Spørreundersøkelse

For å få kunnskap om, og innsikt i de innovative virksomhetenes syn på innovasjon, ble det i første fase distribuert en spørreundersøkelse til de egnede individene innenfor virksomhetene.

Spørreundersøkelsen hadde som formål å gi svar på forskningsspørsmålene, og å gi innsikt vedrørende bruk av co-creation i innovative virksomheter.

Malhotra, Birks og Wills (2012) presiserer at en spørreundersøkelse må streve etter å oppfylle tre ulike krav;

hvilke typer spørsmål som best kan gi nødvendig informasjon, i hvilken rekkefølge, formuleringer, vanskelighetsgrad og lignende.

Det andre kravet omhandler hvilke verdier forskeren ønsker fra respondenten, og vice versa.

Respondentene kan ønske for eksempel konfidensialitet, et interessant tema, erfaring, rapporter og tillit. Forskeren kan eksempelvis ønske ærlighet, at respondentene fullfører, at de tenker gjennom spørsmålet før de svarer. I dette studiet er det ønskelig å formidle til respondentene at deres anonymitet vil sikres, at deres bidrag vil være meningsfullt, at de får ta del i et interessant tema og at de avslutningsvis vil motta masteroppgaven vår. Til gjengjeld ønskes det at respondentene fullfører, setter av tid til å besvare spørreundersøkelsen grundig, og at de svarer etter beste evne.

Å minimere responsfeil i spørreundersøkelsen er viktig for å kunne gjøre valide og reliable funn. Det stilles høye krav til utforming av spørreundersøkelse og spørsmål, hvor en lite planlagt og gjennomtenkt undersøkelse øker sjansene for responsfeil.

Hvilke typer spørsmål man ønsker å stille, kalles gjerne spørsmålsstruktur (Malhotra, Birks og Wills, 2012). Man kan velge mellom åpne svar-spørsmål, hvor respondentene står fritt til å skrive sine svar, eller lukkede/strukturerte spørsmål, hvor de må velge mellom forhåndsbestemte svaralternativer. Det finnes fordeler og ulemper med begge; åpne spørsmål stiller høye krav til spørsmålsformulering, slik at man får ønsket informasjon, og at respondentene svarer tilstrekkelig, men kan gi rikelig informasjon. Lukkede spørsmål kan gjøre at man mister verdifull informasjon ved at alternativer ikke finnes. Denne ulempen kan reduseres ved å legge til ‘annet’-alternativer, hvor respondentene kan skrive inn eventuelt manglende svaralternativer. Fordelen med lukkede spørsmål er at datamengden krymper, og at det derfor er enklere å bearbeide i etterkant. Man kan stille for eksempel multiple-choice-spørsmål og dikotome multiple-choice-spørsmål (Malhotra, Birks og Wills, 2012). Ved førstnevnte tilbys respondentene ulike svaralternativer hvor de kan velge en eller flere, mens sistnevnte handler om spørsmål hvor svaralternativene ofte er “ja” eller “nei”. Ofte legges det også til et “vet ikke/usikker”-alternativ, slik at alle skal være i stand til å svare.

I tillegg til lukkede og åpne svar-spørsmål bes respondentene i undersøkelsen om å rangere hvorvidt de er enig eller ikke enig i påstander på en Likert-skala (Malhotra, Birks og Wills, 2012). En Likert-skala er en måleskala med typisk 5 eller 7 responskategorier, hvor respondentene skal indikere hvorvidt de er veldig uenig (1), veldig enig (7) eller noe imellom

(2-6). Denne skalaen ble stort sett brukt vedrørende spørsmål omkring kultur og struktur, men også for å plassere respondentenes virksomhet langs co-creation-kontinuum. Dette forklares nærmere i de kommende avsnittene.

Spørreundersøkelsen består av både åpne og lukkede spørsmål, både multiple choice og dikotome spørsmål. Dette fordi det er ønskelig både med “enkle” data, som kan kartlegge for eksempel bruk av co-creation eller communities. Videre ble spørsmål som “hvorfor/hvorfor ikke” gjennom et åpent svar tilnærming stilt, for å gi respondentene mulighet til å svare utdypende og selvstendig.

Se vedlegg 6 for fullstendig spørreundersøkelse. Første del av spørreundersøkelsen omhandler respondentenes syn på innovasjon, virksomhetenes viktigste interessenter, samt i hvilken grad disse involveres i innovasjonsarbeidet. Dette for å ’varme opp’ respondentene, og få et innblikk i hvilket syn virksomhetene har på ulike interessenter. Åpningsspørsmål bør være enkle og interessante, og gjerne be om respondentenes meninger - fordi de fleste liker å dele sine egne meninger (Malhotra, Birks og Wills, 2012).

Del to omhandler co-creation, og det presenteres definisjon og eksempler på anvendelse i praksis. Det stilles spørsmål om hvorvidt respondentene har kjennskap til co-creation, og eventuelt hvordan de har kjennskap til det. Videre avdekkes det om virksomhetene benytter co-creation (som beskrevet og presentert), og hvorfor/hvorfor ikke, ved å stille åpne spørsmål.

For å få innsikt i hvorvidt virksomhetene bruker co-creation med eksterne interessenter er det ønskelig å vite om de har etablerte communities/labs – det som muliggjør effektiv bruk av co-creation, samt hvorfor/hvorfor ikke.

Neste del av spørreundersøkelsen fokuserer på strategisk og taktisk tilnærming til co-creation;

hvilken tilnærming som brukes mest, og hvor på co-creation-kontinuum respondentene antar at deres virksomhet er. Merk at disse spørsmålene kun blir stilt dersom respondentene tidligere i undersøkelsen har svart at virksomheten benytter co-creation. Dersom de ikke benytter co-creation, får respondentene spørsmål om hvilken tilnærming som ville vært mest relevant. Til slutt skal de rangere kjente fordeler og barrierer med co-creation fra viktigst og mest relevant til minst viktig og minst relevant for deres virksomhet.

Siste del av spørreundersøkelsen tar utgangspunkt i Meyassed, Peters og Coates’ (2012) åtte krav eller retningslinjer for å benytte communities på en suksessfull måte, for å avdekke hvorvidt det er noe i virksomhetens interne struktur og kultur som vanskeliggjør effektiv bruk

av co-creation. Til tross for at disse i utgangspunktet er knyttet mer konkret til bruk av communities, er det besluttet at de vil gi innsikt i aspekter ved virksomhetene som kan være avgjørende for hvorvidt de har en åpen nok tilnærming til å være i stand til å benytte co-creation. Communities er også en essensiell del av co-creation, og retningslinjene for bruk av communities kan derfor overføres i bredere forstand til å gjelde for co-creation.