Denne delen baserer seg som nevnt i stor grad på universitetsundersøkelsen som NIFU gjennomførte i 2001. Indikatorer for kommersialisering er ikke del av de tradisjonelle FoU-målene som samles inn for universiteter og høyskoler, selv om det foreligger planer om å telle bl.a. spinoff-bedrifter. Her støter man imidlertid på vanskelige definisjoner og avveininger (når skal en bedrift defineres som en
”knoppskyting” fra et universitet, skal man telle med virksomheter som går/har gått konkurs m.v.).
I universitetsundersøkelsen hadde vi en antagelse om at kommersialisering er relativt sjelden i de fleste fagområder, og derfor ble spørsmålsformuleringen gjort meget løs. Vi spurte om respondentenes forskning noensinne hadde ledet til resul-tater som patenter, kommersielle produkter, etablering av nye bedrifter eller konsu-lentoppdrag. De 1967 respondentene svarte som følger:
• 7 prosent oppga at deres forskning hadde ledet til patenter
• 10 prosent oppga kommersielle produkter
• 7 prosent svarte at forskningen hadde ledet til etablering av bedrift
• 31 prosent svarte konsulentoppdrag
På tross av den vage spørsmålsformuleringen, ble vi overrasket over antallet som svarte ja, ikke minst når det gjelder patenter og bedriftsetablering. Alle disse resul-tatene er vanligst innen de teknologiske fag etterfulgt av naturvitenskap, men alle typer kommersielle resultater ble likevel nevnt av minst en respondent fra alle fag-områder (humaniora, samfunnsvitenskap, medisin, teknologi, naturvitenskap).
Forskerne som representerer medisin scorer litt lavere enn gjennomsnittet på alle typer kommersielle resultater, noe som kanskje er litt overraskende bl.a. når det gjelder patenter. Andelen av fagpersonalet som oppga ulike former for kommersi-elle resultater i forskjellige fagområder er vist i Figur 1.
0.00 % 10.00 % 20.00 % 30.00 % 40.00 % 50.00 % 60.00 % 70.00 %
Patenter Produkter Nye bedrifter Konsulent-oppdrag
Humaniora Samfunnsvit.
Naturvit.
Medisin Teknologi
Figur 1. Andel av forskerne innen ulike fagområder hvis forskning har ledet til ulike former for kommersielle resultater.
Figuren viser tydelig hvordan teknologifagene dominerer når det gjelder kommer-sielle resultater blant universitetsforskere i Norge. Videre er det forbausende liten forskjell på de andre fagområdene enn teknologi når det gjelder konsulentoppdrag og at forskningen har bidratt til kommersielle produkter. Konsulentavtaler er rela-tivt vanlig i samfunnsvitenskap (183/36% svarte ja på dette) og opptrer blant en større andel av forskerne enn i alle de andre fagområdene unntatt teknologi. Dette uttrykker nok også et stort behov for ekspertise i offentlig forvaltning og andre steder, og selv om det kan innebære ”brukerkontakt”, er nok ikke ”kommersialise-ring” det rette begrepet.
Vi har utviklet en indeks for ”kvaliteten” på respondentens forskningsmiljø, blant annet basert på utsagn om samarbeidsforhold, forskningskvalitet, organisa-sjonskultur og kollegialitet. Denne indeksen har ingen sammenheng med kommer-sielle resultater – disse resultatene er like vanlige blant respondenter som scorer dårlig på ”miljø-indeksen” som blant de som scorer godt. Alder har ingen signifi-kant sammenheng med kommersielle resultater. Kjønn er derimot en variabel hvor det er relativt store og statistisk signifikante forskjeller; menn er overrepresentert for alle kommersielle resultater og særlig når det gjelder patenter og bedriftsetable-ring. Sammenhengen forsvinner imidlertid når vi tar hensyn til fagforskjellene – det er relativt sett få kvinner i teknologi og mange i humaniora og samfunnsvitenska-pene.
Ser vi på institusjoner, er det ikke uventet NTNU som dominerer. Figur 2 vi-ser andelen av fagpersonalet ved de fire universitetene som oppgir kommersielle resultater.
0.00 % 5.00 % 10.00 % 15.00 % 20.00 % 25.00 % 30.00 % 35.00 % 40.00 % 45.00 %
Patenter Produkter Bedrifter Konsulentavt.
UiB UiO NTNU UiT
Figur 2. Andel av forskerne ved de fire universitetene med ulike former for kommersielle resultater.
Det kan bemerkes at Universitetet i Tromsø scorer høyere enn UiO og UiB når det gjelder nyetablering av bedrifter (18 forskere oppga dette ved UiT), men lavere for de tre andre typene resultater. Til orientering scorer Landbrukshøgskolen (som også er med i datamaterialet men som stort sett holdes utenfor denne rapporten) omtrent midt mellom UiO og NTNU for patenter og produkter, omtrent som UiO for nye bedrifter og omtrent som NTNU for konsulentoppdrag.
For å undersøke nærmere sammenhengen mellom kommersielle resultater og andre variabler hvor vi tar hensyn til mange forskjellige variabler, har vi gjennom-ført en logistisk regresjon på datamaterialet. Den viser at akademisk stilling, alder og kjønn har liten innvirkning. Nærmere bestemt har alder ingen innvirkning i det hele tatt, menn oppgir noe oftere enn kvinner at deres forskning har ledet til be-driftsetablering, mens professorer oftere nevner patenter enn de andre stillingska-tegoriene (førsteamanuensis osv.) gjør. Det siste kan tyde på at forhandlingene som inngår i patentering, muligens er enklere å få til dersom man er en etablert forsker.
Resultatene for øvrig tyder imidlertid på at det ikke eksisterer vesentlige genera-sjonsskiller når det gjelder kommersialisering.
Samtidig har vi testet sammenhengen mellom kommersielle resultater og tra-disjonell vitenskapelig publisering. Det er en signifikant men relativt svak korrela-sjon mellom antall publikakorrela-sjoner36 og de ulike formene for kommersielle resultater.
Logistisk regresjon viser at det er en positiv sammenheng mellom publisering av bøker og forskning som leder til produkter og bedriftsetablering, og mellom bokk-kapitler og produkter og konsulentavtaler. Alle disse sammenhengene er signifikan-te men meget svake. Vi har ingen umiddelbar forklaring; men det kan være (slik tilfellet også var for et par av informantene i intervjuundersøkelsen) at kommersielt orienterte forskere også kan være aktive til å skrive lærebøker, og/eller at en del
36 Justert for samforfatterskap og type publikasjon til indeksen ”artikkelekvivalenter”.
utgir bøker/driver konsulentvirksomhet gjennom egen bedrift. Det er ingen sam-menheng mellom kommersielle resultater og antall vitenskapelige artikler, rappor-ter og populærvitenskapelig publisering. Totalt konkluderer vi med at det verken er en positiv eller negativ sammenheng mellom akademisk orientering og kommersiell orientering blant universitetsforskere.37
At forskeren har finansiering fra næringslivet er den variabelen som har ster-kest sammenheng med både patenter, produkter, bedriftsetablering og konsulent-virksomhet. Det er relativt sjelden at forskere uten finansiering fra næringslivet rapporterer kommersielle resultater.38 Samarbeid med forskere i næringslivet er også viktig, spesielt for patenter og bedriftsetablering. Selv om vår spørsmålsfor-mulering er svak, indikerer våre data at det ikke er noe motsetningsforhold mellom kommersialisering og samarbeid med (eller penger fra) eksisterende bedrifter. Det kan dermed hevdes at en økning i samarbeidet mellom universitet og næringsliv generelt vil kunne lede til mer kommersialisering av universitetsforskning. I tillegg kan det nevnes at forskningssamarbeid med instituttsektoren har en svak men signifikant negativ sammenheng med kommersialisering. Dette indikerer sannsyn-ligvis at i prosjekter som involverer samarbeid mellom alle tre sektorer (næringsliv, institutt, universitet), skjer det en arbeidsdeling hvor universitetsrepresentantene konsentrerer seg om for eksempel doktorgradsutdanning og andre ikke-kommersielle aktiviteter. Dette diskuteres også i lys av intervjuene på side 71 (mot slutten av avsnitt 3.6.4).