Det er understreket viktighet av obligatorisk veilederutdanning, men det står ikke mer om omfanget.
Årsmøtet i 2013 i vår fagmedisinske forening, NBUPF, vedtok at spesialitetskomiteen og styret i NBUPF sammen skulle arbeide for å styrke den teoretiske utdanningen med flere obligatoriske kurs, og arbeide for en obligatorisk terapiutdanning med mer veiledning. Vi mener at dette er viktige forhold som vil gi pasientene bedre behandling.
Spesialitetskomiteen i barnesykdommer
Helsedirektoratet foreslår en omlegging av spesialistutdanningen for å få en høyere kvalitet i diagnostisering, behandling og oppfølging av og samhandling om pasientene. Bedre
pasientsikkerhet står også sentralt. Dagens spesialistutdanning er god, men kan helt klart forbedres på flere områder. En del av de forslåtte endringene vil kunne bidra til dette, mens andre deler vil etter vår mening svekke utdanningen.
Utdanningslengde
Spesialistutdanningen i barnesykdommer er i dag 5 år etter turnustjeneste. Ett av disse årene kan erstattes av forskning eller tjeneste i annen relevant spesialitet.
Utdanningstiden bør ikke forkortes. Pediatrien er et stort fag som spenner fra det mest
69 akutte til kronikeromsorg og møysommelige og tidkrevende utredningsarbeid. Over tid er arbeidstiden for LIS redusert og turnusplaner med aktiv tjeneste hele døgnet gir lang mindre tjeneste på dagtid. Arbeid under veiledning og utredning skjer i hovedsak på dagtid.
Tredelt utdanningsløp
Dagens turnustjeneste omfatter tjeneste på barneavdeling på mange sykehus. Barn er en del av pasientene for mange spesialiteter, ikke minst i allmennmedisin og på legevakt. Mange leger er utrygge og ukomfortable med å jobbe med barn. Vi mener derfor at pediatri også fortsatt må kunne være en del av basisutdanning (del 1). 3 måneder er minimum, men vil da kunne telle som del av den videre spesialiseringen.
Del 1 av spesialistutdanningen i forslaget bør være obligatorisk for alle. Vi merker allerede problemene med å få inn LIS som ikke har turnustjeneste og dermed i mange tilfeller mangler praktisk erfaring.
For indremedisin og kirurgi virker det fornuftig med en felles del 2 av utdanningen, mens for vår spesialitet vil del 2 og 3 utgjøre en enhet.
Overgang fra gren- til hovedspesialiteter
Utfordringen med dette blir å ivareta breddekompetanse slik at de mindre sykehusene fortsatt kan gi et godt helsetilbud til befolkningen i sitt område. Mange små sykehus sliter med vaktberedskap og må basere seg på dyr innleie.
Når det foreslås omlegging av grenspesialiteter til hovedspesialiteter innen
indremedisin og kirurgi, vil det også kunne få betydning for behandlingsområder som også andre spesialiteter er involvert i. Hovedspesialiteter får større faglig tyngde og vi er redd for at områder der barneleger i dag er sterkt inn i bildet blir overtatt av
voksenmedisinere. Dette må man være obs på
Valgfri sideutdanning
Vi mener fortsatt det skal kunne være en mulighet for alternativ tjeneste 1 år av utdanningen, så fremt ikke utdanningslengden totalt forkortes. Det er fagområder som er nyttig og relevant, og som kan utfylle og supplere spesialistutdanningen. Det bør defineres klarere innenfor hver spesialitet hva som skal være tellende.
Avvikling av gruppeføring
Dagens ordning med krav om gruppe1 og gruppe 2 tjeneste sikrer at alle ila
utdanningstiden er innom større avdelinger med avansert utredning og behandling.
Det gir mulighet for å følge pasientløp til alvorlig syke pasienter over tid. Denne erfaringen er vanskelig å oppnå ellers, og kan ikke erstattes av læringsmål og kurs.
Gruppe 1 tjenesten omfatter langt mer enn utføring av avanserte tekniske prosedyrer.
Dersom gruppeføringen faller bort vil det fort kunne bli ”A og B sykehus” og en klassedeling mellom spesialistene avhengig av hvor de er utdannet. Det er gunstig med tjeneste fra flere avdelinger. Det utdannes flere og flere leger, og en bedre spredning av ferdige spesialister vil tvinge seg fram.
I utredningen er det stor tro på utvikling av bedre pedagogiske verktøy og e-læring.
Her er det nok noe å hente, men det å bli kjent i større miljøer og knytte kontakt med kolleger er svært viktig også for pasientbehandlingen
Spesialiststruktur psykiatriske fag
70 Barne- og ungdomspsykiatri har i dag ½ års obligatorisk tjeneste på somatiske
barneavdeling. Dette er til felles forståelse og nytte, bedrer samarbeid og pasienttilbud Tjeneste på somatisk barneavdeling bør opprettholdes, men innholdet i tjenesten kan med fordel endres slik at utdanningskandidaten får arbeide innen sitt fagområde i en somatisk kontekst. Det er mange pasienter med tilstander i grenseland mellom psykiatri og pediatri, og pasienter som trenger tjenester fra begge spesialiteter. For Barnelegeforeningen er det faktisk et satsningsområde å samle de to spesialitetene i sykehusene.
Spesialiststruktur øvrige fag
Pediatri er et av de fagene som vil ha en todelt spesialistutdanning. Faget er for lite for grenspesialisering, men på nyfødtsiden er det egne intensivavdelinger med egne vaktordninger. Det vil være behov for å definere kompetansekrav for fagområder i pediatrien. Slik forslaget fremstår vil det etter vår tolkning være det nasjonale spesialitetsråd for barnesykdommer som da må definere disse kravene og utforme utdanningsløpet i pediatri.
Forskning
Vi mener forskning må være en integrert del av spesialistutdanningen, definert i læringsmål. Vitenskapelig kompetanse er generelt mer utbredt, også på mindre avdelinger. Hvis forskning skal telle som del av utdanningen forutsettes det at utdanningstiden ikke forkortes.
Veiledning
I dag fungerer veiledningsordningen av utdanningskandidater dårlig. Det er derfor positivt at det kommer inn obligatorisk veilederopplæring og større satsning på dette området.
Etterutdanning
Vi støtter forslaget om obligatorisk etterutdanning. Dette må gjelde for alle og være et felles ansvar for den enkelte og arbeidsgiver.
Rolle og ansvarsfordeling
I forslaget skal myndighetene overta flere av de oppgavene som har vært delegert til legeforeningen. Vi frykter mer tungrodde og byråkratiske prosesser. Det er viktig at det i fagspesifikke spørsmål og nasjonale råd brukes representanter som foreslås fra de fagmedisinske foreningen i legeforeningen.
Generell betraktninger
Erfarne leger skal ha en mer fremskutt rolle i mottak og akuttsituasjoner, og det bedrer pasientsikkerhet og gir mer effektive pasientløp. Dette står for oss i
motsetning til kortere utdanningsløp. Utdanningskandidatene vil stå i bakre rekke og bruke lengre tid på å bli trygge og oppfylle læringsmålene. Ferdighetstrening og kurs vil hjelpe noe, men kan ikke erstatte den kliniske erfaringen som er nødvendig.
Tjeneste på flere steder gir et bredere erfaringsgrunnlag og anbefales. Individuelle utdanningsløp (blokkutdanning) kan være en vei å gå, men kan ikke være knyttet opp mot regioner. At universitetene kommer mer på banen ang kurs og pedagogiske redskaper er positivt.
71