Fange opp elever med dyskalkuli

Her presenteres de svarene vi har fått på spørsmål 1 til 4 i intervjuguiden, og til slutt oppsummerer vi disse svarene i en tabell for å se mønstrene i svarene.

5.1.1 Vanskeligheter med å fange opp dyskalkuli

Informant 1 til 4, samt 6 til 8 mener at det er vanskelig å fange opp dyskalkuli, og fem av informantene mener at grunnen er at det er mer fokus på dysleksi, og at det er enklere å teste for dette. Det er også en fellesnevner at det er for lite kunnskap om dyskalkuli. Informant 7 mener i tillegg at det er forbundet mye skam til å ha dyskalkuli, spesielt for gutter. Det virker derimot som om det har blitt mer fokus på dyskalkuli og noen skoler har spesialpedagoger på området, samt at det har vært foredrag om dette på skolen. Det er likevel for lite kunnskap om dyskalkuli blant både rektorer og lærere. En av informantene mener også at det at det er vanskelig å skille mellom dem som bare har matematikkvansker og de som har dyskalkuli, og en annen har problemer i samarbeidet med PPT.

Informant 5 mener at det ikke egentlig ikke er et problem å fange opp elever med dyskalkuli i videregående skole siden de fleste allerede har en dokumentert diagnose fra barneskolen.

Informant 5 har likevel opplevd at det har kommet inn elever med udiagnostisert dyskalkuli på videregående skole og mener at det da er alt for sent å få diagnosen. Skole E (hos

informant 5) er dysleksivennlig og vi har dermed mer fokus på dyskalkuli. Dette tas opp

60

regelmessig slik at lærerne skal ha fokus på dette. Alle lærere som får mistanke om at en elev har dyskalkuli, skal gi skriftlig beskjed om dette til rektor.

5.1.2 Dyskalkuli versus dysleksi

De fleste informantene (1 til 4, og 6 og 7) mener at det tar lengre tid å diagnostisere

dyskalkuli enn det gjør med dysleksi. Informant 8 mente at selve diagnostiseringsprosessen ikke tok lengre tid, men at det tok lengre tid å henvise elever med eventuell dyskalkuli enn dysleksi. Årsakene til dette spriker; noen mener det går for sent med PPT, andre mener at det er fordi det ikke finnes noen kartleggingsprøver i skolen for dyskalkuli og noen mener at det trengs mer kunnskap, og at Norge henger etter når det gjelder testing. Informant 8 mente også at det er vanskelig å skille mellom generelle matematikkvansker og dyskalkuli. Noen

informanter mener også her at det er fordi det er mer fokus på dysleksi, og at dysleksi er mer sosialt akseptert enn dyskalkuli.

Informant 3 ønsker en mer dynamisk testing av dyskalkuli og et økt fokus på tidlig innsats.

Informanten mener at det er mye ugjort innen dyskalkuli. Informant 5 påpeker derimot at det er mange med dysleksi som også har dyskalkuli, og at de har god kontakt med PPT for begge grupper av elever. Samme informanten mener at det egentlig ikke tar lengre tid å

diagnostisere dyskalkuli enn dysleksi. Informant 2, 4, 6 og 7 mener at elever med dysleksi får raskere og bedre tilpasset opplæring fordi det blir diagnostisert raskere enn dyskalkuli.

5.1.3 Dyskalkuli, matematikkangst og å slite i matematikk

Informant 1 til 4 påpeker alle at det er store forskjeller innad i gruppen med dyskalkuli, at det finnes forskjellige nivåer av dyskalkuli. Dette kan gjøre det vanskelig å skille mellom de med matematikkvansker og de med dyskalkuli. Det er viktig at man har kunnskap om dette.

Informant 1 påpeker også at elever med dyskalkuli gjør matematikkoppgavene på en

mekanisk måte, men at de har liten forståelse for helheten - "de pugger seg fram til svarene"

på grunnskolen. På videregående vil derimot ikke dette fungere. De samme informantene mente også at det måtte mer kunnskap og forståelse til.

Informant 5 sa at alle elver ble kartlagt ved skolestart, og at de som var under et kritisk nivå ble plassert i midlertidige og frivillige grupper. Disse gruppene har som mål å få elevene opp på karakteren 2 - «jakten på 2´eren». Informant 6 og 7 mener at det trengs flere tester og hjelpemidler i skolen slik at disse elevene kan fanges opp tidlig i skolegangen. Informant 5 til 7 mener at disse elevene bør fanges opp tidlig i grunnskolen, helst på 2. eller 3. trinn og senest

61

på 4. trinn. Informant 7 mener også at alle elever som ikke har normal progresjon i

matematikk bør testes for dyskalkuli for å se om det er dette som er årsaken, eller om elevene kun sliter i matematikkfaget. På skole G har rektor en grov oversikt over elevenes resultater på de nasjonale prøvene. Dersom det er elver som presterer under et kritisk nivå, får disse tilbud om å bli med i mindre grupper. Disse gruppene er med i «jakten på 2´eren». På skole F har de læringsstøttende prøver i matematikk for å se hvilket nivå elevene er på, men disse fanger nesten aldri opp elever med dyskalkuli, kun elever som sliter i matematikk. De elevene som presterer unormalt dårlig på denne prøven, får tilbud om å være med i «jakten på 2´eren».

På skole E, F og G har de fått inn elever med dyskalkuli som har blitt påvist når de gikk på de videregående skolene. Informant 8 mener at dyskalkuli vil vise seg ganske tidlig i

grunnskolen, men det er ikke sikkert at det verken fanges opp eller anerkjennes som et problem fra lærernes side. Denne informanten mener at bruk av dynamiske

kartleggingsprøver vil avdekke utfordringene, og vise om det kan være snakk om dyskalkuli.

5.1.4 Testing av dyskalkuli

Alle informanter sier at det er PPT som skal teste elever for dyskalkuli. Hvordan dette foregår og hvor lang ventetid det er hos PPT varierer fra sted til sted. Skole E har møter med PPT to ganger i uken der eventuelt nye saker tas opp og vurderes fortløpende. Der gis også råd for elever under utredning og for de som allerede har fått diagnosen. Det gis da råd om tilpasset undervisning og hjelpemidler. På skole C har de møte med PPT én gang i måneden. På de andre skolene er ventetiden fra henvisning til diagnose hos PPT omtrent to år. Alle skolene får råd om tilrettelegging og hjelpemidler etter at eleven har vært hos PPT.

5.1.5 Oppsummering

Spørsmål nummer Mønstre i besvarelsen

1 Alle informantene bortsett fra én synes det er vanskelig å fange opp elever med dyskalkuli. Årsaken er at det både er lite kunnskap om, og for lite fokus på dyskalkuli.

2 Alle informantene bortsett fra to mener det tar lengre tid å

diagnostisere dyskalkuli enn dysleksi. Årsakene er blant annet for mye fokus på dysleksi i forhold til dyskalkuli, lang behandlingstid hos PPT, og for lite og dårlig testing. Fire informanter mener også at elever med dysleksi får raskere og bedre hjelp enn de med dyskalkuli.

62

3 Fire informanter mener at det er vanskelig å skille mellom elever med dyskalkuli og de som kun sliter med matematikk. De resterende tre informantenes skoler har kartleggingsprøver som i sjeldne tilfeller fanger opp elever med dyskalkuli, men som setter elever med kritisk svake elever i en egen gruppe – «jakten på 2´eren». Informant 5 til 7 sier at de har hatt tilfeller der elever blir diagnostisert med dyskalkuli først når de begynner på videregående skole.

4 Alle informantene sier at det er PPT som skal teste elever for dyskalkuli. Fire av informantene melder at ventetiden hos PPT fra henvisning til diagnose er omtrent 2 år.