Sikre at medisinsk faglige vurderinger tillegges nødvendig vekt ved politiske beslutninger

Legeforeningens helsepolitiske arbeid bygger på å omsette faglig kunnskap og vurderinger og formidle dette i den offentlige helsepolitiske debatt. Legeforeningens rapporter utgjør en sentral del av

Legeforeningens politikkutvikling.

Tillit – Trygghet - Tilgjengelighet

I 2009 ble rapporten Tillit – Trygghet – Tilgjengelighet. Styrking av allmennmedisin og fastlegeordningen frem mot 2020 publisert. Rapporten omhandler mange dagsaktuelle problemstillinger om organiseringen av helsetjenestene bl.a. aktualisert i St. meld. Nr. 47 (2008-2009) om samhandlingsreformen.

I rapporten pekes det på at kommunehelsetjenesten er fundamentet i helsetjenesten og bindeledd mellom befolkningen og den mer spesialiserte helsetjenesten. For at primærhelsetjenesten skal kunne ta på seg økt ansvar og økte oppgaver, må fastlegeordningen styrkes både ifht volum, kvalitet, og finansiering.

Forskningsrådets evaluering i 2006 viser høy grad av måloppnåelse etter innføring av

solide utredninger og utprøvinger i forkant av reformen. For det andre var målbeskrivelsene klare og forståelige. For det tredje ble det brukt ulike virkemidler (avtaleverk, lovverk, finansiering) som

understøttet hverandre. For det fjerde var det tett samarbeid mellom aktørene slik at alle fikk eierskap til ordningen. Legeforeningen mener at videreutvikling av fastlegeordningen må bygge på en like grundig prosess.

I rapporten beskrives hvordan allmennmedisinske oppgaver kan legges til fastlegepraksisen, og særskilte tiltak for å nå de som trenger hjelp, men som har problemer med å oppsøke fastlegen selv. For å sikre tilgjengelighet til fastlege er det vesentlig at nivået på egenbetaliningen ikke blir for høyt, og at pasienter som ellers ikke ville få dekket viktige behov for helsetjenester blir skjermet.

Hensynet til kontinuitet må ivaretas i videreutviklingen av fastlegeordningen, men samtidig bør det legges til rette for større grad av samlokalisering i større fastlegesentra. Større fastlegepraksiser vil medføre sterkere og mer robuste fagmiljøer, bedre muligheter for investering i utstyr og personell og økt tilgjengelighet til allmennlegetjenester.

Det er i dag ca. 4 000 fastleger i Norge. Det har vært mangelfull vekst i allmennlegetjenesten gjennom flere år, og det er beregnet et allmennlegeunderskudd i forhold til oppgavetilfanget på om lag 2 000 allmennleger. Legeforeningen mener derfor at utdanningskapasiteten i allmennmedisin må økes kraftig slik at man på sikt kan utdanne ca. 500 nye spesialister i allmennmedisin per år.

Sammenliknet med andre aktører i helsetjenesten er fastlegen i en unik posisjon til å utøve en koordinerende rolle når pasienten har behov for andre helse- og sosialtjenester. Fastlegen koordinerer i dag til en viss grad pasientens behov for spesialisthelsetjenester, men i begrenset grad for tjenester innad i kommunen. Det er særlig behov for bedre koordinering i forhold til pleie- og omsorgstjenestene og for bedre oppfølging etter utskrivning fra institusjoner. Legeforeningen ønsker derfor at fastlegen må kunne legge inn pasienter på institusjoner i kommunehelsetjenesten.

Kvalitetsutvikling er helt sentralt for å kunne tilby en trygg fastlegeordning. Legeforeningen foreslår opprettelse av et nasjonalt senter for allmennmedisinsk kvalitetsutvikling – SAK – i samarbeid med offentlige myndigheter. For å bygge opp god fagutvikling og rekruttering må alle som arbeider som fastleger videreutdanne seg til spesialister i allmennmedisin. Styrking av primærhelsetjenesten forutsetter en kratig økning i satsingen på allmennmedisinsk forskning.

Fastlegens kompetanse er etterspurt i andre deler av kommunehelsetjenesten. Det fremheves vanligvis som en styrke at den norske fastlegen har en bredere oppgaveportefølje enn i mange andre land.

Legeforeningen mener kvaliteten på helsetjenestetilbudet og legedekningen i sykehjem må forbedres.

Økt bruk av fastlegen utenfor praksisen kan imidlertid svekke legens tilgjengelighet for sine pasienter. Dette er et sentralt dilemma i videreutviklingen av fastlegeordningen, og måten det løses på vil legge føringer for det samhandlingspotensialet fastlegene kan tilby i dialogen med kommunenes helse- og omsorgstjenester. Legeforeningen mener derfor at nye allmennmedisinske oppgaver som hovedprinsipp bør legges til fastlegepraksisen.

Strukturelle og sektorovergripende tiltak på samfunnsnivå må være det primære forebyggende virkemiddel på nasjonalt og lokalt nivå. Fastlegene vil ha en sentral plass i individuelt forebyggende arbeid og som bidragsytere til fagutviklingen på området.

Kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten

Legeforeningen deltok i åpen høring i Stortingets Helse- og omsorgskomité februar 2009 om Dokument 8:29 (2008-2009) om kvalitet i sykehus. Legeforeningen pekte på at kvalitetssertifisering kan være et godt utgangspunkt for kvalitetsarbeid, men at det ikke er tilstrekkelig i seg selv. Kvalitetsarbeid må utføres og utvikles i den konkrete virksomheten, og være en integrert del av det daglige arbeidet. Videre mangler i dag et system for å beskrive hvilken kvalitet sykehusene skal levere og tilhørende treffsikre indikatorer.

Uønskede vridningseffekter som følge av kvalitetssikringssystemer generelt og sertifisering spesielt, må unngås. Det er fare for at fokus i for stor grad rettes mot forenklede målsettinger i form av indikatorer m.v.

I dag rapporteres det i all hovedsak på aktivitet og ikke kvalitet. Kvalitetsdata føres heller ikke tilbake til organisasjonen, slik at denne kan lære av suksess og uønskede hendelser. IKT-verktøyene som er nødvendig for lærende organisasjoner, eksisterer ikke i dag. Økt fokus på internkonteroll og læring av uønskede hendelser er riktig vei å gå. Det må arbeides aktivt for å redusere uheldige hendelser.

Kvalitetsarbeidet må skje på tvers av enheter og nivåer. God kontinuitet i pasientbehandlingen skaper også god kvalitet.

Arbeid med internasjonal helse og legers mulighet til å bidra i internasjonale operasjoner.

I 2009 utarbeidet Utvalg for internasjonal helse et utkast til policynotat om migrasjon og legemangel i

fattige land. Verden opplever omfattende internasjonal migrasjon av leger og annet helsepersonell.

Ressurskrevende teknologi, mer omfattende behandlingstilbud og en aldrende befolkning øker etterspørselen etter helsepersonell i høyinntektsland. Migrasjon kan være positiv gjennom å bidra til utveksling av kunnskap og erfaring, men den forverrer samtidig en allerede kritisk mangel på leger i mange lavinntektsland. Restriktive tiltak for å hindre migrasjon bedrer ikke nødvendigvis situasjonen for lavinntektslandene. Det internasjonale samfunnet må finne løsninger som gir den enkelte lege mulighet til faglig utvikling samtidig som de bidrar til en rettferdig fordeling av leger og annet helsepersonell.

Policynotatet er senere vedtatt i sentralstyret.

Utvalget påbegynte også arbeid med policynotat om utdanning av helsepersonell i lavinntektsland, som skal videre behandles i 2010.

Høringer

Foreningen avga i 2009 53 høringsuttalelser etter anmodning fra departementene, direktoratene og andre offentlige instanser. Legeforeningen har avgitt uttalelse i følgende saker:

Vern mot kunstig optisk stråling

Revidering av veileder IS-1022 Helsetjenestens tilbud til asylsøkere og flyktninger Protonpumpehemmere

Rapport om det arbeidsmedisinske tilbudet Forslag til endringer i alkoholloven

Forskrift om høyere utdanning og fagskoleutdanning Vernepliktig akademisk befal

Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft

Forsvarets utkast til forskrift om oppfølging og erstatning for personell som tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner

Rett til omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112-rapporten) Graverutvalget – helhetlig diskrimineringsvern

Endringer i kommunehelsetjenesteloven - et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien.

SYSVAK 2

Forhåndsvarsel om innføring av foretrukne blodtrykkssenkende legemidler Forslag om forskrift om strålevern og bruk av stråling

Endringer i Arbeidsmiljølovens bestemmelse om midlertidig ansettelse Retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Forslag til forskrift som vil utvide det personellmessige virkeområdet for lov 23.juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap

Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) Rapport om smittevern i fengslene

Høring om opptak på byttelisten Acetyration Ratiopharm GmbH Enerotabletter 75 mg - Albyl-E Nycomed Pharma AS Enterotabletter 75 mg

Poliklinikkforskriften – endringer i regelverket for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler

Forslag om å innføre kombinasjonsadvarsler (tekst og bilde) på tobakkspakningene Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Endring av forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i SYSVAK NOU 2009:1 Individ og intgeritet

Handlingsplan for habilitering av barn og unge Utkast til policynotat – Akademikernes næringspolitikk

Utredning og anbefaling om testing av smittestoffer i blod fra norske blodgivere Prioriteringsveileder for barnesykdommer og fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin Utakst til forskrift om unntak fra konkurranseloven for samarbeid mellom visse grupper privatpraktiserende leger og psykologer.

Forslag til forskrift om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk Forslag om nye lovbestemmelser i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (midlertidig undersøkelsesutvalg)

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk fra 2011 Veileder i voksenhabilitering

Høring- forslag til forkskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning og forslag om endring i registerforskriften og forvaltningsforskriften

Høring – utvikling av allmennlegetjenesten Faglige organisatoriske krav til legevakt Obligatorisk turnustjeneste i sykehjem Green Paper

Forslag om etablering av nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag til endring av taushetpliktsbestemmelsene i helsepersonelloven

Forslag om endring av helsepersonelloven § 53 om spesialistgodkjenning av helsepersonell Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven

Forslag om felles database for vitenskapelig publisering – Norsk vitenskapsindeks (NVI) Forslag til å endre barnevernloven om å legge det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med barnevernet til Statens helsetilsyn

Forslag om endring av forskrift om egenandelstak 1 mv. – innføring av automatisk frikortordning Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging av hjerte-karsykdommer – vedtak fra nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Høring – etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring.

Forvaltningsreformen – høringsnotat med lovforslag om fylkeskommuner oppgaver i folkehelsearbeidet

Interne høringer

Interne høringer er gjennomført i 21 høringssaker for behandling internt i organisasjonen:

Revisjon av regler for Legeforeningens forhandlingsvirksomhet Landsstyresak – Endring av forretningsorden for landsstyremøtet i 2010 Landsstyresak – valg av lokal arrangør og sted for landsstyremøtet i 2013 Endring av retningslinjer for yrkesforeningstilhørighet

Vedtektsendring i Sykehjelps- og pensjonsordning for leger (SOP) Egne sider for forskning under legeforeningen.no

Klimaengasjement – Global oppvarming

Forslag om navneendring på spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering

Søknad om godkjenning av Norsk forening for thoraxradiologi som spesialforening i Den norske legeforening

Landsstyresak – forslag om endring av reglene i barne- og ungdomspsykiatri

Landsstyresak – forslag om å endre navnet på spesialiteten kjevekirurgi til maxillofacial kirurgi Landsstyresak – forslag fra Norsk indremedisinsk forening om at § 4-3, 5.ledd – fordeling av kontigentinntekter

Den norske legeforenings alkoholpolitisk strateginotat.

Landsstyresak – endringer i turnustjenesten Statusrapport 2009 – spesialisthelsetjenesten

Landsstyresak – Prinsipp- og arbeidsprogram 2010-2012 (PAP)

Forslag om endringer av Legeforeningens lover § 3-1-1. og 3. ledd landsstyrerepresentasjon for regionsutvalgene

Landsstyresak – forslag om endrede spesialistregler i indremedisin Landsstyresak – forslag om endrede spesialistregler i generell kirurgi

Landsstyresak – utredning av prinsippene og forutsetningene for opprettelse av kompetanseområder Landsstyresak – forslag om opprettelse av ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

In document 1 Innholdsfortegnelse Presidenten har ordet ………………………………………………………………………………….. 6 1 (sider 47-50)