Spørreundersøkelse

Spørreundersøkelse er en systematisk metode for å samle inn data fra et utvalg av enheter, hvor formålet er å beskrive egenskaper ved en større populasjon som enhetene tilhører (Groves et al. 2009). Ordet ”systematisk” referer til en repeterbar prosess som resulterer i kvantitative generaliseringer om en populasjon. Vi ønsker å benytte en spørreundersøkelse for å belyse hvilke kunnskaper de forskjellige regnskapsbrukerne har om revisors ansvar under ekstern revisjon, og hvilke forventninger som stilles til revisor. Vi ønsker å benytte en spørreundersøkelse for å teste hypotesen vi legger til grunn i den empiriske analysen.

Spørreundersøkelser ble i utgangspunktet benyttet til å innhente informasjon om sosiale problemer. I dag er metoden den mest anvendte metodene innenfor sosialvitenskapen, og brukes for å få en dypere forståelse for hvordan samfunnet fungerer. De er også mye anvendt i studier som tar sikte på å teste teorier om menneskers adferd. I tillegg til sosialvitenskap, har spørreundersøkelser i større grad blitt benyttet av journalister og i markedsføring for å få innsikt i tankene og preferansene til ”mannen i gata”. Datainnsamling ved bruk av spørreundersøkelser karakteriseres ved at forskerne får innblikk i hva folk vet, føler og tenker om et bestemt fenomen (Groves et al. 2009).

I denne oppgaven tar vi for oss forventningsgapet knyttet til revisors ansvar for å forebygge og avdekke underslag. Vi ønsker å belyse hvorvidt det finnes en forskjell mellom de forskjellige gruppene av regnskapsbrukere når det gjelder forventninger til revisors arbeid i forbindelse med ekstern revisjon. I tillegg vil vi ta sikte på å finne ut hvorvidt det er betydelig forskjell i kunnskapene rundt revisors oppgaver i forbindelse med ekstern revisjon.

Vi kommer derfor til å benytte oss av et spørreskjema til å belyse respondentenes kunnskap om revisors ansvar, meninger om hva som burde være revisors ansvar, samt hvor godt revisor utfører arbeidet sitt (Groves et al. 2009).

En av ulempene med å bruke spørreskjema er at man kun får svar på de spørsmålene man stiller, ikke på de man ikke stiller. Dersom en hadde benyttet seg av dybdeintervjuer, er det en høyere sannsynlighet for at intervjuobjektet gir fyldige og reflekterte svar.

Ved bruk av spørreskjema derimot, er det ingen krav om at respondenten reflektere før spørsmålene blir besvart, man kan i utgangspunktet svare på et hvilket som helst spørreskjema uten å vite hva man faktisk svarer på (Fowler 2002). Det er i tillegg umulig å si hvorvidt svarene er objektive eller følelsesmessig ladet, for eksempel som følge av tidligere erfaringer med underslag eller annen økonomisk kriminalitet.

5.4.1 Utforming av spørreundersøkelsen

Spørreskjemaet utformes i sammenheng med å kunne besvare forskningsspørsmålet vårt på best mulig måte. For å kunne utforme en god spørreundersøkelse viser Johannessen, Christoffersen & Tufte Johannessen (2011) til flere relevante momenter som bør tas hensyn til når skjemaet skal utformes.

I utarbeidelse av spørreskjemaet må vi være oppmerksomme på at spørsmålene og svaralternativene ikke skal være ledende. Respondentene skal ikke påvirkes til å besvare i en bestemt retning. Det skal også være entydige spørsmål. Dersom spørsmålene ikke er entydige er dette både med på å vanskeligjøre analysen for oss, og respondentenes besvarelse av spørreskjemaet. I henhold til forskningsspørsmålet ønsker vi å teste flere forskjellige variabler. I dette tilfellet er det viktig at ulike variabler separeres, slik vi unngår dobbeltspørsmål (Johannessen, Christoffersen & Tufte).

Et annet punkt som nevnes er spørsmålsformuleringene. Vi har valgt å utarbeide et felles spørreskjema som alle respondentgruppene mottar. I utarbeidelsen av spørsmålene måtte vi derfor ta hensyn til at respondentene har ulik bakgrunn og kunnskap når det kommer til revisjon og revisjonsutrykk. Formulering av spørsmålene ble forsøkt utarbeidet slik at alle respondentene skal forstå ordene og spørsmålene på samme måte (Johannessen, Christoffersen & Tufte). Det var derfor viktig å utforme spørsmålene slik at språket var enkelt og forståelig for de ulike respondentgruppene, blant annet gjennom å unngå akademiske begreper som kan oppleves fremmed (Johannessen, Christoffersen & Tufte).

Størrelsen på spørreskjemaet er svært sentralt. Det forventes at antall spørsmål i skjemaet har en vesentlig betydning for hvor høy svarprosenten blir. Spørreskjemaet bør derfor være kortest mulig, men tilstrekkelig til å kunne besvare forskningsspørsmålet. Spørsmålene som stilles og svaralternativene må i tillegg være enkle å forstå, samtidig som de er relevant for undersøkelsen. Spørreskjemaet utseende må i tillegg være ryddig og oversiktlig slik det

fremtrer som en profesjonell undersøkelse utad. De færreste respondenter vil svare på et uoversiktlig skjema med dårlig formulerte spørsmål og svaralternativer.

For å øke svarprosenten er det viktig at respondentene får et positivt førsteinntrykk, og det er forholdsvis enkelt å gjennomføre undersøkelsen (Johannessen, Christoffersen & Tufte).

Til utarbeidelsen av spørreskjemaet og datainnsamlingen har vi benyttet oss av dataverktøyet Qualtrics. Dette er et hjelpemiddel som tilbys til alle studenter ved Norges Handelshøyskole.

Ved bruk av Qualtrics kunne vi utforme undersøkelsen spesialtilpasset etter våre behov og ønsker.

5.4.2 Spørreskjemaets struktur

Vi har delt spørreskjemaet inn i tre deler. I del 1 stilles det innledende spørsmål om respondentenes alder, kjønn, utdannelse og profesjonell bakgrunn. Det stilles også spørsmål om respondenten leser gjennom årsregnskapet til et revisjonspliktig selskap også leser gjennom revisjonsberetningen. Spørsmålet stilles for å belyse hvorvidt respondenten har kjennskap til og leser gjennom revisjonsberetningen eller ikke. Det siste spørsmålet i del 1 skal kartlegge hvor viktig respondenten anser de nevnte formålene med revisjonen.

Spørsmålsutformingen i del 2 er basert på Porters studie og struktur av forventningsgapet (1993). I del 2 har vi utarbeidet 16 påstander om revisors ansvarsområder (vedlegg 2), på bakgrunn av gjennomgangen av relevant litteratur, lovgivning og Brenda Porters studie.

Utgangspunktet for utarbeidelsen av ansvarsområdene var påstander vi tror det kan foreligge forventningsgap rundt. Påstandene skiller mellom underslagets størrelse og hvem som har utført underslaget. I tillegg tok vi med ansvarsområder vi har fått inntrykk av at det kan foreligge usikkerhet rundt, dette var særlig ansvarsområdene som omhandler rapportering av underslag. Ansvarsområder som åpenbart ikke er revisors ansvar ble også tatt med for å få inntrykk av gruppens generelle forståelse om revisors rolle. For å måle om det eksisterer et forventningsgap er spørsmålene delt inn i tre kategorier: (1) Hva respondenten tror er revisors ansvar, (2) Hva respondenten mener burde vært revisors ansvar og (3) Hvor bra respondenten mener revisor utfører ansvaret.

Spørsmålene i seksjon 1 skal si noe om hvilke kunnskaper respondentene har om de aktuelle påstandene. Denne seksjonen skal belyse om respondentene har urimelige forventninger til revisor. I seksjon 2 fremkommer respondentenes meninger rundt hva som burde vært

revisors ansvar. Her vil svarene sees i forhold til hva som er eksisterende ansvar etter lover og regler. I seksjon 3 fremkommer respondentenes vurderinger og oppfatninger av hvor bra revisor utfører de aktuelle ansvarene.

I del 3 får respondentene presentert et minicase. Vi har utformet totalt 4 forskjellige minicase inspirert av to tidligere underslagskandaler. Kun et av minicasene vil bli presentert i hvert spørreskjema. Det er også utformet et tilleggsspørsmål for deltakere som har krysset av for om de er revisor. De vil da få mulighet til å kommentere hva de savnet av informasjon og hva de legger vekt på i vurderingen av caset. Minicasene blir et form for eksperiment, og er utdypet nærmere nedenfor.

5.4.3 Kilder til utforming av spørreskjemaet

Ved utformingen av spørsmålene tok vi utgangspunkt i Porters siste studie av forventningsgapet ”Audit Expectation-Performance Gap Revisited: Evidence from New Zealand and the United Kingdom Part 2: Changes in the Gap in New Zealand 1989–2008 and in the United Kingdom 1999–2008” med Ó hÓgartaigh og Baskerville (2012). For å måle og analysere forventningsgapet, tar spørreskjemaet utgangspunkt i forventningsgapets struktur slik det er beskrevet av Porter. Vi skiller derfor mellom samfunnets urimelige forventninger, revisors mangelfulle utførelse og mangelfull lovgivning. Denne utformingen av spørreskjema er brukt i alle Porters studier av forventningsgapet, og vi har valgt å utforme spørreskjemaet etter denne strukturen i del 2 av spørreskjemaet.

Spørsmålene i Porters siste studie med Ó hÓgartaigh og Baskerville er hovedsakelig lik spørsmålene fra det første studiet. Det er derimot lagt til et par tilleggsspørsmål og gjort noen mindre justeringer av de tidligere spørsmålene. Det er også tatt hensyn til endringer i lovreguleringen og revisjonsrelaterte problemer. Spørreundersøkelsen tar utgangspunkt i å avdekke om det eksisterer et forventningsgap innenfor revisjonens ulike aspekter. Vi avgrenser oppgaven til å kun se på revisors ansvar ved forebygging og avdekking av underslag under revisjon av årsregnskapet. Flere av spørsmålene våre er derfor justert slik at de er direkte rettet mot underslag og avdekking av underslag. Tabellen nedenfor viser en oversikt over kilder brukt til utformingen av spørsmålene: