Tabell 2 viser det totale antall innleggelser og derav tvangsinnleggelser for året 1982 i Danmark, Sverige og Norge.
Det er tydelige forskjeller, men det er grunn til Svære varsom med fortolkningene.
Ulike arbeidsoppgaver og forskjeller i orga niseringen av den psykiatriske helsetjenes ten i de ulike landene, gjør direkte sammen ligninger vanskelig. Her skal kort nevnes noen forhold av betydning for vurderingen av de aktuelle tallene.
Svenske tall omfatter de såkalte N,O og PN tilfellene, dvs. klienter overført fra kr1-minalomsorgen. For Danmark og Norge er slike klienter ikke tatt med, men kvantitativt spiller slike tilfelle liten rolle i disse landene.
Man kunne videre tenke seg at bildet ville endre seg om man tok med tvansanbringel ser i henhold til annen lovgivning enn den psykiatriske sterlovgivning. Dette er imidler tid ikke tilfellet, I Danmark finnes ikke tvangshjemler rettet mot voksne i annen
tergclser i psykiatrirke insritusioncr i henhold til p,>kiatrisk s:rrtovgivnin i Danm.,rk. Norge og Sscrige t9S2
Danmark Norge Sverige Totatt antinnl. 40 676 17 232 121 805
pr. 10)sIStinnb, 795 415 I 463
t 309 4 451) 20 593
sosiallovgivning, mens i Norge der det fin nes enkelte slike hjemler, anvendes disse praktisk talt aldri. Tvert om vil ulikhetene forsterkes i noen grad, da Sverige er det land i Norden som har flest tvarigsinntak med hjemmel i øvrig sosiallovgivning.
Det er klart at selve begrepene knyttet til tvang og frivillighet kan variere. Dersom det er slik at det kreves positivt samtykke for å bli registrert som frivillig innlagt i et land, mens frivillige innlagte i et annet land omfatter alle som ikke aktivt protesterer, vil dette få store konsekvenser for tallmateria le). Det er imidlertid ingen holdepunkter for at innholdet og forståelsen av disse begre pene varierer mer landene imellom enn innen de enkelte land.
En annen tanke kunne være at konflikter i Sverige i større grad kanaliseres til psykia trien, mens tilsvarende konflikter i Dan mark og Norge faller inn under strafferet len. Kriminalstatistikken støtter imidlertid ikke en slik antakelse. Igjen ligger Sverige på topp når det gjelder brudd på straffelo ven pr. innbygger, Danmark ligger i en mel lomposisjon, mens Norge er desidert p5 bunn. (6). Voldshandlinger (legems Ant. toangsinnl.
Ant. toangsinnt.
i % av alle inn). 3.2 25.9 t6.9
Tvangsinnt pr.
tOG 000 innb. 26 109 243
• Kilder: Hcalth Slatistics for ho Nvrdic Conntries 1982, NOMESCO København 1934. Norges Offisielle Statistikk INOS): Helseinstitusjoner t932. Uppgifter om viss verksamhot inom den slutna psykiatriska vår-den 1976—1952, Sosiolsivrelsen. Beretning tor psykiat.
riske institusjoneriDanmark l976—t931, Sundhedssty rntrnn. Stacistik A: Indleggelser på psykiucriske inst,tra sioner 1982, Sundhedsstyrelsen.
IL
150 Gi’org Hoyer
fornærmelser), som er av særlig interesse i denne sammenheng, er tilsvarende hyppigst i Sverige. mens her er det Danmark som ligger lavest på kriminalstatistikken (7).
Det er også naturlig å se på diagnosefor delingen. Kan det være slik at man arbeider med ulike pasientkategorier i de ulike lan dene og kan dette evt. spille noen rolle for de påviste forskjellene i innleggelser og tvangsbruk.
Danmark (1) Norge (1) Sverige Psykoser tO 572 (48) 4 88t (51) 29047(24) Nevroser/
adferdsaveik 4 276 (19) 2 841 (30) 264-19(21) Alkoholisme/
narkorvarti 3 550 (16) 928(10) 50995(41) Andre
diagnoser 3 628 (17) 898 (9) 16 599 (14) 1: Danske og norske tati gjelder bare de psykiatriske sykehus (hospital). Dette gjør antakelig forskjrltene noe Større mellom Danmark/Norge og Sverige enn om vi hadde tall for alle psykiatriske institusjoner i Dan mark og Norge. Tradisjonelt finner man et noe viet ccm. klieninli ved de psykiatriske klinikker og avdnlin ger i somatiske sykehus enn man finner i de psykia triske sykehus.
Kilder: NOS; Psykiatriske sykehus 1977, Sygehnstati.
stikk 11:13:83, Sosiatstyrelsen redoviser 1881:2.
Ved en slik grov diagnostisk inndeling som er brukt i tabell 3 (Psykoser, nevroser/ad ferdsavvjk, alkoholisme/narkomani) ser vi at for Sveriges vedkommende utgjør rus middelgruppen overlegent den største kate gorien, mens tilsvarende gruppe er minst i Danmark og Norge.
Hvilken rolle dette forholdet har for tvangsbruken ved innleggelser er vanskelig å si noe eksakt om. på grunn av mangelfull og vanskelig sammenlignbar offentlig Stati stikk. Tab. 4 viser andelen av psykotiske/
ikke psykotiske i tvangsinnleggelsesmateria ler fra de tre landene.
D.snmark (li Norge (21 Sverige13)
Psykover 65 71 49
Ikke psakoser 32 29 51
1. Representativt utvalg av psyk,.strisk hospital. 1970—
72
2. Psykiatriske sykehus 1977.
3. Alle psykiatriske institusjoner 1977.
•Kilder: Adserballe 1977, NOS 1977, Sosialst.redov.
1981:2.
Sammenligning vanskeliggjøres av at tall-oppgavene ikke omfatter samme institusjon stype (se fotnote til tabell 3), men tabellen viser likevel klart at ikke-psykotiske pasien ter tvangsinnlegges i de tre land. Som vi senere skal se strider dette med loven i Dan mark og Norge. Viser også at gruppen ikke psykotiske er betydelig større i Sverige enn i de to andre landene. Av de ikke-psykotiske som blir tvangsinnlagt i Sverige er nesten halvparten (47%) rusmiddelmisbrukere.
Det er etter dette klart at det Svenske tvang sinnleggelsesmaterialet rommer en Stor
gruppe rusmiddelmisbrukere som ikke til nærmelsesvis er representert i samme grad for Danmark og Norges vedkommende.
I Sverige er det påvist store regionale skil nader mellom de ulike sjukvårdsoinrådene når det gjelder hyppighet av tvangsinnleg gelser (fra 107 til 391 pr. 100000innb.).
I riSosialstyrelsen Redovisar 1981:2:
Tvångsvård inom psykiatrieno påpekes at tvangsinnleggelsene er hyppigst pà de gamle mentalsjukehusene der sengekapasiteten er størst. Tabell 5 viser tilsvarende at antall psykiatriske sengeplasser pr. 100 000 innbyggere er størst i de landene der tvangs bruken også et- størst.
Tabell 5: Antall sengeplasser i psykiateisko institusjoner i Danmark, Norge og Sverige pr. 100 000 ionb. 1952.’
Danmark Norge Sverige
Sengepl./tOO 000 195 296 348
Kilde: NOMESCO 1984.
Tak, 4. forholdet nielli,rn psyktiser/ikko psykoser ved tvangsinnleggclvrr i psskratriske instltustoner i Dan mark, Norge og Sverigei‘ES av alle tvangsienleggelser.’
Tak. 3.Diagnoser ved innleggelser i psykiareiske insti tusjoner i Danmark. Norge og Sverige 1977.(%av alle diagnoser i parentes).’
.1
utbvgeing av poliklinikker (öppen vård) ville redusere antall tvangsinnleggelser. Dog viser erfaringene fra nackaprosjektet det motsatte (8). Riktignok gikk totale antall innleggelser ned, men antall LSPV innleg gelser økte betydelig i løpet av forsøksperio den.
Det må også nevnes at for Norges ved kommende, der de regionale forskjellene er større enn i Sverige er det ingen klar paral lell til antall sengeplasseri de psykiatriske sykehusene. Det er derfor grunn til å være skeptisk overfor påstanden i den svenske rapporten (9) om en direkte sammenheng mellom antall tilgjengelige sengeplatter og tvangsbruken. På den andre siden er det ikke grunnlag for å hevde at mer ressurser i form av flere senger vil redusere behovet for
Videre må man spørre om forhold ved selve prosedyren ved tvangsinnleggelser kan påvirke tvangsbruken i de ulike land. Av tabell 7 ser vi at Sverige totalt sett har den enkleste prosedyren, dog kan tvangsinnteg gelseiDanmark skje like enkelt i de tilfelle
—men bare i de tilfelle—pasienten er farlig.
Det er grunn til å kommentere bruken av silleggskriterier i forhold til de prosessucile reglene. Særlig danske forhold er interes sante. Som nevnt er prosedyren for innleg gelse enklere om man beskriver pasienten som farlig enn om man refererer til behand lingsindikasjonen.
nale variasjonen lavere enn i Norge og Sverige.
Når det gjelder omfanget av tvang ved innleggelser, er imidlertid hovedpocnget at forskjellene er så store landene imellom at de ikke lar seg forklare ved ulike registre ringsrutiner, ulike pasientkategorier eller lignende. Det må være andre forhold som bidrar til ulikhetene. Et viktig spørsmsl blir da: Hvor enkelt (eller hvor vanskelig) er det å foreta en tvangsinnleggelse i de ulike Skandinaviske landene?
Om vi ser på lovens materielle krav har Sverige de videste indikasjonene av de tre landene, og det må være lov å spørre om noe av forskjellene i tvangsinnleggelsenes omfang kan skyldes dette forholdet.
Sammenholder man dette med Adserbal les (10) arbeide som viser at 80—85% av de tvangsinnlagse taes inn på farlighetsindika ajon, må man spørre hva som ligger bak.
Det er lite sannsynlig at psykiatriske pasien ter skulle være så mye farligere i Danmark enn i Norge. I Norge beskrives svært få som farlige. (11,12). Her er det vesentlig beharid lingsindikasjonen som dominerer ved inntak. Dette kan tyde på at det gjøres opor tunistiske overveininger ved valg av tilleggs.
kriterier.
En slik mistanke kan styrkes om man ser på henvisningen til tilleggskriterium ved
II
II
TabeiI 6: Lovkricerieno ved tvangsinnleggelser Danmark, Norge og Sverige henhold Lii de psykiatriske uerlover.
Danmark Norge Sverige
Grunnkriterium: ‘.Sindsyg Alvorlig sinnslidelse’. .Psykisk siukdom’. (Psy.
kisk abnormicet Hemning av forstandsutvecklingee) Tilleggskriterier: Farlig for seg selv eller Farlig for seg selv eller Farlig for seg selv eller
andre andre asdre
Danmark Norge Sverige
Dokumenter 1. LeererkLerirg 1. Legeerkkering I. Vårdintyg
2. Ienteggelsesbegiærieg
Tid mellom undersøkelse Mov I mnd Mas 14 dager Man 14 dager
og innlereelse
Instiiusjonen skal ha Før pasient. Før pasient. Før pas.innt.
dokamenrene Ved krise: Ved knse: Ved krise:
3 dager etter not. 1 dag eller lest. Sammen med pas.
Kommentar Ved hehandlingsiedika- Ved bruk ar § lE:
sjon skal innleggelsen «Fora før unnans egen
også godkjennes an omts- dom» krnons domsstots
legen før inn, vedtak.
tvangs-tilbakeholdelse i Danmark. Ved tvangstilbakeholdelse der tilleggskriteriene er sidestillet, dominerer behandlingsindika sjonen.
Dette forholdet er viet såpass stor opp merksomhet fordi man i den tidligere nevnte rapporten fra sosialstyret (9), ser ut til å akseptere de danske farlighetstallene som reelle, og samtidig antar st farlighet domine rer på samme måten i Sverige. På denne måten kan man komme til å beskrive pasi entpopulasjonen som mer farlig enn hva som er tilfellet, med de nønskede konae kvenser dette kan ha.