Koding og variablenes målenivå

I denne delen vil vi gå gjennom hvordan vi har kodet besvarelsene, og hvilke målenivå variablene befinner seg på. Det er fire hovednivå som variabler måles på, henholdsvis

nominalnivå, ordinalnivå, intervallnivå, og forholdstallsnivå. Variabler på nominalnivå kan også kalles kategorivariabel, ved at hver kategori har en bestemt verdi, og at det dermed er umulig å rangere de forskjellige verdiene.

For eksempel er det umulig å rangere kjønn, som er et eksempel på en kategorivariabel. De tre andre variablene gir mulighet til å rangere verdiene. Intervallnivå og forholdstallsnivå gir også mulighet til å spesifisere nøyaktige og like intervaller mellom verdiene. Forskjellen på intervall og forholdstallsnivå ligger i at forholdstallsnivå har et naturlig nullpunkt, og det dermed er mulig å si noe om avstanden mellom verdiene (Johannessen et al 2010).

For å utføre tester på basis av gjennomsnitt og standardavvik, kreves det variabler som måles på enten ordinalnivå, intervallnivå, eller forholdstallsnivå. Ordinalnivå kan også rangeres, men det er ikke mulig å si noe om avstanden mellom verdiene. For eksempel er det ikke mulig å si noe om avstanden mellom noen som er enig eller uenig.

I spørreundersøkelsens del 2 er det 16 påstander om revisors ansvarsområder, med tre tilhørende spørsmål til hvert ansvarsområde. På de to første spørsmålene, omtalt som henholdsvis seksjon 1 og seksjon 2, skal respondentene først svare på hvorvidt de mener det aktuelle ansvarsområde er et eksisterende ansvar for revisor, og deretter hvorvidt de mener det burde være revisors ansvar. De blir bedt om svare enten ”Ja”, ”Nei”, eller ”Vet ikke”. På det tredje spørsmålet, omtalt som seksjon 3, ble de bedt om å vurdere revisors utførelse av det aktuelle ansvarsområde. Svaralternativene var henholdsvis ”Dårlig”, ”Middels”, ”Godt”, og ”Vet ikke”.

Kodingen vil ha innvirkning på hvilke type variabler vi jobber med, og dermed hvilke tester det er mulig å utføre. For å kunne bruke slutningsstatistikk for å teste forskjeller mellom gjennomsnittene til de tre gruppene, må vi som sagt ha variabler som kan rangeres på en fornuftig måte. Det vil si, at vi må ha variabler på enten ordinalnivå, intervallnivå eller forholdstallsnivå.

Når respondentene blir spurt hvorvidt ansvarsområdet er et eksisterende ansvar for revisor, skal de svare ”ja”, ”nei” eller ”Vet ikke”. I utgangspunktet er det ikke mulig å rangere disse tre svaralternativene, da vi ikke kan si at det er bedre å svare ”Vet ikke” eller ”Nei”, enn å svare ”Ja”. Imidlertid er det i utgangspunktet et rett og et galt svar på spørsmålet om det aktuelle ansvarsområdet er et eksisterende ansvar for revisor eller ikke. Vi har dermed valgt å kode svarene slik at riktig svar gir koding 1, mens galt svar og ”Vet ikke” gir koding 0.

Grunnen til at vi har kodet ”Vet ikke” sammen med det gale svaret, er at vi mener respondenter som svarer feil og respondenter som ikke vet hvorvidt det er et eksisterende ansvar for revisor, har mangel på kunnskap om revisors ansvarsområder, og bidrar dermed like mye til forventningsgapet. Dette medførte at vi måtte omkode variablene etter at de var eksportert til SPSS. Vi gjorde dette ved hjelp av en omkodingsfunksjon som finnes i SPSS.

Dermed kan vi rangere variabelen, ved å si at riktig svar er bedre enn galt svar. Variablene vil derfor måles på ordinalnivå. Dette er imidlertid mer usikkert på påstandene knyttet til rapportering. Påstandene inneholder ikke grunnlag til å vurdere vilkårene for rapporteringsplikt i hvitvaskingsloven, og det vil derfor ikke være mulig å vurdere om revisor er omfattet av rapporteringsplikten eller ikke. Vi må i dette tilfellet ta utgangspunkt i at revisor har en rapporteringsrett, men ikke en plikt, jf. gjennomgangen av revisorloven. Det er et eksisterende ansvarsområde revisor kan velge å benytte seg av. Besvarelsene på de fire siste spørsmålene vil derfor ikke kunne rangeres på en logisk måte, og vi arbeider i dette tilfellet med variabler på nominalnivå. Dermed kan vi ikke bruke slutningsstatistikk som tester forskjeller mellom gjennomsnitt. På de fire spørsmålene om rapportering, henholdsvis påstand 13-16, vil vi heller ta i bruk en kjikvadrattest.

Når respondentene under seksjon 2 blir spurt hvorvidt det aktuelle ansvarsområdet burde være revisors ansvar, blir de også bedt om å svare ”Ja”, ”Nei” eller ”Vet ikke”. For at svaralternativene skal være uttømmende valgte vi å inkludere ”vet ikke” som et svaralternativ. Det er dog ikke interessant for analyseformålet og vil ikke bli inkludert i analysen. På dette spørsmålet er det ikke mulig å rangere besvarelsene, da vi ikke kan si at det finnes et riktig eller galt svar. Det vil si at det ikke gir mening å rangere svaralternativene. Dette medfører at vi har variabler på nominalnivå. Det vil si variabler som er gjensidig utelukkende, men ikke mulig å rangere. Dette medfører at vi ikke kan bruke slutningsstatistikk som tester forskjeller mellom gjennomsnitt. Dermed må vi bruke tester som kan brukes på bakgrunn av frekvenser. Valg av test på denne seksjonen blir gjennomgått senere i kapittelet.

Under seksjon 3 har vi fire svaralternativer, henholdsvis ”Svakt”, ”Middels”, ”Godt” og ”Vet ikke”. For analyseformålet er imidlertid ”Vet ikke” uinteressant, da det ikke sier noe om respondentenes mening om revisors utførelse av det aktuelle ansvarsområdet. Inkludering av alternativet ”Vet ikke” ble her også gjort for å gi respondentene uttømmende svaralternativer, slik at de respondenter som ikke har noen mening om revisors utførelse kan krysse av dette og gå videre. Vi har derfor droppet ”Vet ikke” fra analysen. Dette ble gjort

ved å bruke omkodingsfunksjonen i SPSS. Variablene vil derfor bli kodet på en skala fra 1 til 3, der 1 representerer svaralternativet ”Dårlig”, 2 representerer ”Middels” og 3 representerer svaralternativet ”Godt”. Dette gir oss variabler på ordinalnivå.

På minicasene har vi brukt skala, med alternativene ”Uenig”, ”Litt uenig”, ”Hverken enig eller uenig”, ”Litt enig” og ”Enig”. Svaralternativene på minicasene er kodet på en skala fra -2 for ”Uenig”, til 2 for ”Enig”. Det vil si at det nøytrale alternativet ”Hverken enig eller uenig” er kodet med 0. Disse svarene er mulig å rangere, men vi kan ikke si noe avstanden mellom svarene. Vi vurderer det slik at vi har variabler på ordinalnivå.