å sette seg opp mot kulturelt bestemte barrierer for livsutfoldelse. Den norske kvinnebevegelsens erfa-ringer med å bryte med diskriminerende tradisjoner må etter k o m i t e e n s mening brukes aktivt for å sikre reell likestilling i alle grupper av befolkningen.
Blant annet bør samarbeidet med frivillige organisa-sjoner utnyttes for å nå dette målet.
I meldingen drøftes spørsmål som tros- og livssynsfrihet. K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m -m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser i den forbindelse også til tros- og livssynsutvalgets utred-ning NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet. En helhetlig tros- og livssynspolitikk. F l e r t a l l e t slut-ter seg til regjeringens vurderinger, herunder bruken av religiøse plagg og symboler, men vil samtidig understreke viktigheten av ytringsfrihet, herunder også retten til religionskritikk, som en av de sentrale menneskerettighetene. F l e r t a l l e t understreker imidlertid at ytringsfriheten må brukes under ansvar og respekt for menneskers forskjellighet.
E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med bekymring på fram-veksten av ekstreme holdninger, intoleranse og frem-medfrykt, som er en skremmende trend over hele Europa. I meldingen vises det til Europarådsrappor-ten «Living Together: Combining Diversity and Freedom in the 21st Century» (2011) (http://
book.coe.int/ftp/3664.pdf), som beskriver denne situasjonen som en alvorlig trussel mot de europeiske verdiene demokrati, rettssikkerhet og menneskeret-tigheter. Rapporten identifiserer flere sentrale sam-funnsaktører, både i offentlig og privat sektor, i media, i det sivile samfunn og blant religiøse ledere, som har et særlig ansvar for å stå opp for våre verdier.
D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at rapporten vektlegger ansvarlig politisk lederskap som noe av det mest sentrale. D e t t e f l e r t a l l e t viser til regje-ringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme og har merket seg at regjeringen vil føl-ge utviklinføl-gen nøye og fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak.
D e t t e f l e r t a l l e t finner samtidig grunn til å framheve at holdningene til innvandrere og innvan-dreres kultur er overveiende positive i den norske befolkningen (jf. SSBs årlige holdningsundersøkel-ser), noe som gir et godt utgangspunkt for også å ta de vanskelige debattene.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t mener bruken av religiø-se plagg og symboler i det offentlige rom er en utfordring for et liberalt demokrati som Norge. Samtidig som man har
full frihet til å velge egen bekledning, er det også dem som bærer påstått religiøse plagg som gjør dette ufrivillig og under trusler om represalier. D i s s e m e d -l e m m e r mener en aksept for en stadig mer nærvæ-rende religiøs bekledning skaper avstand, ikke fordi brukeren av slik bekledning ønsker det, men fordi det symboliserer idealer som er uforenlig med et liberalt demokrati.
D i s s e m e d l e m m e r reagerer på at man i 2013 ikke reagerer sterkere på heldekkende plagg, som burka og niqab i det offentlige rom, og at regjeringen går på akkord med essensielle frihetsverdier, ved å omtale bruken av slike plagg som «ikke ønskelig».
D i s s e m e d l e m m e r merker seg med interesse at man i de videregående skolene i Østfold fylkeskom-mune nylig innførte forbud mot slike plagg i under-visningen, og at man i Horten kommune vurderer til-svarende. D i s s e m e d l e m m e r merker seg videre at slike forbud støttes av lokalt folke- og tillitsvalgte i regjeringens største parti, Arbeiderpartiet.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e leg-ger til grunn som hovedregel at det ikke er politiker-nes oppgave å definere hvordan en religion skal prak-tiseres, så lenge utøvelsen ikke strider mot norsk lov eller setter grunnleggende demokratiske prinsipper til side. D i s s e m e d l e m m e r mener heldekkende religiøse plagg som burka og niqab gir uttrykk for et menneske- og kvinnesyn som bør motarbeides. Det bør også være opp til arbeidsgiver og skoleledelse å avgjøre dette for arbeidstakere, studenter og elever.
D i s s e m e d l e m m e r mener dagens lovverk har de nødvendige virkemidler for kontroll av identitet, og at i tilfelle tvang blir brukt, så er dette straffbart innenfor gjeldende lovverk. I de tilfeller der det er nødvendig å se en persons ansikt for å kontrollere identitet, er det mulig å gjennomføre en slik kontroll innenfor eksisterende regelverk uten at dette kommer i konflikt med vedkommendes overbevisning.
8.1.1 Diskriminering er usaklig forskjells-behandling
Det vises i meldingen til at diskriminering er usaklig forskjellsbehandling, både tilsiktet og utilsik-tet. Med diskriminering i rettslig forstand menes usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag (kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder mv.). Dette følger av menneskeret-tighetene og diskrimineringslovgivningens vern mot diskriminerende handlinger.
8.1.1.1 DIREKTEOGINDIREKTEDISKRIMINERING
Det vises i meldingen til at direkte diskriminering er handlinger som har som formål eller virkning at en person på grunn av et eller flere diskriminerings-grunnlag blir behandlet dårligere enn andre i en til-svarende situasjon.
Det vises i meldingen til at indirekte diskrimine-ring er tilsynelatende nøytrale handlinger som i prak-sis fører til at noen grupper stilles dårligere enn andre.
Det er tilstrekkelig at resultatet av handlingen er urettmessig ulikhet.
Personer kan også oppleve å bli diskriminert basert på flere grunnlag samtidig.
Likestillingsombudet skal «se de ulike diskrimi-neringsgrunnlagene i sammenheng, utvikle tverrfag-lig kompetanse og evne til å håndtere sammensatt diskriminering og diskriminering i skjæringspunktet mellom kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag», jf.
forskriften til diskrimineringsombudsloven.
8.1.1.2 RASISME
Rasisme er et uttrykk som ofte brukes i daglig-tale, og som har betydelig politisk slagkraft i offent-lig debatt. Rasisme er imidlertid ikke et juridisk begrep som benyttes i diskrimineringsloven.
8.1.2 Utfordringer med diskriminering
Det fremgår av meldingen at det er vanskelig å måle art og omfang av diskriminering. En årsak til det er at begrepet «diskriminering» ikke er et entydig begrep, og at det noen ganger er vanskelig å trekke et klart skille mellom ulikhet som skyldes rettmessig behandling, og ulikhet som skyldes urettmessig behandling. Det finnes imidlertid en rekke rapporter og undersøkelser som gjennom ulike metoder doku-menterer forekomst av diskriminering og opplevelser av diskriminering.
En viktig kilde til informasjon om diskriminering er klager og veiledningssaker fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Særlig synlige minoriteter opplever diskrimine-ring. Flere undersøkelser viser at innvandrere med
bakgrunn fra muslimske land opplever mer diskrimi-nering enn andre innvandrere.
Nesten halvparten av innvandrerne i SSBs leve-kårsundersøkelse fra 2005/2006 oppga at de hadde opplevd diskriminering på ett eller flere områder, i arbeidslivet, innenfor utdanning, i helsevesenet og på utesteder.
DISKRIMINERINGPÅARBEIDSMARKEDET
En studie fra ISF gjennomført i 2012 (Midtbøen og Rogstad 2012) dokumenterer diskriminering i deler av arbeidslivet. Undersøkelsen viser at sjansen for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres gjen-nomsnittlig med om lag 16 prosent for kvinner og 37 prosent for menn dersom de har et utenlandskklin-gende navn. Andre undersøkelser viser også at inn-vandrere opplever diskriminering på arbeidsmarke-det i forbindelse med ansettelser og forfremmelser. I meldingen vises det til at dette understreker behovet for en bevisst rekrutteringspolitikk og en innsats for å motarbeide diskriminering hos både offentlige og private arbeidsgivere.
LIKEVERDIGEOFFENTLIGETJENESTER
Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å tilpasse tjenestetilbudet til mangfoldet i befolkningen og til den enkeltes behov, uavhengig av etnisk eller religiøs bakgrunn mv. En rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2008 viser at det generelt mangler kunnskap om diskriminering i statlige virk-somheter, samt at man savner en systematisk fram-gangsmåte i arbeidet mot diskriminering. Regjerin-gen vil arbeide for at prinsippet om likeverdig offent-lige tjenester implementeres bedre i førstelinjen i all offentlig tjenesteyting. Tjenestetilbudet må tilpasses mangfoldet i befolkningen og den enkelte bruker for å hindre systematiske forskjeller i resultat.
God brukertilpasning forutsetter kompetanse om ulike grupper og individers situasjon og utfordringer.
Regjeringen utfordrer sektormyndigheter til å kon-kretisere dette perspektivet i alle serviceerklæringer og til å benytte mer systematiske brukerundersøkel-ser der innvandreres perspektiver også blir ivaretatt.
DISKRIMINERINGIUTDANNINGSSYSTEMET
En kunnskapsstatus fra NOVA fra 2011 sier at diskriminering innenfor skole og barnevern er rela-tivt godt dokumentert, mens diskriminering på andre arenaer, som fritidsaktiviteter for barn og unge, er mindre utforsket. (Seeberg 2011). Kunnskapsstatu-sen viser at barn og unge i Norge opplever og utsettes for etnisk diskriminering.
Det pekes i meldingen på at skolen er en viktig arena nettopp for å forebygge diskriminering, antise-mittisme og andre rasistiske holdninger.
Kunnskaps-departementet er i ferd med å utvikle et helhetlig opp-legg for skolens arbeid mot antisemittisme og rasisme, blant annet på bakgrunn av anbefalinger i rapporten Det kan skje igjen fra 2011.
DISKRIMINERINGPÅBOLIGMARKEDET
I SSBs levekårsundersøkelse fra 2005–2006 oppga en av fem innvandrere forskjellsbehandling på grunn av innvandrerbakgrunn når de skulle kjøpe eller leie bolig. Utvelgelses- og diskrimineringsme-kanismer i leiemarkedet innebærer at enkelte står overfor et dårlig og dyrt leietilbud. Dette er særlig en utfordring for innvandrergrupper der en betydelig andel er i leiemarkedet. Med arbeidsinnvandring og befolkningsøkning blir det et større press i leiemarke-det, særlig i og rundt de større byene. Arbeidstilsynet har avdekket flere eksempler der arbeidsinnvandrere har levd under svært vanskelige boforhold, og opp-dragsgiver dømmes til å betale bøter for brudd på arbeidsmiljøloven og utlendingsloven.
UTESTEDSDISKRIMINERING
I SBBs levekårsundersøkelse oppgir mer enn 20 prosent av menn med innvandrerbakgrunn å ha blitt utsatt for utestedsdiskriminering, mens nesten ingen kvinner med slik bakgrunn sier å ha opplevd dette. I 2010 ga Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar-tementet tilskudd til Oslo kommune for at kommu-nen skulle gjennomføre kontroller av utesteder med tanke på å avdekke og kartlegge eventuell diskrimi-nering på etnisk grunnlag. Av 148 kontroller ble det observert forskjellsbehandling ved seks kontroller.
Alle de seks sakene ble oversendt LDO, som konklu-derte med at det forelå etnisk diskriminering i alle sakene.
I 2012 har Bergen kommune fått midler til å gjen-nomføre kontroller av utesteder med tanke på å avdekke og kartlegge eventuell etnisk diskrimine-ring.
8.1.3 Innsats mot diskriminering
Det pekes i meldingen på at arbeidet mot diskri-minering må inneholde ulike typer tiltak og ta i bruk ulike virkemidler.
8.1.3.1 HANDLINGSPLANMOTDISKRIMINERING
Regjeringens handlingsplan for å fremme like-stilling og å hindre etnisk diskriminering (2009–
2012) er sentral i arbeidet mot diskriminering. Den inneholder tiltak rettet mot arbeidsliv, offentlig tje-nesteyting, boligmarked, barnehage, skole og utdan-ning, og utesteder. Det er behov for fortsatt innsats, og handlingsplanen forlenges til også å gjelde for 2013.
8.1.3.2 ENDRINGERIDISKRIMINERINGS
-LOVGIVNINGEN
Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet arbeider med endringer i diskrimineringslov-givningen. Regjeringen mener at egne lover for de ulike diskrimineringsgrunnlagene fremdeles vil gi de beste rammene for likestillingsarbeidet, framfor å samle alle grunnlagene i en lov slik det ble foreslått i NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern.
Departementet tar sikte på å legge fram en lovpropo-sisjon i 2013 med forslag til endringer i diskrimine-ringslovgivningen.
Det arbeides også med en helt ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det tas sikte på å legge fram en lovproposisjon i 2013.
8.1.3.3 PLIKTTILAKTIVTLIKESTILLINGSARBEID
Ofte kan strukturelle forhold og utbredte hold-ninger ha diskriminerende virkning som arbeidsgi-vere ikke nødvendigvis er seg bevisst, og som kan være vanskelig for arbeidstakere å identifisere som en konkret diskrimineringssak. Av den grunn er ikke klagebasert lovgivning tilstrekkelig for å motvirke diskriminering.
Diskrimineringsloven pålegger derfor arbeidsgi-vere og offentlige myndigheter en plikt til aktivt like-stillingsarbeid (aktivitets- og rapporteringsplikten).
Se nærmere omtale i meldingen.
I 2010 ble betydningen av aktivitets- og rapporte-ringsplikten i diskrimineringsloven undersøkt (Tron-stad 2010). I undersøkelsen svarer én av tre arbeids-givere at aktivitets- og rapporteringsplikten har hatt betydning for virksomhetens arbeid for å fremme likestilling mellom majoritet og personer med inn-vandrerbakgrunn. I 2012 blir det gjennomført en kunnskapsoppsummering om rekruttering for økt mangfold og likestilling i arbeidslivet.
8.1.3.4 STYRKETKUNNSKAPS- OGINFORMASJONS
-ARBEID
For å kunne sette i verk treffsikre tiltak er det behov for god kunnskap om art, omfang og årsaker til diskriminering. I løpet av perioden med handlings-plan er det gjennomført flere studier for å kartlegge ulike former for etnisk diskriminering. Den nye kunnskapen vil bli utgangspunkt for det videre arbei-det på feltet. Det er likevel behov for mer kunnskap om opplevd og de facto diskriminering både i statlig og privat sektor.
Som en del av kunnskapsarbeidet på integre-ringsfeltet vil regjeringen gjennomføre kartlegging av opplevd diskriminering. Informasjon om opplevd diskriminering og levekår kan inngå i den jevnlige
rapporteringen til Stortinget, jf. meldingens kapittel 13.2.
Regjeringen vil:
– forlenge handlingsplanen for å fremme likestil-ling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012 til og med 2013
– legge fram en lovproposisjon i 2013 med forslag til endringer i diskrimineringslovgivningen – innhente mer kunnskap om opplevd
diskrimine-ring
8.2 Komiteens merknader
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på betydnin-gen av et mest mulig effektivt vern mot diskrimine-ring. F l e r t a l l e t viser til at en forutsetning for et effektivt vern er at lavterskeltilbudet for håndheving av diskrimineringssaker er lett tilgjengelig og effek-tivt. F l e r t a l l e t ber regjeringen innhente kunnskap om og vurdere hvordan Likestillings- og diskrimine-ringsnemnda fungerer som lavterskeltilbud.
F l e r t a l l e t slutter seg til regjeringens innsats for å bekjempe all form for diskriminering eller usak-lig forskjellsbehandling, både tilsiktet og utilsiktet.
En forutsetning for å få dette til, er kunnskap om den diskrimineringen som oppleves på alle samfunnsom-råder, enten det er i arbeidslivet, som bruker av offentlige tjenester, i utdanningssystemet, på bolig-markedet, på utesteder mv. Styrket kunnskaps- og informasjonsarbeid er et sentralt virkemiddel i regje-ringens handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering. Innhenting av systema-tisk kunnskap om tilsiktet og utilsiktet diskrimine-ring er også i tråd med anbefalingene fra Europarå-dets spesialorgan for overvåking av rasisme og into-leranse (European Commission against Racism and Intolerance, ECRI). I siste rapport om Norge (2009) (http://www.coe.int/t/dghl/monitoring/ecri/Country- by-country/Norway/NOR-CbC-IV-2009-004-NOR.pdf) anbefales det at norske myndigheter i sam-arbeid med frivillige organisasjoner samler inn infor-masjon om diskriminering etter etnisitet, religion, språk og nasjonalitet, for å avdekke eventuelle møns-tre i slik diskriminering. F l e r t a l l e t har også mer-ket seg at ECRI i samme rapport understreker det ansvaret partier har for å avstå fra diskriminerende uttalelser i den politiske debatten.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t , viser til høringen, der KIM mente at diskriminering og rasisme er viet for liten oppmerksomhet i meldingen. Tiltak mot
struk-turell diskriminering etterlyses. Stereotyper bør mot-arbeides og ensidig problemorientering unngås. De viser også til diskriminering i arbeidslivet og den generelt høyere graden av overkvalifisering blant innvandrere. D e t t e f l e r t a l l e t viser til sine merk-nader i avsnittet ovenfor.
Fagforbundet vil motarbeide diskriminering, dårlige arbeidsforhold og sosial dumping. D e t t e f l e r -t a l l e -t viser -til sine merknader under kap. 2 Arbeid.
E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til at Organisasjonen mot offentlig dis-kriminering (OMOD) stilte spørsmål om det offentlige har en helhetlig kommunikasjonspolitikk for det flerkulturelle Norge og viste mange eksemp-ler på hvordan feksemp-lerkulturelle Norge er usynlig når det gjelder visuell kommunikasjon både i det offentlige og i det private næringslivet. De etterspør det de kalte en kommunikasjonsstrategi for nasjonsbygging.
D e t t e f l e r t a l l e t mener at dette høringsinnspillet var tankevekkende og fortjener en videre oppfølging.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vil ikke ak-septere di-skriminering med bakgrunn i kjønn, religion eller etnisk tilhørig-het, og tar følgelig avstand fra enhver form for rasisme.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at integre-ringsmeldingen fortsetter å videreføre den systema-tiske tenkningen om at nordmenn diskriminerer og innvandrere diskrimineres imot. Denne systemtenk-ningen mener d i s s e m e d l e m m e r er en grovkor-net fiksjon i forhold til den faktiske virkeligheten.
Konsekvensen er at enhver negativitet, enten det er et offentlig forvaltningsvedtak eller et ublidt ansikt på gaten, tolkes som diskriminering.
D i s s e m e d l e m m e r mener komiteens flertall har et motstridende budskap overfor offentligheten når de i et kapittel i denne meldingen fremhever at nordmenn har en positiv innstilling til innvandrere, mens man i neste kapittel omtaler det norske samfun-net som nærmest gjennomsyret av rasisme. D i s s e m e d l e m m e r vil tillate seg å be om at komiteens flertall bestemmer seg for det ene eller det andre alternativet, således at budskapet blir entydig.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e mener det bør utformes en universell antidiskrimine-ringslov, og vil forsterke arbeidet mot tvangsekte-skap, kjønnslemlestelse og diskriminering.