Mulige feilkilder

Ved utførelse av spørreundersøkelse er det flere feilkilder vi må være oppmerksomme på. En aktuell feilkilde er bortfall av respondenter. Det vil alltid være noen respondenter som ikke deltar i undersøkelsen av forskjellige årsaker. I de siste årene har det vært en fallende trend ved deltakelse i spørreundersøkelser. En høy svarrespons (80-90%) er derfor sjeldent ved bruk av spørreundersøkelser, og svarprosenten ligger normalt på 30-40% (Johannesen, Christoffersen & Tufte 2011). Ved bruk av populære respondentgrupper øker faren for at flere ikke ønsker å delta når de jevnlig utsettes for spørreundersøkelser. De respondentene som har minst relasjon til revisor vil kunne føle at undersøkelsen i liten grad angår dem, dette vil også kunne påvirke svarprosenten negativt. Tidsbruk regnes også som et svært sentralt moment for motivasjonen til å gjennomføre undersøkelsen (Johannesen, Christoffersen & Tufte 2011). I vårt studie fikk vi en svarprosent på 21%, dette tilsier en lav svarprosent og et høyt bortfall av respondenter.

Når vi har høyt bortfall av respondenter øker risikoen for at nettoutvalget ikke er representativt, og at resultatene ikke kan generaliseres til populasjonen. Dette avhenger av om det er tilfeldig eller systematisk bortfall (Johannesen, Christoffersen & Tufte 2011). Vi har ikke informasjon om hvordan de ulike populasjonen fordeler seg i forhold til kjønn og alder, og har derfor ikke mulighet til å gjennomføre en bortfallsanalyse for å sammenligne fordelingene i utvalget mot populasjonen (Johannesen, Christoffersen & Tufte 2011). Dette gir større usikkerhet i vurderingen av hvor representativt utvalget er for populasjonen. Det vil også alltid foreligge en viss risiko for utvalgsfeil som tilsier at utvalget ikke sammenfaller nøyaktig med populasjonen (Johannesen, Christoffersen & Tufte 2011). Denne risikoen øker ved mindre utvalg. Dersom noen grupper er over- eller underrepresentert vil vi denne utvalgsskjevheten føre til at resultatene avviker (Johannesen, Christoffersen & Tufte 2011).

Utvalget vårt er av en slik størrelse at det ikke kan generaliseres til populasjonen, men det vil likevel kunne si oss noe om tendenser innfor de ulike respondentgruppene som undersøkes.

Når respondentene besvarer spørreskjemaet kan det også forekomme målefeil. Dette kan medføre at vi ikke er i stand til måle det vi ønsker, som følge av utformingen av spørreskjemaet. Eksempler på ting som kan føre til målefeil er uklarheter i spørsmålene, ledende spørsmål, rekkefølgen, og dårlig interaksjon mellom forsker og respondent (Sucarrat 2015). For å redusere risikoen for målefeil gjennomførte vi en pilot test av spørreundersøkelsen. Deltagerne i pilot testen hadde erfaring fra både revisjon og forskning, og ga oss gode tilbakemeldinger på hvordan vi kunne utforme spørreundersøkelsen på en god og universal måte. Dette reduserer risikoen for målefeil. Videre skjedde distribusjonen av spørreundersøkelse via e-post, og spørreskjemaet ble utført på et nett. Det vil si at respondentene hadde frihet til å velge når de ville utføre undersøkelsen, og svarene ble registrert automatisk uten at vi hadde innvirkning på det. Dette reduserer også risikoen for målefeil. Selv om vi har tatt disse grepene når vi har utformet og analysert spørreundersøkelsen, kan vi imidlertid ikke fjerne risikoen for målefeil fullstendig.

6. Analyse av spørreundersøkelse

I dette kapittelet presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Som det fremgår av underkapitlene vil vi først gjennomgå spørreskjemaets del 1. Deretter vil vi analysere resultatene fra spørreskjemaets del 2 og del 3, som har til formål å måle om det eksisterer et forventningsgap mellom revisorer, revisjonspliktige selskaper, og bankansatte i kredittavdelingen. Målingen i del 2 tar utgangspunkt i om det eksisterer et forventningsgap som kan skyldes ”urimelige forventninger”, ”mangelfull lovgivning” og ”mangelfull utførelse”. Respondentene får presentert 16 ulike ansvarsområder, hvor de skal svare på 1) om det er et eksisterende ansvar for revisor, 2) hvor bra revisor utfører dette ansvaret og 3) om ansvaret burde være et ansvar for revisor. Alle analysene som er gjennomført er tilgjengelig i vedleggene. Datamaterialet danner grunnlaget for besvarelsen av problemstillingens del 2.

6.1 Respondentene

Antall Prosent

Respondenter 150 100%

Kjønn

Mann 62 75%

Kvinne 21 25%

Totalt 83 100%

Alder

Under 25 år 1 1,2%

Mellom 25 og 35 år 10 12%

Mellom 36 og 45 år 20 24,1%

Mellom 46 og 55 år 25 30,1%

Over 55 år 27 32,5%

Totalt 83 100%

Fullført utdannelse

Grunnskole 1 1,2%

Videregående skole 6 7,2%

Bachelor 36 43,4%

Master 38 45,8%

PhD 2 2,4%

Totalt 83 100%

Utdanningsfelt

Økonomi og administrasjon 45 53,57%

Juss 3 3,57%

Regnskap og revisjon 38 45,24%

Annet 9 10,71%

Ikke høyere utdannelse 4 4,76%

Totalt 83 100%

Yrkesgruppe

Registrert revisor 10 12%

Statsautorisert revisor 19 22,9%

Daglig leder 19 22,9%

Økonomiavdelingen 15 18,1%

Bedriftseier 0 0

Kredittavdelingen i Bank 18 21,7%

Annet 2 2,4%

Totalt 83 100%

Som nevnt tidligere ble totalt 400 personer kontaktet med forespørsel om å delta i spørreundersøkelsen. Det var 150 personer som startet på undersøkelsen, av disse var det kun 83 som fullførte. Det tilsier en lav svarprosent på 21%.

Kjønnsfordelingen av respondentene viser at flertallet som deltok var menn med hele 75%.

Aldersfordelingen er nokså jevn fra 36 år og oppover, men det var relativt få under 35 år.

Størst andel har utdanning innenfor økonomi og administrasjon og regnskap og revisjon.

Flere av respondentene har også utdanning innenfor mer enn ett felt.

Revisorene består av registrerte revisorer og statsautoriserte revisorer. Det var i tillegg to revisormedarbeidere på andre året under kategorien ”annet” . Vi har valgt å ta disse med under revisor gruppen, og inkludert disse to var det totalt 31 revisorer som besvarte. Fire av revisorene var i tillegg daglig leder og tre var bedriftseiere. I oversikten har vi valgt å kun fremstille gruppen de representerer og de vil derfor kun gå innunder registrert revisor eller statsautorisert revisor. Det samme gjelder oversikten for bank hvor en av respondentene også var daglig leder.

For å få inntrykk av hvilket forhold respondentene har til revisjon og revisjonsberetningen, stilte vi følgende spørsmål ”Dersom du leser gjennom årsregnskapet til et revisjonspliktig selskap, leser du også gjennom revisjonsberetningen”. Totalt var det kun 7 respondenter som besvarte ”nei”, som indikerer at de fleste av respondentene har et forhold til revisjon og revisjonsberetningen.

Avslutningsvis i spørreskjemaets del 1 ble respondentene presentert tre ulike formål med revisjon av årsregnskapet. Disse var følgende ”Gi uttrykk for hvorvidt regnskapet er utarbeidet etter gjeldende lover og regler”, ”Avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet/misligheter” og ”Veilede og kontrollere utarbeidelsen av regnskapet”. At revisor skal gi uttrykk for hvorvidt regnskapet er utarbeidet etter gjeldene lover og regler, anses som det primære formålet med revisjon etter revisorloven og forarbeidene. For å få inntrykk av hvor viktig respondentene anser de ulike formålene ble de bedt om å rangere de fra de 1-5, hvor 1 var ”ikke viktig” og 5 var ”avgjørende”. Tabellen nedenfor viser jevnt over at alle respondentgruppene anser de nevnte formålene som viktig til svært viktig, og hovedformålet med revisjonen ble rangert høyest av de samtlige gruppene. Som forventet har revisorgruppen rangert hovedformålet med revisjonen høyere enn de andre gruppene.