene har DNT rapporterte om lag 18000 gjestedøgn for de fire hyttene i Rondane. Antallet overnattinger har altså gått ned siden toppen som var på 1990-tallet.
Informasjonspunkt ved Bjørnsgardseter i Grimsdalen Foto: Kirstin Fangel
Antall overnattinger på DNT hyttene i Rondane fordelt på år
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000
1975 1985
1991 1993
1995 1997
1999 2001
2003 2005
Eldåbu sommer Eldåbu vinter
Rondvassbu sommer Rondvassbu selvbetjent Rondvassbu vinter Grimsdalshytta sommer Grimsdalshytta selvbetjent Grimsdalshytta vinter Bjørnhollia sommer Bjørnhollia selvbetjent Bjørnhollia vinter
Figur 2. Antall overnattinger på turistforeningens hytter.
Reiselivet i randsonen
Oppland er et stort reiselivsfylke og mange som besøker regionen vil legge turen om Rondane.
Reiselivet er mest utbygget på Gudbrandsdalssiden med Høvringen og Venabygdsfjellet som de to største destinasjonene, med mange reiselivsbedrifter. Antallet sengedøgn for disse destinasjonene utgjør over 300 000 overnattinger alene (se figur 3). Statistikk er kun mulig å få presentert for tre eller flere bedrifter samlet. Dette er årsaken til at dataene presenteres for ulike perioder.
Det er hoteller også på Mysuseter/Raphamn og ved Furusjøen med en nærhet til verneområdene som gjør at turister herfra også besøker Rondane og Frydalen. I tillegg til disse er det også
turistbedrifter i Atndalen, Folldalen og langs E6 over Dovrefjell. Reiselivsbedriftene her er mindre og ligger mer spredt.
Antall sengedøgn i perioden 2000-2006 for reiselivsdestinasjonene Høvringen og Venabygsfjellet
(kilde:SSB)
147871 149258 147693 148900 153071 161861 160662 112975 137591 130624 133474 22227
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000
2000 2001
2002 2003
2004 2005
2006
Venabygsfjellet og Høvringen- camping og hyttegrend
Venabygsfjellet - hotell og annen overnatting
Høvringen- hotell og annen overnatting
Figur 3. Antallet sengedøgn i perioden 2000-2006 for turistbedriftene på Høvringen (2000—2006) og Venabygdsfjellet (2003-2006). For kategorien camping og hyttegrend var rapporteringen begrenset for tidligere år, med unntak av 2006.
Fylkesdelplan Rondane – et viktig verktøy
Med unntak av omtale i deler av dette underkapitlet omhandler forvaltningsplanen de store verneområdene i Rondane-Dovre. Verneverdiene i området påvirkes imidlertid også av forhold utenfor vernegrensene. Et eksempel på dette er hyttebygging og turistnæringen som kan gi økt ferdsel inn i verneområdene. Det er derfor viktig hvordan arealene som grenser til veneområdene forvaltes og hvordan økt ferdsel her kanaliseres.
Fylkesdelplanen for Rondane gir overordnete retningslinjer for tiltak i villreinens leveområde og influensområde – som strekker seg utenfor vernegrensene. Planen er dermed et viktig verktøy for å styre utviklingen i randsonen av verneområdene.
I tillegg til retningslinjer for utbygging har også fylkesdelplanen retningslinjer for organisert ferdsel, hvor det heter at: ”Organiserte turer bør legges utenfor leveområdet. Dersom slike turer skal gjennomføres, forutsettes det at stier og løyper i godkjente løypeplaner benyttes”. Disse retningslinjene er strengere enn formuleringen om organisert ferdsel i verneforskriftene for
nasjonalparkene og Dørålen landskapsvernområde. Intensjonen samsvarer imidlertid med hvordan vi foreslår at bestemmelsene om organisert ferdsel i Rondane-Dovre skal praktiseres. Praktiseringen av forskriften er omtalt under punktet om organisert ferdsel i retningslinjer for forvaltningen.
Antallet hytter innenfor den nordre delen av området for fylkesdelplanen for Rondane er vist i figur 4.
Her vises også hvilke perioder hyttene er bygd.
Figur 4. Kartet viser antallet fritidsboliger bygd innenfor planområdet for Fylkesdelplanen for villrein i Rondanes nordre del, i perioden før 1990, perioden 1990-1999 og perioden 2000-2005 (Bråtå og Overvåg, 2006).
Som et ledd i forberedelse til arbeidet med revisjon av fylkesdelplanen for Rondane har Oppland fylkeskommune kartlagt tomtereserve i fylkesdelplanområdet per 1. september 2006. Tomtereserver er tomter som ligger i godkjente kommunale planer, men som ikke er utbygd. Tabell 10 viser den tomtereserve hver kommune har innenfor fylkesdelplanområdet, ikke antallet ubebygde tomter i kommunen som helhet. Opplysningene ble samlet inn fra kommunale planleggere.
Tabell 10. Tomtereserver (antall ubebygde godkjente tomter) innenfor planområdet for Fylkesdelplan Rondane per 1. september 2006, fordelt på kommune.
Kommune Antall ubebygde godkjente tomter Dovre:
Sel:
Ringebu:
Sør-Fron:
Nord-Fron:
Folldal:
Stor-Elvdal:
403 285 473 0 414 30 285
Trafikkutvikling på bomveger i området Grimsdalen
Det passerer omlag 8000 kjøretøyer (medregnet betalende, sesongkort og ikke-betalende ved bommen på Vegaskillet) gjennom Grimsdalen på en sesong. Dette er et gjennomsnitt som har holdt seg stabilt de siste 8-10 årene.
Tjønnbakkvegen
På vegen fra Mysuseter til Tjønnbakken og Spranghaugen passerer det mellom 10-12000 kjøretøy per sesong. En del av de som passerer er besøkende til hytter i området som ligger uten for verneområdene.
Guiding
Det er noe turistguiding knyttet til Rondane. Den mest omfattende formen er guidede turer med hest.
Dette er omtalt under organisert ferdsel. Guiding til fots sommerstid skjer blant annet fra Sletten gård i Folldal. Sjoa Rafting arrangerer guidede vinterturer ofte med utgangspunkt i Høvringen.
Forvaltningsmyndighetene har ikke full oversikt over den guidede turaktiviteten knyttet til
verneområdene i Rondane. Det er i seg selv en utfordring å få kontakt med aktører som driver eller som planlegger denne typen turvirksomhet. Guiding er imidlertid en aktivitet en regner med vil bli mer aktuell i årene som kommer.
Tilrettelegging – parkeringsplassen på Spranget
I kongelig resolusjon av 24. oktober 2003 om utvidelse av Rondane nasjonalpark og opprettelse av Frydalen landskapsvernområde ble det bedt om at en vurderer tiltak for å skjerme kulturminnene i området og gi parkeringsplassen på Spranghaugen en bedre utforming. Spranghaugen/ Mysuseter inngår videre som et av stopp-punktene i ”Nasjonalparkruta”, og er et viktig tiltak i
Nasjonalparkrikesatsingen.
I april 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe med utfordringene knyttet til
Spranghaugen/Mysuseter. Denne gruppa var relativt bredt sammensatt. Senere har det blitt jobbet i noen mindre grupper, deriblant med arkitekt fra Oppland fylkeskommune, for å komme fram til
endelig utforming av parkeringsplassen på Spranghaugen med informasjons- og tilretteleggingstiltak.
Siden Spranget/Mysuseter er pekt ut som stopp-punkt i Nasjonalparkruta er det særlig viktig at tiltakene er kvalitetsmessig godt utformet, godt tilpasset et åpent fjell-landskap. Parkeringsplassen bør blant annet avgrenses på en mer estetisk bedre måte enn dagens løsning. Kapasiteten på parkeringsplassen er foreslått økt med ca 30 plasser ut i fra at det er et ønske om å innføre
parkeringsforbud langs vegen. Parkering langs vegen er estetisk og opplevelsesmessig sett uheldig, samtidig som parkeringen fungerer som en forsterket barriere for villrein. Et parkeringsforbud er imidlertid avhengig av avtale med grunneiere og rettighetshavere.
Fylkesmannen har derfor fattet vedtak om at:
• Parkeringsplassen utvides til 185 plasser, utvidelsen skjer mot øst. Det etableres en rundkjøring for buss.
• Parkeringsplassen avgrenses med steinsetting og enkle benker
• Parkeringsrekkene markeres med steinsetting
• Det etableres et informasjonspunkt med 3 skifertavler, samt et steinbord med retningsanvisere til fjelltoppene i Rondane
• Bommen på vegen inn til Rondvassbu flyttes litt
• Det lages innmuring for 3 avfallscontainere
Det fysiske arbeidet på Spranghaugen er allerede startet, blant annet ved at parkeringsplassen er utvidet og at informasjonspunktet er etablert.
Sel kommune vedtok i 2007 at Sel Fjellstyre kan ta parkeringsavgift på Spranget, Denne ordningen ble evaluert av kommunen i 2009. Kommunen vedtok da at ordningen kan videreføres i første omgang ut 2011.