Vi har gjennomført en spørreskjemaundersøkelse til foreldre/foresatte til samtlige elever med utviklingshemming som gikk hhv 2. og 3. året i videregående skole skoleåret 2010-2011. Vi måtte gå gjennom de videregående skolene for å komme i kontakt med foreldre/foresatte til tidligere elever. Vi tok først kontakt med Fylkeskommunen for å få informasjon om hvilke skoler som har elever med utviklingshemming i skoleåret 2015-16 og som hadde elever med utviklingshemming i skoleåret 2010-2011. I kontakten med Fylkeskommunene kom det fort fram at det var
uklart for dem hvem vi mente var utviklingshemmet. Fylkene opererte ikke med diagnoser, men hadde til en viss grad oversikt over hvem som var tatt inn etter § 6-20 i forskrift til Opplæringslova som var gjeldende fram til 2013, men mindre oversikt etter endring i forskriften. Enkelte fylker ga oss bare navnet på et par skoler, mens andre fylker oppga at samtlige skoler i fylket hadde elever med utviklingshemming.
Etter noen runder hadde vi mottatt kontaktinformasjon på rundt 160 skoler som hadde tatt inn elever på særskilt grunnlag i 2010-2011. På grunn av denne erfaringen avgjorde vi at undersøkelsen av dagens situasjon skulle gå til samtlige videregående skoler.
Vi tok kontakt med de 160 skolene og ba dem bistå oss med utsendelsen av spørreskjemaene. Det innebar at de måtte gi oss antallet elever med utviklingshemming som gikk hhv 2. og 3. året i videregående skole skoleåret 2010-2011 og finne kontaktinformasjon til disse elevene. Vi informerte skolene at deres fylkeskommune hadde opplyst at skolen er en av skolene i fylket som hadde elever i målgruppa i skoleåret 2010/11. Vi informerte skolene at vi trengte bistand med å sende ut spørreskjema til foreldre/foresatte til elever som var tatt inn på skolen på særskilt vilkår etter sakkyndig vurdering med bakgrunn i store lærevansker (utviklingshemming/generelle lærevansker). Videre forklarte vi at det bare er foresatte til elever som gikk på 2. og 3. trinn (Vg2 og Vg3) i skoleåret 2010/11 vi ønsket å sende spørreskjema til. Det var 59 skoler som sa seg villige til å bistå og som til sammen ga oss et antall på 594 elever. Skolene fikk oversendt det respektive antallet spørreskjema og vi bad dem sende ut til foreldrene til elevene.
En slik metode for utsending av spørreskjema var nødvendig i og med det i utgangspunktet ikke var tidsmessige rammer til å innhente tillatelse for å få oversendt kontaktinformasjon fra skolene. Prosedyren er tungvint, med få muligheter til å gjøre oppfølgende runder for foreldre som ikke har svart. Det var 62 spørreskjema som ble returnert til oss med feil eller manglende adresse, mens det til sammen var 93 foreldre som svarte. Dette gir en svarprosent på 17,5 prosent av sendte skjema som ikke kom i retur pga feil adresse. Dette betyr at representativiteten i dataene er lav og at vi ikke kan generalisere funnene. Av den grunn er det ikke hensiktsmessig å kjøre analyser om sammenhenger mellom tilrettelegging og deltakelse i yrkesliv. Det betyr ikke at undersøkelsen er bortkastet, men at den blir mer å betrakte som eksempler på erfaringer foresatte med elever med utviklingshemming har av skoletilbudet og overgang til arbeidsliv. Dette vil bli sett i sammenheng med de øvrige dataene i prosjektet. Videre i rapporten vil denne undersøkelsen omtales som foreldreundersøkelsen.
Egenskaper ved elevene i foreldreundersøkelsen
Vi skal her se nærmere på sentrale egenskaper ved elevene som er med i foreldreundersøkelsen.
Tabell 2.2 Oversikt over kjønnsfordeling i undersøkelsen blant elever med utviklingshemming i skoleåret 2010-11 (Antall og andel)
Antall %
Gutt 63 67,3
Jente 30 32,3
93 100
Tabell 2.2 viser at det er en overvekt av gutter i undersøkelsen som samsvarer med registerstudien i den forstand at det er flere gutter enn jenter som har en utviklingshemming. Imidlertid er forskjellen i populasjonen ikke så stor som det er i dette utvalget.
Tabell 2.3 Oversikt over type og grad av funksjonsnedsettelse i undersøkelsen blant elever med utviklingshemming i skoleåret 2010-11 (Antall og andel)
Generelle lærevansker/
psykisk utv
Spesifikke lærevansker
Atferds-, konsentrasjons-
el. emosjonelle vansker
Annen type
funksjonsvanske Totalt
antall % antall % antall % antall % antall %
Mild 14 20,9 1 20,0 3 50,0 2 18,2 20 22,5
Moderat 41 61,2 3 60,0 3 50,0 4 36,4 51 57,3
Alvorlig 12 17,9 1 20,0 0 5 45,5 18 20,2
Total 67 20,9 5 100,0 6 100,0 11 100,0 89 100,0
Tabell 2.3 viser at det er flest foreldre som har svart at barnet deres har utviklingshemming eller generelle lærevansker. Vi tok med øvrige alternativer for å se om skolene hadde sendt ut spørreskjema til elever som ikke faller inn i målgruppa. I denne undersøkelsen ser vi at det er flere foreldre som mener at barnet deres har andre funksjonsvansker enn utviklingshemming. Dette viser igjen at vi må være forsiktig med å tolke for mye ut av resultatene fra denne delundersøkelsen. Når det gjelder alvorlighetsgrad forteller rundt 80 prosent av foreldrene at de har en alvorlig grad av funksjonsvanske. Det kan imidlertid være en stor forskjell mellom en alvorlig grad av spesifikk lærevanske og en alvorlig grad av utviklingshemming.
Tabell 2.4 Oversikt over grad av atferdsvansker i undersøkelsen blant elever med utviklingshemming i skoleåret 2010-11 (Antall og andel)
I hvilken grad opplever dere at ungdommen har en atferd eller væremåte som gjør det vanskelig å inkludere henne/ham i vanlige gjøremål og aktiviteter
I svært
liten grad I liten grad Verken/eller I stor grad
I svært stor
grad Total
Antall 35 25 13 15 3 91
% 38,5 27,5 14,3 16,5 3,3 100
Tabell 2.4 viser at hovedvekten av foreldrene opplever at barnet deres i liten eller i svært liten grad har en atferd eller væremåte som gjør det vanskelig å inkludere han eller henne i vanlige gjøremål og aktiviteter.
Tabell 2.5 Tilhørighet til utdanningsprogram i undersøkelsen blant elever med utviklingshemming i skoleåret 2010-11 (Antall og andel)
Utdanningsprogram %
Idrettsfag 1 1,1
Musikk, dans og drama 1 1,1
Studiespesialisering 6 6,7
Bygg og anleggsteknikk 3 3,4
Design og håndverk 3 3,4
Helse- og oppvekstfag 11 12,4
Medier og kommunikasjon 2 2,2
Naturbruk 16 18,0
Restaurant- og matfag 8 9,0
Service og samferdsel 8 9,0
Teknikk og industriell produksjon 9 10,1
Annet 21 23,6
Totalt 89 100,0
I tabell 2.5 viser hvilket utdanningsprogram deres barn tilhørte i videregående skole.
Flest elever tilhører naturbruk og helse og oppvekstfag. Når det gjelder annet har 15 skrevet tilrettelagt undervisning/individuelt opplegg/spesialklasse eller tilsvarende, mens 4 har skrevet botrening, hverdagslivstrening eller arbeidslivstrening. Resultatene her rimer med resultater fra andre datainnsamlinger som rapporteres i dette prosjektet.
Like fullt må vi tolke resultatene fra foreldreundersøkelsen med forsiktighet.