2 Verneområdene i Rondaneområdet – naturfaglige forhold,
4.1 Landbruk og vedhogst
4.1.2 Retningslinjer – landbruk og vedhogst
Landbruksvirksomhetene har ulike behov for å kunne utøve sin næring. For å nytte setrene i verneområdene kjøres det i dag frem til setra. Beitedyr skal transporteres til utmarksbeite og har behov for tilsyn i løpet av sesongen, noe som kan bety behov for bruk av bilveger og eventuell kjørespor/traseer i utmark. Videre skal saltstein utplasseres i terrenget og det vil ofte være behov for å kunne bruke snøskuter for å få jobben gjort vinterstid. I dette kapittelet er retningslinjene knyttet til landbruk og vedhogst beskrevet nærmere. Retningslinjer som knytter seg til landbruksbygg er beskrevet under kapittel 4.2. Motorferdsel i forbindelse med landbruksdrift er omtalt i kapittel 4.6.
Rondane og Dovre nasjonalparker
Området er vernet mot inngrep av enhver art herunder … faste og midlertidige innretninger
Ved behandling av søknader om utkjøring av saltstein/saltsteinautomat skal det legges vekt på å unngå plassering som er uheldig i forhold til slitasje, fauna, flora og andre verneverdier. Det skal også tas hensyn til andre brukerinteresser – plassering nær bekker og elver skal unngås, spesielt der disse tjener som vannkilde.
All vegetasjon, herunder døde trær og busker, skal vernes mot skade og ødeleggelser av enhver art. Planting, såing, gjødsling og innføring av nye plantearter er forbudt.
Forvaltningen av nasjonalparkene skal ha en økosystemtilnærming. Det vil si at naturens mangfold ikke skal endres som følge av hvordan området brukes og forvaltes. Skogen skal i størst mulig grad få stå urørt, men det er et mål at setermiljøene i Rondane nasjonalpark holdes åpne.
Vernebestemmelsene er ikke til hinder for beiting
Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet
Det er innarbeidet en standardbestemmelse i verneforskriftene for nasjonalparkene om at Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift kan regulere beiting av hensyn til verneformålet. Det er grunn til å understreke at det skal til vesentlige endringer i forhold til dagens beitebruk for at arbeidet med en egen forskrift om beiting blir vurdert. Utløsende forhold kan for eksempel være at det naturlige dyrelivet blir fortrengt eller at plantearter eller vegetasjonssamfunn står i fare for å forsvinne på grunn av for sterkt beite- eller slitasjepress fra husdyr. Dagens beitesituasjon i disse verneområder er ikke av et slikt omfang.
Beite i statsallmenningene, som utgjør det alt vesentlige av nasjonalparken, blir forvaltet etter kap. IX i fjelloven av 6. juni 1975. Erfaringene med den regulering av beite som fjellstyrene er ansvarlig for etter fjelloven er gode, og det er ikke noe som tilsier endringer i denne praksisen.
Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til anlegg av sanketrøer og lignende
Det har ikke vært søkt om plassering av sanketrøer i nasjonalparkene. Dersom dette skulle bli aktuelt vil det i vurdering av søknaden legges vekt på behovet, nærhet til veg samt å unngå plassering som er uheldig i forhold til villrein, flora og andre verneverdier. Det skal også tas hensyn til andre
brukerinteresser – plassering nær bekker og elver skal unngås, spesielt der disse tjener som vannkilde. Eventuell søknad om gjerding i nasjonalparken vil behandles restriktivt.
Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til uttak av trevirke til brensel for hytter og setrer som ligger i nasjonalparken, eller for setrer som ligger inntil nasjonalparken
Det kan etter søknad gis tillatelse til uttak av trevirke til brensel for buer, hytter og setre i nasjonalparken. Dette betyr at konkrete ønsker om slike uttak skal oversendes til vurdering og forvaltningsmyndigheten vil kunne anvise områder for uttak av ved til bruk på hytta eller setra.
Utgangspunktet vil være at det er ønskelig å holde området rundt hytter og setrer åpent.
Ordlyden ”for setrer som ligger inntil parken” er først og fremst myntet på enkelte setrer i Grimsdalen og Haverdalen, der det har vært en tradisjon for å ta ut ved i dagens nasjonalpark.
Forvaltningsmyndighetene ønsker imidlertid at det i første omgang tas ved utenfor nasjonalparken, dvs. i landskapsvernområdene for å holde kulturlandskapet åpent.
Tillatelser vil bli gitt der dette ansees som hensiktsmessig, samtidig som det ikke skader verneverdiene.
Sammen med søknad om veduttak må det også søkes om dispensasjon for kjøring med motorkjøretøy, dersom dette er aktuelt. Ved behandling av søknaden skal følgende momenter vurderes:
• skogens verdi i forhold til biologisk mangfold
• landskapet
• motorferdsel i forhold til slitestyrke på vegetasjonen
• motorferdsel i forhold til villrein og annet dyreliv, samt friluftsliv
Retningslinjer for utkjøring av saltstein og kjøring i forbindelse med landbruksdrift finnes under motorisert ferdsel i utmark (kap. 4.6.3).
Landskapsvernområdene
Ikke alle bestemmelsene gjelder for alle landskapsvernområdene. I Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområder er en avhengig av effekten av husdyrbeiting for å kunne opprettholde
verneverdiene. Ved søknad om ulike tiltak skal forvaltningsmyndigheten derfor, innenfor rammene av verneforskriftene, prøve å finne tilfredsstillende løsninger som ivaretar jord- og seterbruksinteressene her.
Beiting er tillatt
Beiting med husdyr er nødvendig for å opprettholde verneverdiene i landskapsvernområdene.
Formålet med vern av Grimsdalen, Frydalen, Dørålen og Vesle-Hjerkinn er å ta vare på særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap. Det åpne kulturlandskapet er avhengig av husdyrbeite for å ikke gro igjen. Det samme gjelder for en del av de sjeldne plantene knyttet til setervollene.
Vernebestemmelsene er ikke til hinder for drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer, herunder gjerding, når dette ikke er i strid med
verneformålet
Drift av eksisterende dyrket mark og setervoller omfatter pløying, gjødsling, såing med arter og sorter vanlig i jordbruket og mindre arbeider med grøfting og lignende på innmarka nødvendig for
eksisterende drift. Tiltak som nydyrking er ikke å regne som drift.
Gjerding som omtales her er knyttet til innmark og kulturbeite. Gjerding i utmark er søknadspliktig.
Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjenopptakelse av jordbruksdrift eller seterdrift på nedlagte setervoller
Med ”nedlagte setervoller” menes setervoller som ikke har vært i drift på 20 år. Drift i denne sammenhengen er innmarksbeiting og dyrking.
Ved gjenopptaking av jordbruksdrift eller seterdrift trengs ikke tillatelse til beiting.
Ved søknader vil det legges vekt på at det er viktig å opprettholde kulturlandskapet for å ivareta verneverdiene i landskapsvernområdene. Søknader vil bli vurdert etter følgende momenter:
• virkning for biologisk mangfold
• virkning for kulturlandskapet, kulturmiljøer og kulturminner
• visuell virkning på landskapet også i forhold til estetikk
• nye tekniske inngrep som følge av moderne seterdrift (som vegadkomst, vann og avløp) Såfremt gjenopptakelse av drift ikke kommer i konflikt med momentene nevnt ovenfor, kan det påregnes tillatelse.
Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppdyrking/beitekultivering av nye arealer (ikke i Dørålen LVO)
Opprettholdelse av jordbruksdriften er ønskelig i forhold til formålet med vernet. Søknad om nydyrking skal imidlertid vurderes konkret i forhold til verneverdiene i hvert enkelt tilfelle. Dersom nydyrking ikke kommer i konflikt med verneverdier, kan en påregne tillatelse. Nydyrking bør fortrinnsvis skje i tilknytning til annen dyrka mark og setrer. Nydyrking på tidligere dyrka mark vil bli prioritert foran nydyrking i utmark. Søknader vil bli vurdert etter følgende momenter:
• virkning for biologisk mangfold
• virkning for kulturlandskapet, kulturmiljøer og kulturminner
• visuell virkning på landskapet og i forhold til estetikk
• søkers behov for tilleggsareal
Jf. forskrift om nydyrking, § 3, omfatter nydyrking tre typer:
• opparbeiding fra udyrket mark til fulldyrket mark,
• opparbeiding fra udyrket mark til overflatedyrket mark og
• opparbeiding fra jordbruksareal som har ligget brakk i over 30 år til overflatedyrket eller fulldyrket mark.
Opparbeiding av jordbruksareal fra overflatedyrket mark til fulldyrket mark er ikke nydyrking.
Kulturmark som slåttemark (ugjødslet slåtteng, urterike slåttenger m.v.) og enkelte typer av beitemark (ugjødslet hagemark og einerbakker m.v.) er ikke overflatedyrket mark. Opparbeiding av slike areal til overflatedyrket eller fulldyrket mark er derfor nydyrking og søknadspliktig.
Med beitekultivering menes fjerning av tuer, busker, kratt og lyng for å få opp arter som beites av husdyr, uten at terrenget gjøres egnet for maskinell høsting. Beitekultivering er søknadspliktig.
Imidlertid er kultivering av eksisterende kulturlandskap og krattrydding først og fremst knyttet til seterstulene sterkt ønskelig ut fra verneformålet i landskapsvernområdene.
På setervoller og jordbruksarealer som har vært brukt som ugjødsla beite og/eller slått uten pløying og med høyt biologisk mangfold, bør det avstås fra pløying og harving, gjødsling med kunstgjødsel, gjødsling med tilkjørt husdyrgjødsel og såing med nye sorter. Beitebruk bør prioriteres til disse arealene eller til andre arealer med påvist høyt biologisk mangfold. Arealer til nydyrking er mest aktuelt å tillate i tilknytning til andre jordbruksarealer.
Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til gjerding i utmark og bygging av sankekveer (ikke i Dørålen LVO)
Ved søknad om bygging av sankekveer og gjerding i utmark vil det legges vekt på at beiting i utgangspunktet er positivt for bevaring av kulturlandskapet.
Formålet med gjerding vil vurderes opp mot eventuell negativ virkning for landskap, estetikk, villrein og annet vilt. Plassering i landskapet bør tilpasses slik at ferdsel fra mennesker og vilt påvirkes i minst mulig grad. Dette gjelder både mobile/midlertidige og permanente gjerder. Sanketrøer bør legges i nærheten av veg.
Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til opprusting og ombygging av veger for
- landbruksformål (i Grimsdalen og Vesle Hjerkinn LVOer) - jord- og skogbruksformål (i Frydalen LVO)
Ved søknad om opprusting eller ombygging av veger vil det være behovet i næringsøyemed som skal være avgjørende. Nye veger er det ikke hjemmel for å tillate etter denne bestemmelsen. Ved ombygging av veger kan det for eksempel være aktuelt med mindre endringer av traseen.
Ved behandling av søknader skal følgende momenter vektlegges:
• behovet for endring/opprusting av vegen
• at utbedringer/utrettinger tilpasses landskapet og at den ikke endrer landskapets art og karakter
• at ombyggingen/opprustingen ikke kommer i konflikt med verneverdier
• at vegens standard tilpasses behovet
Nye plantearter må ikke innføres
Innføring av nye plantearter ikke tillatt. Treslagsskifte vil kunne endre landskapets art eller karakter og er derfor ikke tillatt. Foryngelse bør fortrinnsvis skje naturlig og ved eventuell planting bør det
benyttes stedegne provenienser.
Hogst er tillatt etter vernskogbestemmelsene i skogbruksloven
Vernebestemmelsene er ikke til hinder for motorferdsel (i Dørålen kun på vinterføre) i forbindelse med skogsdrift etter vernskogbestemmelsene
Definisjon av hogst: Med hogst menes både skogbruk og hogst av ved til eget bruk.
Hogst (avvirkning) meldes skogoppsynet (kommunen) og skal skje etter vernskogbestemmelsene i skogbruksloven. Unntak fra meldeplikten kan være hogst til husbruk, men dette bør avklares med den enkelte kommune. Kommunen skal vurdere meldingen også i forhold til at hogsten skjer innenfor et landskapsvernområde og om nødvendig pålegge endringer i opplegget for driften.
• Ved rydding og tynning skal den naturlige sammensetningen av treslag søkes opprettholdt.
• Dersom en gjennom vernskogbestemmelsene ser at det ikke kan avvirkes uten markberedning, må det søkes om tillatelse for dette. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å tillate enkel markberedning (flekkberedning) når dette trengs for å sikre nødvendig foryngelse. Tillatelse etter dette punktet er mest aktuelt for Frydalen landslapsvernområde.
• I Grimsdalen er det generelt ikke ønskelig med hogst og uttransport av ved på vinterhalvåret av hensyn til villreininteressene. Dette gjelder ikke for området ved og øst for Stakkstosætra, da transport av virke kan skje østover mot Folldal uten konflikt med villreininteressene.
• All motorferdsel i forbindelse med utkjøring av virke bør skje så skånsomt som mulig.
Terrengskader etter kjøring i samband med hogst og transport skal utbedres så raskt som praktisk mulig.
Eldålia, Frydalen og østre deler av Dørålen landskapsvernområde er aktuelle steder for skogsdrift.
Det anmodes om at kjøring skjer på en skånsom måte, med minst mulig terrengskade.
Veger og kjørespor er behandlet under eget avsnitt (4.6.1).