Bruk av data fra kommentarfelt
10. Sammarbeid med andre aktører
10.3 Individuell plan
Det er etablert flere formelle ordninger som skal bidra til å lette samarbeidet mellom ulike aktører som gir tjenester til personer med blant annet utviklingshemming og mellom hjelpeapparat/tjenesteytere og foresatte og personen selv. Dette er ordninger som ansvarsgrupper, koordinator og individuell plan. Retten til individuell plan (IP) ble lovfestet i 2001. Denne retten innebærer at personer som har behov for to eller flere tjenester over tid, skal ha rett til en plan som beskriver hvordan behovene skal dekks. Planen skal sikre at vedkommende får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal videre oppnevnes en koordinator som har ansvar for at det er kontakt mellom individ eller familie og hjelpeapparat og sørge for at den individuelle planen blir fulgt opp. I undersøkelsen som gikk til foreldre med barn med utviklingshemming som gikk i videregående skole i 2010-11 spurte vi om eleven hadde IP og foreldrenes erfaring med denne.
Tabell 10.2 Om Individuell plan (IP) blant elever med utviklingshemming i skoleåret 2010-11 (Antall og andel)
Var det utarbeidet IP for deres datter/ sønn da hun/han gikk i
videregående opplæring? Antall %
Tabell 10.2 viser at nærmere 70 prosent av foreldrene oppga at barnet deres hadde IP.
Rundt 5 prosent oppga at barnet deres ikke hadde IP da det gikk på skolen, men at den var under utarbeidelse. De resterende foreldrene hadde ikke IP og 11,2 prosent av dem har ikke hørt om en slik ordning. Det er ikke alle utviklingshemmete som har IP, men når en ikke har hørt om en slik ordning er det grunn til å sette spørsmåltegn ved om barnet deres var i målgruppa for denne undersøkelsen.
Tabell 10.3 Om erfaringer med Individuell plan (IP) blant elever med utviklingshemming i skoleåret 2010-11 (n=60 Antall og andel)
Om Individuell plan IP ble brukt aktivt i utarbeiding av opplæringstilbudet 27,1 45,8 27,1 IP ble brukt aktivt i samarbeidet mellom skole og hjelpetilbud/andre 29,8 35,1 35,1 IP ble brukt aktivt i planleggingen av overgangen fra skole til
sysselsetting/arbeidsliv 25,0 37,5 37,5
IP har gjort at vi har fått et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud 21,1 26,3 52,6 IP har gjort at vi har fått et mer individuelt tilpasset tjenestetilbud 20,3 33,9 45,8
IP har hatt liten praktisk nytte 40,0 21,7 38,3
Kontakten med hjelpeapparatet ble bedre som følge av IP 13,0 27,8 59,3
Foreldrene som svarte bekreftende på at barnet deres hadde IP fikk spørsmål om erfaringer med denne planen. Det inntrykket vi sitter igjen med, bekrefter tidligere undersøkelser om IP og er at planen ikke oppfyller intensjonene, i alle fall sett fra foreldrenes ståsted. Det utsagnet foreldrene synes stemte beste er IP har hatt lite praktisk nytte hvor 40 prosent mener påstanden stemmer godt. Det utsagnet foreldrene mener stemmer dårligst eller ikke i det hele tatt er Kontakten med hjelpeapparatet ble bedre som følge av IP. Bare 13 prosent mente det utsagnet stemmer godt. Tilsvarende mener rundt 80 prosent av foreldrene at utsagnene om at IP har gjort at de har fått et mer helhetlig og koordinert tilbud og et mer individuelt tilpasset tilbud stemmer litt eller stemmer dårlig. Foreldrene oppgir at utsagnene som gjelder IP i forbindelse med skole og overgangen skole arbeidsliv stemmer litt bedre. Mellom 25 og 30 prosent av foreldrene oppgir at IP ble brukt aktivt i utarbeiding av opplæringstilbudet, IP ble
brukt aktivt i samarbeidet mellom skole og hjelpetilbud/andre og at IP ble brukt aktivt i planleggingen av overgangen fra skole til sysselsetting/arbeidsliv stemmer godt.
Når det gjelder skolene, oppgir ti skoler at de ikke vet hvor mange utviklingshemmete det er ved skolen som har individuell plan. Åtte skoler oppgir at ingen elever har IP.
De resterende skolene (100 skoler) oppgir at en eller flere elever har en IP.
Tabell 10.4 Skolers vurdering av påstander om Individuell plan (Andel og gjennomsnitt) halvparten oppgir at de deltar aktivt i utarbeidelsen av elevenes IP. Rundt 60 prosent oppgir at opplæringstilbudet til elever med IP er koordinert slik at IP integreres i undervisning og opplæring. Flere skoler oppgir at IOP er vedlagt IP og en representant for skolen kommenterer: Elevens IOP er vedlegg til elevens individuelle plan. En individuell plan kan delvis integreres i skoletilbudet ut over dette. Den inneholder ofte punkter ut over det skolen har ansvar for (kommentarfelt skoleundersøkelsen). En annen representant fra en skole kommenterte at skolene av og til fikk for stort ansvar i forbindelse med IP, når kommunene selv ikke tok dette ansvaret:
I noen IP er alt rettet inn mot skolen, og det ikke slik det skal være. Skolen er tildelt hele ansvaret for elevens opplæring og utvikling. Skolen er drivkrafta for mye av tilretteleggingen. Skolen gjør og deltar mye i IP planen, selv om det er kommunene som er ansvarlig for dette. (kommentarfelt skoleundersøkelsen)
Flere påpekte at ansvaret for IP kan være uklart, og skolen som en viktig aktør i elevens liv ble nødt til å ta et ansvar som de egentlig ikke har forutsetninger til å ta:
Det er veldig uklart hvem som har koordineringsansvar for elevene. Dette har fungert tidligere hvor en lege tok stor ansvar. Nå er det bare rot og frustrasjoner.
Skolen har sett seg nødt til å ta ett alt for stort ansvar for 24/7 eleven, mennesket.
Dette er ikke ønskelig og det er ikke kapasitet til dette. Foresatte blir fortvilt.
(kommentarfelt skoleundersøkelsen).
I kommentarfeltene viser skolene til ulike erfaringer med individuell plan, men hovedvekten er kritiske. De fleste som kommenterer om dette viser til at IP ikke blir
brukt og ikke fungerer slik den er ment å gjøre. Svært få som bruker den aktivt. Blir en oversikt over hvem som jobber med eleven kommenterte en skolerepresentant i skoleundersøkelsen.
En representant fra skolen kommenterte at IP kunne bli brukt bedre ved å pålegge/planlegge at NAV skulle tidligere inn i prosessen for å sikre en bedre overgang fra skole til arbeidsliv:
Kanskje kunne denne rettigheten vært brukt bedre, bl.a ved å planlegge at Nav skal/bør inn i elevens ansvarsgruppe allerede i 2. året i videregående opplæring, for å styrke overgangen fra skole til arbeid/tilrettelagt arbeid. (kommentarfelt skoleundersøkelsen)
Det må også sies at enkelte så at IP fungerte som et godt verktøy, og at de har et godt samarbeid med andre aktører om IP:
Når IP er gjennomarbeidet og klar, blir opplæringa mer hensiktsmessig om en skal forberede til bestemte mål for framtida. (kommentarfelt skoleundersøkelsen) Vi har nært samarbeid med kommune BUP og Fylke om IP. (kommentarfelt skoleundersøkelsen)
Likefult er inntrykket at IP ikke fungerer etter hensikten, noe som kan være personavhengig. Vi opplever forskjeller på kommunenes kompetanse. Det er da avhengig av sterke foresatte.
10.4 Oppsummering
Skolene har i all hovedsak et positiv inntrykk av PPT. Bildet som tegner seg at skolene vurderer PPT positivt når det gjelder forhold som omhandler skoletilbudet. Skolene opplever i lavere grad at PPT bidrar til at skolen ivaretar og bygger videre på elevenes kompetanse fra grunnskolen og har gode rutiner for informasjonsflyt mellom grunnskolen og videregående opplæring. Det området skolene vurderer at PPT bidrar minst, er i overgangen fra skole til arbeidsliv, hvor rundt halvparten av skolene mener at PPT er med og bidrar til en god overgang fra skole til arbeidsliv og en tredjedel av skolene oppgir at PPT har gode rutiner for informasjonsflyt mellom videregående opplæring og relevante aktører i arbeidslivet.
Ved alle tre caseskolene har PPT kontorer på skolen, i alle fall en del av uka Dette oppleves om positivt både fra PPT og skolens side og PPT sin viktigste oppgave overfor elever med utviklingshemming er å skrive sakkyndige vurderinger, men det finnes også eksempler på at de går inn i vanskelige elevsaker. Ved en av skolene er det stort fokus på at PPT skal arbeide systemrettet og bistå med utviklingen av skolen, men likefult oppleves sakkyndigheten som den viktigste oppgaven til PPT.
Når det gjelder NAV sin rolle så etterlyser skolene ofte at NAV kommer tidligere inn på banen. NAV blir ofte involvert først når eleven er blitt 18 år. NAV har ikke
formelt ansvar for å bidra med planlegging og tilrettelegging av overgang til arbeidslivet for elever under 18 år. Selv om ansatte fra NAV er til stede på flere av caseskolene, har de svært lite å gjøre med elever med utviklingshemming, og det ser ut til at NAV ofte foreslår uføretrygd for disse elevene. Dette samsvarer med funn i registerstudien hvor 80 prosent av utviklingshemmete får uføretrygd når de blir 18 år.
Caseskolene har opplevd ansvarsfraskrivelse både fra NAV og kommunen, men opplever likevel at de fleste elevene har noe å gå til etter at de er ferdig på skolen. Når det gjelder NAV sin rolle samsvarer funnene i denne rapporten med Gjertsen og Olsen (2013) sine konklusjoner som det refereres til i kapittel 1.
Individuell plan kan være et potensielt viktig verktøy for å sikre elever med utviklingshemming en god overgang fra skole til arbeids- og voksenliv. Planen skal sikre at vedkommende får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Imidlertid ser det ut til at IP ikke oppfyller sitt potensiale og oppleves å ha liten praktisk nytte. Flere skoler kommenterer at IP og kommunens koordineringsansvar ofte ikke fungerer og ansvaret blir lagt over på skolen eller foreldre.