Sammendrag

Det vises i meldingen til at innvandring de siste tiårene har bidratt til at det norske samfunnet har fått en mer mangfoldig befolkning. Alle innbyggere skal ha et tilbud som er av god kvalitet, er tilgjengelig og er tilpasset brukerens behov. For å få dette til må det offentlige tjenestetilbudet og tjenesteytingen justeres i tråd med endringer i befolkningssammensetningen, og tjenesteyterne må tilføres ny kompetanse. Mang-foldsdimensjonene som særlig representerer utfor-dringer for tjenesteytere, er språklig mangfold, kom-munikasjon, lav kunnskap om og forståelse av hva de offentlige tjenestene kan og skal tilby, og forventnin-ger til tjenestene som ligforventnin-ger utenfor det tjenestetilbu-det skal legge til rette for.

Det pekes i meldingen på at alle som bor i Norge, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta og å bidra i samfunnet. Dette har betydning for sentrale politikkområder som arbeid, utdanning, helse og bolig. Alle departementer, underliggende etater og kommuner har ansvar for å ivareta innvan-drere innenfor sine generelle tiltak og tilpasse tjenes-ter til innbyggernes behov. Forvaltningen organiseres etter sektoransvarsprinsippet. Målet om at alle inn-byggere skal ha likeverdige offentlige tjenester, er gjennomgående i regjeringens politikk. Det er behov for å øke kunnskapen om og presisere hva dette målet innebærer i praksis i tjenesteytingen innenfor de ulike velferdsområdene.

12.1.1 Likeverdige offentlige tjenester

Velferdstjenestene benyttes av alle innbyggere i Norge gjennom hele livet. Hvis tilgangen til og kva-liteten på tjenestene er godt tilpasset brukerne, kan de bidra til sosial utjevning og rettferdig fordeling. Hvis tjenestene ikke er det, kan de bidra til forskjellsbe-handling og større sosial ulikhet.

Det pekes i meldingen på at det er et mål at alle skal tilbys likeverdige tjenester uavhengig av fami-liebakgrunn, hvilket land man er født i, kjønn, funk-sjonsevne, religion eller seksuell orientering. Offent-lige virksomheters selvstendige ansvar for å tilpasse tjenestetilbudet til mangfoldet i befolkningen gjelder både organiseringen av tjenestene, i retningslinjer for tjenestetilbudet og i førstelinjens kontakt med den enkelte bruker. At tjenestene tilpasses mangfoldet i

befolkningens behov, har ikke betydning bare for rettssikkerhet, levekår og helse, men også for resul-tatoppnåelse på andre områder som utdanning og sysselsetting. For å sikre at hver enkelt sektor tar dette ansvaret, må sektorene ha et sterkt eierskap og et tydelig ansvar for utvikling av gode treffsikre tiltak og tjenester.

Et likeverdig offentlig tjenestetilbud innebærer at alle skal ha tilgang til tjenestene, at kvaliteten på tje-nestene skal være god for alle, og at tjenesten skal søke og avhjelpe behovet den enkelte har.

De ansatte i velferdsyrkene har en sentral rolle i arbeidet med å yte gode offentlige tjenester. Regje-ringen har nylig lagt fram en melding til Stortinget om velferdsutdanningene, Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – samspill i praksis. Nærmere omtale gis i meldingen.

12.1.1.1 BRUKERNESMØTEMEDOFFENTLIGE TJENESTER

Det vises i meldingen til at god tilgang på infor-masjon fra offentlige myndigheter er nødvendig for at alle innbyggere skal ha de samme reelle mulighe-tene til å orientere seg i samfunnet. Prinsipper om brukermedvirkning og tilgang til korrekt og klar informasjon om rettigheter, plikter og muligheter er retningsgivende for alle offentlige virksomheter.

Tilgang til offentlige tjenester handler også om kommunikasjon. Det kan være nødvendig å sette av tid til å klargjøre innholdet og til å gi brukere nok tid til å formulere behov og forventninger. For å nå målet om likeverdige tjenester er det dessuten nødvendig at de ansatte i tjenesteapparatet har tilstrekkelig kompe-tanse slik at de er trygge i møte med personer med annen bakgrunn enn dem selv. Dette kalles ofte fler-kulturell kompetanse.

Regjeringen vil oppfordre førstelinjetjenestene til å konkretisere prinsippet om likeverdige tjenester i serviceerklæringer og sikre at innvandreres erfarin-ger som brukere blir ivaretatt i brukerundersøkelser.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har utviklet en veileder for hvordan slike undersøkelser kan gjennomføres for å nå brukere med innvandrer-bakgrunn i større grad.

For å sikre likeverdige tjenester pekes det i mel-dingen på at det er nødvendig at myndigheter med ansvar for helse, utdanning, barnevern, politi, bolig, arbeid og arbeidsliv gjør det tillitsskapende elemen-tet til en del av sitt arbeid i møte med for eksempel brukere med innvandrerbakgrunn.

IMDi har inngått forpliktende samarbeid med flere direktorater, etater og kommuner for å sikre bru-kernes rettigheter og bedre kvaliteten i offentlige tje-nester, blant annet knyttet til tolkebruk. Regjeringen vil vurdere å utarbeide et e-læringsprogram til bruk i offentlige og private virksomheter. Formålet med

læringsprogrammet er å øke kompetansen om beho-vene i en mangfoldig befolkning slik at dette kan tas hensyn til i utvikling av egen virksomhet og tjenester.

12.1.1.2 TOLKOGTILPASSETINFORMASJON

Regjeringen legger stor vekt på at alle som skal bo i Norge, lærer seg norsk. Selv med et godt system for norskopplæring, vil det alltid finnes personer i Norge som vil ha behov for språklig tilrettelegging i sin kontakt med offentlige myndigheter. Offentlige tjenester må ta høyde for at det kan være behov for språklig tilrettelegging, som tolking og oversettelser av skriftlig materiale.

Underforbruk av tolk, manglende kvalifikasjons-krav og mangel på rutiner for bestilling av tolk under-støttes i rapporter fra IMDi som har kartlagt bruk av tolk i flere deler av offentlig sektor.

Uavhengig av brukerens bakgrunn kan det være en utfordring at forvaltningsspråk ofte er tungt og lite tilgjengelig.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet vil vurdere virkemidler for å unngå at barn blir brukt som tolk.

Det offentlige bruker betydelige ressurser på tolk.

Det er viktig med en utvikling av Nasjonalt tolke-register og en fortsatt satsing på tolkeutdanning og autorisasjonsordningen. I tillegg vil regjeringen gjen-nomgå hvordan tolketjenesten bør organiseres.

12.1.2 Kunnskap for å måle resultater

Det fremgår av meldingen at integreringspolitik-ken skal bygge på kunnskap og forskning.

Gjennom Statistisk sentralbyrå (SSB) har Norge god registerstatistikk som gir mulighet for å følge utviklingen når det gjelder inn- og utvandring, grunn for innvandring (flukt, arbeid, familie, utdanning), om nye innvandreres deltakelse i introduksjonspro-gram og norskopplæring, innvandreres deltakelse i valg, holdninger til innvandring og innvandrere, del-takelse i arbeid og utdanning blant unge med inn-vandrerbakgrunn og på områder som utdanning, arbeidsliv, levekår osv. Slike registerdata bør imidler-tid kombineres med andre undersøkelser. I meldin-gen nevnes levekårsundersøkelser.

Ordningen Mål for inkludering av innvandrerbe-folkningen setter mål for sentrale sektorområder, og er regjeringens sentrale verktøy for å synliggjøre resulta-ter av integreringspolitikken. Verktøyet ble introdusert i statsbudsjettet for 2006 og har blitt videreført siden.

Det er 17 mål på åtte departementers områder. Formå-let har blant annet vært å forankre sektormyndighete-nes ansvar for integrering på eget område. En gjen-nomgang av Mål for inkludering, utført av Direktora-tet for forvaltning og IKT, viste imidlertid at ordningen ikke har fungert optimalt (Difi 2011). Difi anbefalte

derfor en bred gjennomgang av ordningen. Regjerin-gen ønsker å styrke samordningsverktøyet som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har til rådighet, slik at integreringspolitikken kan bli enda mer målrettet. Regjeringen vil derfor gjennomgå Mål for inkludering.

Systematisert kunnskap om virkninger av inte-greringspolitikken og om situasjonen for innvandrere i Norge, er en forutsetning for å utvikle en målrettet politikk. Regjeringen vil derfor jevnlig presentere status og kunnskap på området i en samlet form.

12.1.3 Forvaltning av integreringspolitikken Det fremgår av meldingen at en helhetlig integre-ringspolitikk innebærer deltakelse fra mange ulike sektorer og aktører. Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementet har ansvaret for å samordne inte-greringspolitikken. Departementet har sektoransvar for elementer i integreringspolitikken som introduk-sjonsloven, statsborgerloven og flere tilskuddsord-ninger til kommuner ved bosetting. Kommunene er imidlertid de viktigste aktørene i det daglige integre-ringsarbeidet.

Integreringspolitikken henger tett sammen med innvandringspolitikken som forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet og gjennomføres av Utlen-dingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), politiet og utenriksstasjonene.

12.1.3.1 INTEGRERINGS- OGMANGFOLDS

-DIREKTORATET (IMDI)

IMDi skal bidra til å iverksette og utvikle regje-ringens integreringspolitikk. Kommunene er IMDis viktigste målgruppe, men direktoratet samarbeider også med statlige aktører, privat sektor og frivillige organisasjoner.

IMDi er også et kompetansesenter som skal utvikle kunnskap og bidra til en opplyst debatt. Direk-toratet skal følge med på utviklingen på integrerings-feltet, nasjonalt og regionalt, og spre kunnskap og gode erfaringer til kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. IMDi skal bidra til at kom-munene planlegger helhetlig i integreringsarbeidet.

IMDi skal også bidra til samordning av velferdstjenes-ter, og til statlig samordning overfor kommunene, sær-lig på områdene kvalifisering, utdanning, arbeid, bolig, helse, levekår og utvikling av fellesskap.

IMDi har en særskilt rolle som pådriver overfor både andre statlige aktører og kommuner i arbeidet for å sikre likeverdige tjenester, samt som leverandør av verktøy og kunnskap. IMDi skal sikre bosetting i kommunene av flyktninger som har fått opphold i Norge, og bidra til rask overgang fra introduksjons-program til arbeid eller utdanning.

IMDi forvalter store tilskudd på integreringsfel-tet. Fra 2013 vil IMDi overta forvaltningen av

til-skuddet til opplæring og norsk i samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra fylkesmennene.

12.1.3.2 KOMMUNENE

Det er i kommunene folk bor, jobber, går på skole og danner fellesskap. Det er på disse arenaene alle nyinnflyttere i en kommune må finne sin plass.

Kommunene har ansvaret for den praktiske gjen-nomføringen av integreringspolitikken i lokalsam-funnene, herunder ansvar for å gjennomføre intro-duksjonsprogram, norskopplæring for nyankomne innvandrere og for å gi likeverdige tjenester til alle som bor i kommunen. Samarbeid kommuner imel-lom kan være avgjørende for å tilby tjenester av god kvalitet.

Kommunenes eierskap og lederskap av integre-ringsarbeidet er avgjørende for en helhetlig, langsik-tig politikk og for et vellykket resultat. Innvandreres behov må sees som del av behovene til hele befolk-ningen i kommunene. Kommunene kan samtidig trenge kunnskap i møte med nye brukergrupper. Det er viktig at integreringsarbeidet inngår som en del av det kommunale planarbeidet. Dette forutsetter tverr-sektorielt samarbeid.

Kommunenes ansvar for integreringsarbeidet innebærer at de skal ha handlingsrom til å treffe beslutninger ut fra lokale forhold og utfordringer.

Kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby introduksjonsprogram. Kommuner med mange arbeidsinnvandrere kan ha behov for å tilby tilpasset informasjon om skattereglene eller boligpolitikken.

Organiseringen av integreringsarbeidet varierer fra kommune til kommune.

Regjeringens bosettingspolitikk vil framover bygge på prinsippet om at flyktninger utgjør en naturlig del av befolkningen i kommunene. Bosetting av flyktninger i kommunene er en varig oppgave og en del av kommunenes ordinære oppgaveportefølje.

Kommunene får overført midler gjennom inn-tektssystemet. Midlene fordeles mellom kommuner basert på en rekke faktorer. Antall innbyggere i kom-munen er en slik faktor som avgjør hvor store over-føringer kommunen får. Også antall flyktninger har betydning for overføringene.

12.1.3.3 ANDREAKTØRER

Fylkesmennene har som statens representant vei-lednings- og tilsynsoppgaver på integreringsfeltet.

Oppgavene er nedfelt i fylkesmennenes embetsopp-drag. Det er innført tilsyn med hvordan kommunene oppfyller sine plikter iht. introduksjonsloven. Det er startet pilotprosjekter i to fylkesmannsembeter i 2012. Ut 2012 forvalter fylkesmennene tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere. Etter dette overtas ansvaret av IMDi.

Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) har det pedagogiske ansvaret for tilbudet om opplæ-ring i norsk og samfunnskunnskap.

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende organ for myndighetene og kan formidle synspunkter fra inn-vandrere.

Fylkeskommunene er sentrale i regional utvik-ling. De er viktige aktører for å planlegge ut fra regi-onale særtrekk.

Frivillige organisasjoners arbeid og engasjement er viktige supplement til kommunal og statlig inte-greringspolitikk.

Regjeringen vil:

– gjennomgå hvordan tolketjenesten bør organise-res

– vurdere å utarbeide et e-læringsprogram om behovene i en mangfoldig befolkning til bruk i offentlige og private virksomheter i utviklingen av egen virksomhet og tjenester

– utvikle og styrke ordningen Mål for inkludering som et verktøy for samordning av regjeringens integreringspolitikk

– utvikle kunnskap om hvordan det går med inn-vandrere og barna deres på sentrale områder, på grunnlag av registerdata og jevnlige levekårsun-dersøkelser

– jevnlig legge fram en bredere beskrivelse av sta-tus for integreringspolitikken