Samarbeid mellom skoleledere og lærere

Tre av skolelederne fra grunnskolene sier at det er et godt samarbeid mellom skolelederne og de ansatte når det gjelder elever med dyskalkuli. Fire informanter fra både grunnskolene og de videregående skolene sier at det er faglærernes oppgave å melde fra til enten rektor eller avdelingsledere dersom de har mistanke om at en elev har dyskalkuli. Dersom det er avdelingsleder som får beskjed om dette, er det avdelingsleder som skal henvise eleven til

95

PPT. Skolelederne fra de videregående skolen er her involvert i forskjellig grad. En re-allokerer kun økonomiske ressurser, og mener at samarbeidet mellom avdelingslederne og lærerne er bedre. En annen sitter i et ressursteam sammen med avdelingsledere, rådgivere og PPT, og disse møtes én gang i måneden. En tredje sier at skoleleder er veldig godt involvert og gir mye informasjon til lærerne om elever med dyskalkuli gjennom hele skoleåret både ved hjelp av informasjonsmøter i begynnelsen av skoleåret og levende skjemaer som gir

kontinuerlig informasjon om elever med dyskalkuli. Hvem som melder fra om elever med dyskalkuli i grunnskolene vet vi ikke, men vi antar at det er lærerne.

Ut fra det som kom fram i intervjuene, ser vi at skolenes aktører har forskjellige roller, og at skoleledernes involvering varierer. Som tidligere nevnt, har skoleledere roller som produsent og administrator. De har også en formell rolle og rollen som faglig leder. Dette kan vi se her ved at skolelederne delegerer oppgaver som henvisning av elever til PPT til avdelingsledere, og delegering er en del av produsentrollen. Skoleledere er faglige ledere ved at de er

ansvarlige for resultatene og personalet. Det vil si at skolelederne er ansvarlige for at alle avdelingsledere og lærere gjør en god jobb slik at skolen oppnår de ønskede resultatene. Den eventuelle veiledningen som avdelingsledere og lærere får av skoleledere er også en del av produsentrollen. Vi kan også se at skoleledere har rollen som administrator ved at lærere og avdelingsledere får kontinuerlig informasjon om elever med dyskalkuli, enten gjennom jevnlige møter med PPT, eller gjennom levende skjemaer over elever med dyskalkuli, som den ene videregående skolen har. Dette er informasjonsdeling, og dette er én av oppgavene en administrator har. Re-allokering av økonomiske ressurser, budsjettering, er som tidligere nevnt en del av administratorrollen. Det at skolelederne gir informasjon om elever med dyskalkuli, er også en del av den formelle rollen som en skoleleder har. Det at skoleledere delegerer oppgaver og sitter i ressursteam, kan ses i sammenheng med to av aspektene i skoleledelse; medarbeiderledelse og teamledelse. Det kan ses i sammenheng med

medarbeiderledelse da skoleleder har tillit til at lærere kan fange opp elever med dyskalkuli og at avdelingslederne henviser disse elevene til PPT. Det kan ses i sammenheng med teamledelse ved at alle aktørene i skolene er et team, og det samme gjelder ressursteamet.

Disse teamene arbeider på bakgrunn av en felles forståelse, nemlig god tilrettelegging for elever med dyskalkuli.

Vi mener at avdelingslederne har rollene som integrator, administrator og entreprenør. I offentlig sektor har disse rollene med forholdsvis medarbeiderorientering, kvalitetskontroll og samarbeid å gjøre. Samarbeidet mellom avdelingslederen og lærerne må være godt dersom det

96

skal gis en god tilpasset undervisning til elever med dyskalkuli. Avdelingslederne er lærernes nærmeste overordnede, og kanskje sier avdelingslederne fra til lærerne dersom de synes at kvaliteten på den tilpassede undervisningen for elever med dyskalkuli ikke er god nok eller i tråd med rådene fra PPT. De skal gi råd om hvordan lærerne kan utvikle den tilpassede undervisningen slik at den blir bedre, noe som stemmer med både integrator- og

entreprenørrollen. De skal kontrollere undervisningen, både den ordinære og tilrettelagte, og sørge for at den er kontinuerlig god, noe som stemmer med administratorrollen. Lærerne er lederne i klasserommet, og derfor mener vi at også de har lederroller som presentert I PAIE-systemet. Vi mener at lærerne her har rollene som integrator, entreprenør og administrator.

Lærerne er administratorer ved at de skal sørge for stabilitet, kontinuitet og kontroll i klassen.

Med dette mener vi at lærerne skal gi elevene kontinuerlig kunnskap ved hjelp av både ordinær og tilpasset undervisning. Lærerne skal ha kontroll og gi stabilitet ved å vise elevene at de er trygge på den kunnskapen de formidler i undervisningen og på måten de formidler kunnskapen på, samt sørge for at alle elever tildeles nok tid i undervisningen. De er

integratorer ved at de kan skape åpenhet rundt dyskalkuli i klassen og forklare hvorfor noen elever har et litt annet undervisningsopplegg, og får mer hjelp og oppmerksomhet enn andre.

Dette kan også hjelpe med å forhindre konflikter mellom elever dersom noen elever blir opprørte eller sjalu på den ekstra oppmerksomheten og hjelpen som elever med dyskalkuli får.

Lærerne er entreprenører ved at de kan endre den tilpassede undervisningen for elever med dyskalkuli dersom de ser at denne ikke fungerer slik den skal. De kan for eksempel spør andre matematikklærere hva de gjør for sine elever, og prøve ut dette.

Aktørene i skolen skal skape en lærende organisasjon, og til dette trenger de informasjonen som NKVS gir, men de mener at NKVS skaper et ytre press da det fokuseres mye på mål og resultater. Dersom en skole presterer dårlige på for eksempel nasjonal prøve i matematikk en andre skoler med samme skoleeier, kan aktørene ved denne skolen føle mye ytre press for å prestere bedre. Dette vil føre til merarbeid for alle skolens aktører. De må finne ut hvorfor resultatet ble som det ble og hva som må endres. Skoleleder må se hvordan ressursene kan fordeles bedre og om det er ressurser til flere undervisningstimer, lærere og spesialpedagoger som kan hjelpe de fleste elever, også de med dyskalkuli, opp på et høyere prestasjonsnivå.

Lærerne og avdelingslederne må se på hva de kan gjøre annerledes i både den ordinære og tilpassede undervisningen; om de må ha flere undervisningstimer, legge opp undervisningene annerledes, om elever med dyskalkuli må ha andre lærebøker. Dette kan føre til unødvendig stress og irritasjon hos alle skolens aktører noe som igjen kan føre til en uvilje til å engasjere

97

seg i kvalitetsarbeid. Dette kan også føre til at skoleledere kun fokuserer på det som kan måles, nemlig elevenes resultater, og ikke på hva som kan gjøres for å oppnå de ønskede resultatene, med andre ord at det fokuseres på kun resultatkvalitet og ikke prosess- og strukturkvalitet. Noe som kan hjelpe på resultatene er flere kartleggingsprøver og læringsstøttende prøver i matematikk. Selv om dette også skaper unødvendig stress og merarbeid for aktørene i skolen, og da spesielt lærerne og skolelederne, tror vi at verdier av det disse prøvene kan vise, nemlig om det er elever som presterer dårlig, kan hjelpe å forbedre skolers resultater.

Den informasjonen som gis fra skoleledere og/eller PPT til avdelingsledere og lærere om elever med dyskalkuli, kan ses i sammenheng med gruppelæring. Denne informasjonen kan hjelpe tilretteleggingen av undervisningen for elever med dyskalkuli ved at alle aktørene kan diskutere de problemene de eventuelt har med denne undervisningen og i fellesskap komme fram til løsninger på disse problemene. Dette vil øke læringen for hele skolen som

organisasjon, og dermed gjøre den til en lærende organisasjon. Den informasjonen som deles mellom skoleledere, PPT, avdelingsledere og lærere, er ekspertisekunnskap. Denne deles gjennom sosialiseringsprosessene i SEKI-modellen, slik at denne ekspertisekunnskapen går fra å være en taus kunnskap som hvert enkelt individ sitter med til en operasjonalisert

kunnskap som alle i skolen har, og som elever med dyskalkuli kan dra nytte av gjennom bedre tilpasset undervisning. Når denne informasjonen deles, går den som sagt fra individnivå til organisasjonsnivå gjennom en rekke læringsprosesser som kan ses i femtrinnsmodellen.

Aktørene påvirkes av den informasjonen de får, og de får nye impulser som påvirker deres individuelle forståelsesramme av dyskalkuli og tilpasset undervisning for disse elvene. Her må aktørene være mottagelig for ny informasjon og være klar til å utvide sin egen

forståelsesramme. Dersom aktørene er mottagelig for ny informasjon, og klarer å både reprodusere og anvende den nye kunnskapen, kan dette være positivt for elever med

dyskalkuli da dette kan føre til forbedret tilrettelegging. Dette krever aktørene får mulighet til å prøve ut denne nye kunnskapen, med andre ord at det er nok økonomiske ressurser og personalressurser.