Skal lovendringene fungere slik departement og politikere har tenkt, avhenger det av at forskere som ikke vanligvis forteller om sine ideer, oppgir dem til administra-sjonen (og det er de jo for så vidt lovpålagt). I tillegg må de som allerede i dag har vært med på kommersiell utnyttelse, bruke universitetet i stedet for å gjøre dette mer ”på privat basis”, noe de sier de vil kunne ha muligheten til.
Dette stiller selvsagt krav til kvaliteten på rapporteringssystemet og kvaliteten på universitetenes oppfølging. Det er ikke tilstrekkelig med et meldeskjema; man må gå mer aktivt ut mot forskningsmiljøene. Generelt virker det som om universi-tetenes administrasjoner har god forståelse av forskernes synspunkter og av hvilke utfordringer de står overfor. Spørsmål om hvordan kommersialisering skal finansi-eres står fortsatt åpent. Lærestedene selv legger opp til enheter for teknologiover-føring; dette er vedtatt/planlagt i Oslo og Trondheim i første omgang, mens Uni-versitetet i Bergen allerede er sterkt involvert i et kommersialiseringsselskap. Tan-ken er at enhetene skal fullfinansieres over en lengre periode med ekstraordinære bevilgninger. Om det er realistisk gjenstår å se, og selv om det skjer en prosentvis betydelig økning i kommersialiseringstilskudd i forslaget til statsbudsjett for 2004, er det langt igjen til noen av universitetenes forventninger.
Verdien av patenter/lisenser er ekstremt skjevfordelt, noe som indikerer at det sannsynligvis bare er noen få universiteter i hvert land som vil gjøre god butikk på
denne virksomheten. Andre læresteder vil kunne bli fattigere hvis utgiftene til ad-ministrative støttefunksjoner for kommersialisering tas fra grunnbudsjettene. Flere informanter mener potensialet er relativt stort for eksempel ved UiO og UiB. Det er det naturligvis også ved NTNU, selv om man her kanskje hadde utnyttet poten-sialet i større grad og satset på nyskaping allerede før lovendringene trådte i kraft.
Det er muligens et tankekors at mye av diskusjonen og tiltakene skjer på insti-tusjonsnivå. Et moment til videre diskusjon kan være koblingen til grunnenhetene i akademia – instituttene, gruppene, sentrene, laboratoriene og fakultetene. I tillegg er det helt åpenbart at kommersialisering av universitetsforskning ikke kan sees uavhengig av tilsvarende faglige og økonomiske prosesser ved sykehusene og i instituttsektoren.
Kan vi tjene penger på kommersialisering av forskning i Norge, spurte vi i ka-pittel tre. Svaret er ikke gitt, siden vår næringsstruktur gjør det sannsynlig at mange gode patenter og spinnovasjoner etter hvert havner på utenlandske hender. Mer eksplisitt kan det være få (eller ingen i det hele tatt) virksomheter som vil være interessert i å kjøpe lisensrettighetene til et bestemt patent, og det å skaffe en uten-landsk lisenstaker kan kreve helt spesielle faglige og kommersielle nettverk (og er selvsagt ressurskrevende).
Informantene mente at utfordringen ikke er kvaliteten på forskningen; flere innenfor helsevitenskapene hevdet at der er man ikke noe tilbake for resten av verden målt i publikasjoner. Flaskehalsene ligger først og fremst på finansieringssi-den og på markedssifinansieringssi-den. Forskningsresultater er tidlig fase i usikre innovasjons-prosesser, og selv om det kommersielle potensialet kan være veldig stort, koster det mye penger å få det helt fram. Det er ikke engang sikkert at man vil være i stand til å skille de gode fra de mindre gode prosjektene før det er brukt svært mye midler, og det skal stor grad av ekspertise til å vurdere ”timing” i forhold til patenter og ulike faser i etablering av ny virksomhet.
Mangelen på såkornkapital ble nevnt som kanskje den største flaskehalsen i kommersialisering i Norge, og informantene etterlyste såkorn nær (eller sågar i) universitetet. Selv om noen programmer som FORNY og MedKap fikk skryt, ble dagens offentlige virkemiddelapparat kritisert for å være for geografisk orientert, for kortsiktig, for lite risikovillig, for grådig (i forhold til å kreve aksjer og lignende) og/eller for lite profesjonelt. Etter ”IT-krakket” er det også tørke i venturekapital-bransjen, ble det hevdet.
Andre mente at fordi ”Norge er et lite land”, er flaskehalsene på markeds-siden. Mange av produktene som kommer ut av forskningen er avanserte og har begrenset kundemasse i Norge. Avansert medisinsk utstyr har kanskje et potensial på 10 enheter i Norge til ulike sykehus, og skal man selge mer, er man avhengig av å finne bedrifter som har et internasjonalt markedsføringsapparat. Slike er det få av her i landet.
Det positive samspillet mellom forskning, undervisning og kommersialisering som mange av informantene beskrev, kan kanskje også danne utgangspunkt for
praktisk politikk på området (selv om utvalget av informanter muligens gir en litt for ”idyllisk” beskrivelse av samspillet). Fokuset på kommersialisering kan dermed følge mål og strategier for de øvrige områdene, for eksempel ved å satse på kvalitet og å satse på mangfold. Det er åpenbart at mangfold fortsatt bør være et sentralt mål for forsknings- og innovasjonspolitikken. Studiene det er referert til i denne rapporten, tyder på at det er viktig med mangfold både i grunnforskning og an-vendt forskning, ikke minst siden det ikke finnes noen pålitelige metoder for å skille gullkorn fra vanlige korn i en tidlig fase i kommersialisering.
I en forskningsrapport er det naturlig å avslutte med å påpeke kunnskaps-mangler og videre studier. Ved å koble sammen patentdatabaser med registre over personalet ved universitetene, har vi gode muligheter i Norge til å få til en totaltel-ling av patenter fra universitetssektoren. Denne metoden vil ventelig være vesentlig mer pålitelig enn i mange andre land hvor man bare har vært i stand til å identifise-re patenter der en universitetsadidentifise-resse eller –tittel er brukt i patentsøknaden.
Senere studier vil også ha nytte av å se universitetssektoren og instituttsekto-ren mer i sammenheng. Ikke minst er det en stor mangel på studier av kommersia-lisering sett med instituttsektorens øyne. Flere informanter etterlyste dessuten eva-lueringer av støttestrukturen (FORNY-programmets ”kommersialiseringssentra”, i stor grad forskningsparkene, skal evalueres vinteren 2003/2004).
Det burde også være mulig å lage en oversikt over spinoff-bedrifter fra norske universiteter slik man har gjort i Cambridge i Storbritannia. En slik ”baseline” kan bli helt nødvendig siden flertallet i KUF-komiteen på Stortinget har bedt departe-mentet evaluere lovendringene etter tre år. I tillegg kan vi få reelt komparative data slik at vi kan sammenligne Norge med andre land og kanskje styrke den foreløpige konklusjonen fra denne rapporten: vi har ikke noe å skamme oss over når det gjel-der kommersialisering av universitetsforskning, men det er fortsatt et uutnyttet potensial og mange praktiske, organisatoriske og økonomiske utfordringer.
Referanser
Acs, Z. J. (1999), “Public policies to support new technology-based firms (NTBFs)”, Science and Public Policy, 26:247-257.
Asheim, B. & A. Isaksen (2002), “Regional innovation systems: the integration of local ‘sticky’ knowledge and global ‘ubiquitous’ knowledge”, Journal of Technol-ogy Transfer, 27:77-86.
Benum, E. (2003), ”Universiteter, akademisk integritet og kommersialisering”, Nytt norsk tidsskrift, 1/2003:54-72.
Blumenthal, D, E. G. Campbell, M.S. Anderson, N. Causino & K. S. Louis (1997),
“Withholding research results in academic life science. Evidence from a na-tional survey”, JAMA, 277:1224-1228.
Blumenthal, D, E. G. Campbell, N. Causino & K. S. Louis (1996), “Participation of life-science faculty in research relationships with industry,” New England Journal Of Medicine, 335 (23):1734-1739.
Bugge, H. P., E. A. Rasmussen & H. Holstad (2003), Kommersialisering av forsknings-resultater. Viktige forutsetninger, hvordan disse er håndtert ved noen amerikanske universi-teter og anbefalinger for norske forhold. San Francisco: Norges Eksportråd.
Campbell, E. G., B. R. Clarridge, M. Gokhale, L. Birenbaum, S. Hilgartner, N. A.
Holtzman & D. Blumenthal (2002), “Data withholding in academic genetics”, JAMA, 287:473-480.
Chalmers Nyheter (2003), “Forskare begär stopp av patent på programvara”.
Chalmers Nyheter, 2. mai 2003.
Clark, B. R. (1998), Creating Entrepreneurial Universities. Organizational Pathways of Transformation. New York: Pergamon.
Coupé, T. (2003), “Science is golden: academic R&D and university patents”, Jour-nal of Technology Transfer, 28:31-46.
Dill, D. D. (1995), “University-industry entrepreneurship: the organization and management of American university technology transfer units”, Higher Educa-tion, 29:369-384.
Eisenstein, R. I. & D. S. Resnick (2001), “Going for the big one”, Nature Biotechnol-ogy, 19:881-882.
Etzkowitz, H. (1998), “The norms of entrepreneurial science: cognitive effects of the new university-industry linkages”, Research Policy, 27: 823-833.
Etzkowitz, H. (2003), “Research groups as ‘quasi-firms’: the invention of the en-trepreneurial university”, Research Policy, 32:109-121.
Etzkowitz, H. & L. Leydesdorff (1997), Universities and the Global Knowledge Economy:
A Triple Helix of University-Industry-Government Relations. London: Pinter/Cassel.
Etzkowitz, H., M. Gulbrandsen & J. Levitt (2001), Public Venture Capital. Sources of Government Funding for Technology Entrepreneurs. New York, NY: Panel Publish-ers.
Etzkowitz, H., E. J. Schuler & M. Gulbrandsen (2000), “The Evolution of the Entrepreneurial University.” In M. Jacob and T. Hellström (eds.) The Future of Knowledge Production in the Academy. Buckingham: SRHE/Open University Press, 40-60.
kommisjonen (2003), Investing in research: an action plan for Europe. Brussels: EU-kommisjonen COM (2003) 226.
Geuna, A. & L. Nesta (2003), University Patenting and its Effects on Academic Research.
Brighton: SPRU, SPRU Electronic Working Paper Series No. 99.
Gibbons, M., C. Limoges, H. Nowotny, S. Schwartzman, P. Scott & M. Trow (1994): The New Production of Knowledge. The Dynamics of Science and Research in Contemporary Societies. London: Sage Publications.
Godin, B. (1998), “Writing performative history: The new New Atlantis?” Social Studies of Science, 28:465-483.
Godin, B. & Y. Gingras (1998), “The place of universities in the system of knowl-edge production”, Research Policy, 29:273-278.
Di Gregorio, D. & S. Shane (2002), “Why do some universities generate more start-ups than others?” Research Policy, 32:209-227.
Gulbrandsen, M. (1995), Universitet og region. Samarbeid mellom universiteter og regionalt næringsliv i Norden. København: Nordisk ministerråd, TemaNord 1995:518.
Gulbrandsen, M. (1997), “Universities and Industrial Competitive Advantage.” I Etzkowitz, H. & L. Leydesdorff (red.): Universities and the Global Knowledge Econ-omy, p. 121-131.
Gulbrandsen, M. (2002) ”Hvordan evaluere universiteters bidrag til næringslivets konkurranseevne?” I Stensaker, B. (red.), Kunnskaps- og teknologivurdering. Pers-pektiver, metoder og refleksjoner. Oslo, Cappelen akademisk forlag, 98-117.
Gulbrandsen, M. (2003), ”Forskning, kunnskap og økonomisk vekst: universitetet som aktør i innovasjonssystemet”. I Larsen, I. M. & B. Stensaker (red.), Tradi-sjon og tilpasning. Organisering og styring av universitetene. Oslo: Cappelen akademisk forlag, 59-78.
Gulbrandsen, M. & I. M. Larsen (2000), Forholdet mellom næringslivet og UoH-sektoren – et krevende mangfold. Oslo: NIFU, Rapport 7/00.
Gulbrandsen, M. & J.-C. Smeby (2002), “The external orientation of university researchers: implications for academic performance and management”. Pre-sentert på The Fourth Triple Helix Conference, København, november 2002. Do-kumentet er under bearbeiding; en foreløpig versjon kan sendes ved henven-delse til forfatterne.
Guston, D. H. (1999), “Stabilizing the boundary between US politics and science:
the role of the office of technology transfer as a boundary organization”, Social Studies of Science, 29(1):87-111.
Henrekson, M. & N. Rosenberg (2001), “Designing efficient institutions for science-based entrepreneurship: lessons from the U.S. and Sweden”, Journal of Technology Transfer, 26:207-231.
Innst.O.nr.6 (2002-2003), Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringer i lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. (Tilgjengelig på www.stortinget.no).
Jensen, R., J. Thursby & M. Thursby (2003), “The disclosure and licensing of uni-versity inventions: ‘the best we can do with the s**t we get to work with’”, In-ternational Journal of Industrial Organization, forthcoming special issue on the economics of intellectual property at universities.
Kleinman, D. L. & S. P. Vallas (2001), “Science, capitalism, and the rise of the
‘knowledge worker’: The changing structure of knowledge production in the United States,” Theory and Society, 30:451-492.
Kortum, S. & J. Lerner (1999), “What is behind the recent surge in patenting?”
Research Policy, 28:1-22.
Larédo, P. & P. Mustar (red.) (2001), Research and Innovation Policies in the New Global Economy. An International Comparative Analysis. Cheltenham: Edward Elgar.
Lindholm Dahlstrand, Å. (1997), “Growth and inventiveness in technology-based spin-off firms”, Research Policy, 26:331-344.
Lindholm Dahlstrand, Å. (1999), “Technology-based SMEs in the Göteborg Re-gion: Their origin and interaction with universities and large firms”, Regional Studies, 33:379-389.
Link, A. N. & J. T. Scott (2003), “U.S. science parks: the diffusion of an innovation and its effects on the academic missions of universities”, International Journal of Industrial Organization, forthcoming special issue on the economics of intellec-tual property at universities.
Lockett, A., M. Wright & S. Franklin (2003), “Technology transfer and universities’
spin-out strategies”, Small Business Economics, 20:185-200.
Martin, B. R. (2003), “The changing social contract for science and the evolution of the university.” In Geuna, A., A. J. Salter & W. E. Steinmueller, Science and Innovation. Rethinking the Rationales for Funding and Governance. Cheltenham, UK, Edward Elgar.
Martin, B. R. & H. Etzkowitz (2001), “The origin and evolution of the university species,” VEST, 13:9-34.
Meyer, M. (2003), “Academic patents as an indicator of useful research? A new approach to measure academic inventiveness”, Research Evaluation, forthcom-ing.
Meyer, M. m.fl. (2003), “Towards hybrid triple helix indicators: a study of univer-sity-related patents and a survey of academic inventors”, Scientometrics, forth-coming.
Mowery, D. C., R. R. Nelson, B. N. Sampat & A. A. Ziedonis (2001), “The growth of patenting and licensing by US universities: an assessment of the effects of the Bayh-Dole act of 1980”, Research Policy, 30:99-119.
Mowery, D. C. & A. A. Ziedonis (2002), “Academic patent quality and quantity before and after the Bayh-Dole act in the United States”, Research Policy, 31:399-418.
Nelson, R. R. (red.) (1993), National Innovation Systems: A Comparative Analysis. New York: Oxford University Press.
Nelson, R. R. (2001), “Observations on the Post-Bayh-Dole rise of patenting at American universities”, Journal of Technology Transfer, 26:13-19.
NOU 2001:11, Fra innsikt til industri. Kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og høgskoler. (Bernt-utvalget).
Nowotny, H., P. Scott & M. Gibbons (2001), Re-thinking Science: Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty. Cambridge: Polity Press.
Odelstingsbeslutning nr. 10 (2002-03), Lov om endringer i lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. (Tilgjengelig på www.stortinget.no).
OECD (2002), Draft final report on the strategic use of intellectual property by public research organisations in OECD countries. Paris: OECD, DSTI/STP (2002) 42/REV1.
Owen-Smith, J. & W. W. Powell (2001), “To patent or not: faculty decisions and institutional success at technology transfer”, Journal of Technology Transfer, 26:99-114.
Press, E. & J. Washburn (2000), “The kept university,” Atlantic Monthly, March 2000 (tilgjengelig på nettet på www.theatlantic.com).
Rhoades, G. & S. Slaughter (1991), “Professors, administrators, and patents: the negotiation of technology transfer”, Sociology of Education, 64(2):65-77.
Rosenberg, N. & R. R. Nelson (1994), “American universities and technical ad-vance in industry”, Research Policy, 23:323-348.
Sampat, B. N., D. C. Mowery & A. A. Ziedonis (2003), “Changes in university patent quality after the Bayh-Dole Act: a re-examination”, International Journal of Industrial Organization, forthcoming special issue on the economics of intel-lectual property at universities.
Saxenian, A. (1994), Regional Advantage: Culture and Competition in Silicon Valley and Route 128. Cambridge, MA: Harvard University Press.
Segal Quince Wicksteed (1985), The Cambridge Phenomenon. The Growth of High Tech-nology Industry in a University Town. Cambridge: Segal Quince & Partners.
Segal Quince Wicksteeed (2003), The Cambridge Phenomenon Revisited. Part One and Part Two. Cambridge: Segal Quince Wicksteed.
Shinn, T. (2002). “The triple helix and new production of knowledge: prepackaged thinking on science and technology”, Social Studies of Science, 32:599-614.
Siegel, D. S., D. Waldman & A. Link (2003), “Assessing the impact of organiza-tional practices on the relative productivity of university technology transfer offices: an exploratory study”, Research Policy, 32:27-48.
Slaughter, S. & G. Rhoades (1996), “The emergence of a competitiveness research and development policy coalition and the commercialization of academic sci-ence and technology,” Scisci-ence, Technology & Human Values, 21:303-339.
Smeby, J.-C. (2001), Forskningsvilkår ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Oslo:
NIFU Skriftserie 16/2001.
Stankiewicz, R. (1986), Academics and Entrepreneurs. Developing university-industry rela-tions. London: Frances Pinter.
St.meld. nr. 39 (1998-99), Forskning ved et tidsskille. Kirke-, utdannings- og forsk-ningsdepartementet, Oslo.
Valentin, F. & R. L. Jensen (2002), “Reaping the fruits of science: comparing ex-ploitations of a scientific breakthrough in European innovation systems”, Eco-nomic Systems Research, 14(4):363-388.
Ylijoki, O.-H. (2003), “Entangled in academic capitalism? A case-study on chang-ing ideals and practices of university research”, Higher Education, 45:307-335.
Waagø, S. J., E. Rasmussen, T. Kvaal, M. Gulbrandsen & E. Trondsen (2001), The Role of the University in Economic Development: An Analysis of Six European Universi-ties of Science and Technology. Trondheim: NTNU, Group for Entrepreneurship and Innovation (GREI).
Zucker, L. B., M. R. Darby & M. B. Brewer (1998), “Intellectual human capital and the birth of U.S. biotechnology enterprises”, The American Economic Review, 88(1):290-306.