Samarbeid mellom skole og klubb

Samarbeid mellom skole og elevenes klubb er ifølge Sæther vesentlig for å kunne tilrettelegge for en helhetlig og god prestasjonsutvikling for elever som har valgt studieprogrammet "toppidrett fotball" (Sæther, 2017, s. 106). Resultatene fra min undersøkelse viser at i alt 64 prosent av elevene i meget stor eller stor grad erfarer at det er et samarbeid mellom skole og klubbtrener. Det er videre 32 prosent som opplever at det i liten eller ingen grad foregår et slikt samarbeid, mens de resterende 4 prosent er av den oppfatning at et slikt samarbeid foregår i noen grad. Når 24 prosent av elevene erfarer at det ikke er noe som helst samarbeid mellom skole og klubb er det vanskelig å se for seg hvordan skolen da kan sies å legge til rette for høy grad av

prestasjonsutvikling i fotball. Svarfordelingen fra elevene støttes også av det de

fagansvarliges formidler. Enkelte viser til et godt samarbeid med klubbene, mens andre i mindre grad har et slikt samarbeid og noen har ikke et slikt samarbeid i det hele tatt.

For å få en dypere forståelse av hvordan det samarbeides med elevenes klubber undersøkte jeg om det ble utvekslet fagplan, ukeplaner, månedsplaner og liknende.

Resultatene viser at ingen av skolene praktiserer en slik deling av viktige skriftliggjorte lærerplandokumenter som jeg mener er av betydning for å tilrettelegge for elevenes prestasjoner. I følge de fagansvarlige lærerne er det heller ingen av klubbene som har en slik form for praktisk samarbeid knyttet til det å bidra til et mest mulig helhetlig

treningsopplegg for elevene som er aktivt fotballspillende og har valgt "toppidrett fotball". Med andre ord har ikke klubbene kunnskap om hva skolene bruker toppidrettstimene til, og skolene har heller ikke fullstendig oversikt over elevenes treningshverdag i klubb. Det er dermed mye som tyder på at flere av skolene og de fagansvarlige lærerne (samt klubbene), overlater til den enkelte elev å sørge for å lage et helhetlig treningsopplegg i kombinasjon av det som skjer på skolen og det som foregår i

klubben. Ut fra resultatene virker det som om det er mer tilfeldig hvorvidt det foregår et samarbeid og en kunnskapsutveksling mellom skole og klubb, noe som er en utfordring som bekreftes også i andre studier (eksempelvis Stormo, 2014).

Et manglende samarbeid mellom skole og klubb, der de fleste lærerne, ikke har oversikt over hva som skjer i klubbene, og de fleste klubbene ikke vet hva som skjer i

programfaget på skolen, er en utfordring som bekreftes i blant annet studien til Tom Arne Stormo. Han undersøkte "toppidrett fotball" ved to videregående skoler med ulike tilnærminger. Ved en av de to skolene han undersøkte fant han at de fagansvarlige grunnet manglende samarbeid med klubbene måtte stole på elevenes vurderinger uten støtte for dette fra trenerne i klubbene som kunne bidratt til bedre helhetlig opplegg for elevene. De fagansvarlige i Stormos studie mener at det blir lagt alt for stort ansvar på den enkelte skolen, og de opplever at klubbene ikke er interessert i å vite hva som skjer med deres fotballspillere på skolen. Ved den andre skolen Stormo undersøkte var samarbeidet av en helt annen karakter. Der hadde klubben ansvar for

undervisningsopplegget i fotballtimene på skolen, og det medførte også at øktene ble tilpasset elevens kamp og treningshverdag (Stormo, 2014, s. 40-41).

Stig Arve Sæther har i sin bok: "De norske fotballtalentene, hvem lykkes og hvorfor", undersøkt nettopp hva det er som gjør at noen lykkes, hvorfor de lykkes og betydningen av en planmessig og godt tilrettelagt skolehverdag. Han slår fast at: samarbeidet mellom videregående skole og klubb har vist seg å være avgjørende for spillernes utvikling (Sæther, 2017, s. 106). Dersom elevene skal kunne prestere på sitt beste fordrer det slik Sæther ser det et gjensidig samarbeid mellom aktørene skole og klubb som begge arbeider med den enkelte elevs prestasjonsutvikling. Sæther skriver videre at nettopp av overnevnte grunn har mange toppklubber opprettet samarbeid med de lokale

videregående skolene, der skolene ansetter klubbens trenere som lærere for klubbens spillere. Både Vålerenga, Fredrikstad og Sarpsborg med flere har for tiden meg bekjent slike type samarbeid med de lokale videregående skolene, både de offentlige og de private videregående skoler.

En annen fagperson med kunnskap innenfor dette fagområde er Jarl Torske, kjent som er trenerutvikler/coach ved aldersbestemte landslag. Han hadde et interessant innlegg på

fotball og skoleseminaret (2017) som ble avholdt i regi av Norsk Fotballtrenerforening.

Innlegget handlet om "Hvordan tilrettelegge med tanke på landslag og skole?"

4 Torske var opptatt av å formidle betydningen av samarbeid mellom skoletrener og klubbtrener og betraktet dette som en av de mest sentrale og viktigste områdene å satse på om man vil styrke prestasjonsutviklingen i norsk fotball generelt og for den enkelte elev spesielt. Men hans kanskje viktigste budskap var at fagansvarlige lærere og

fotballtrenere kan samarbeide så mye de vil, legge planer og ha ambisjoner på vegne av de fotballspillende elevene. Det hjelper lite dersom den viktigste aktøren, eleven og spilleren selv ikke er i sentrum for dialogen omkring dette.

Det er hevet over tvil at et samarbeid mellom skole og klubb, som del av programfaget

"toppidrett fotball" vil være av stor betydning i forhold til det å legge til rette for elevenes prestasjonsutvikling i fotball. Som del av dette samarbeidet vil skolene være tjent med å ta ansvar for at det utarbeides et helhetlig organisert teori- og

praksisopplegg tilpasset den enkeltes elev forutsetninger, motivasjon og ambisjoner. I dette er det viktig at den formulerte lærerplanen for programfaget danner grunnlag for lokal realisering og formidles til elevenes klubber. Gjennom å gi klubbene større kunnskap om formål og innhold gitt i den nasjonale og den eventuelle lokale

lærerplanen for programfaget "toppidrett fotball", vil det kunne bidra til å styrke deres forståelse for elevenes totale utviklingssituasjon og dermed sikre større grad av

prestasjonsfremmende utvikling. Videre ville et mer aktivt samarbeid med klubbene kunne styrke rekruttering til og utvikling av programfaget. Ideelt sett ville det å utvikle en lokal lærerplan for faget blitt styrket dersom skolen sammen med elevene og deres klubber formulerte denne sammen. Goodlad fremhever betydningen av å forankre den nasjonale læreplanen lokalt gjennom å sikre den legitimitet fra samfunnsmessige aktører som i denne sammenhengen kan være skolen og klubben som elevene forholder seg til som aktiv fotballspillere (Goodlad, 1986). Lærerplanen ville slik også i større grad kunne ivareta både forskningsbasert viten ("funded knowledge") og folkelig kunnskap ("conventional wisdom") til det beste for elevene.

Resultatene fra min undersøkelse kan tyde på at de offentlige videregående skolene i Telemark som tilbyr programfaget "toppidrett fotball", har et stort utviklingspotensial.

Dette i forhold til å styrke samarbeidet med både elever og klubber i større grad enn hva

som er tilfelle i dag. For å sikre at den nasjonale læreplanen operasjonaliseres og erfares lokalt av elevene slik den er tenkt ville det være å anbefale at lærerplanens

hovedpersoner, elevene involveres i denne sammen med klubbene. Det kan også bidra til å identifisere eventuelle svakheter ved gjeldene nasjonale lærerplan for programfaget slik at denne kan revideres i tråd med den erfarte lærerplan og forskningsfronten

innenfor dette fagområdet.