Læreplanens ulike fremtredelsesformer og beslutningsnivå

substansielle læreplannivåer som nær sagt har fått status som sannheten om læreplannivåene både nasjonalt og internasjonalt (Engelsen, 2015, s. 27). Disse

inkluderer alt fra ideen om, formaliseringen, oppfattelsen, realiseringen av og erfaringen med en læreplan. Det eksisterer et beslutningsnivå for hver av læreplannivåene. I

tilknytning til de fem ulike læreplannivåene er det tilsvarende følgende fem

beslutningsnivåer; det ideologiske, samfunnsmessige, institusjonelle, instruksjonelle nivå og det personlige erfaringsnivået. Dette læreplanorienterte begrepssystemet gir dermed en oversikt over den lange og komplekse veien fra læreplanens formulerte idealer via de formelle plandokumenter og fram til lærerens realisering av og studentenes erfaring med læreplanen og de aktuelle beslutningsnivåene:

1) Ideenes læreplan og det ideologiske beslutningsnivået

Her finnes alle de ideer, intensjoner, uttalelser og debatter om skole, utdanning,

undervisning og ikke minst fag, som kommer frem i planleggingsprosessen fram mot en læreplan. Ideene har gjerne sin bakgrunn i ideologisk og filosofiske idestrømninger og kan ha sin bakgrunn i tradisjonell læreplanteori- og praksis og/eller være knyttet til nyere idestrømninger, ofte framkommet som et resultat av nye samfunnsmessige utfordringer, slik som New Public Management, målstyring, innovasjon og

entreprenørskap. På grunn av det ideologiske aspekt kan læreplaninnovasjoner ofte hindres i å nå fram til elevene selv i et høyt sentralisert utdanningssystem med detaljerte og høyt spesifiserte formelle planer.

Det ideologiske beslutningsnivået er hos Goodlad atskilt fra de andre nivåene fordi han mener at det ideologiske kan gjenfinnes parallelt og som en del av alle nivåene (…) the ideological domain is purely substantive or rearly so. In a way, too, the ideological parallels each of the other four domains. Ideological or idealistic curricular plans can be developed for any or all of the other domains (1986, s. 119). Det ideologiske

beslutningsnivået reiser slik sett store utfordringer i forhold til hvordan aktørene på alle nivå oppfatter og operasjonaliserer læreplanen.

2) Den formelle læreplan og det samfunnsmessige beslutningsnivået

På dette nivået er overnevnte ideer nedfelt i læreplandokumentene og vedtatt av de nasjonale, offisielle skolemyndighetene ofte som et kompromiss mellom ulike dominante gruppers tro, verdier, holdninger og interesser jfr "politiske manifest- og konsensus"-dokumenter). Det endelige formelle plandokument utgjør rammen for læreplanarbeid og læreplanutvikling i faget slik det legges til rette for ved den enkelte skole. Det er dette læreplandokumentet, i denne sammenhengen lærerplanen i

programfag toppidrett (IDR5-01), som utgjør rammen og handlingsrommet for skolen og lærerens virksomhet i faget. I Norge er det i første rekke politikere i stat, fylke og kommune som besitter den formelle makten til å fatte læreplanbeslutninger om hovedprinsipper, generelle mål og formål, selv om det byråkratiske system i stor grad utfører politikernes oppdrag. Og som vist over er dagens nasjonalt definerte læreplan å betrakte som et statlig styringsinstrument for realisering av ønskede beslutninger for utdanning og opplæring. Dette beslutningsnivået ligger lengst fra elevene.

3) Den oppfattede læreplan og det institusjonelle beslutningsnivå

Denne læreplanen er knyttet til hvordan skoleledere, lærere, foreldre (elever), politikere, og så videre, leser, oppfatter og tolker planen i seg selv og dens intensjoner. Det blir ofte tatt hensyn til den oppfattede plan ved læreplanrevisjoner, i tråd med ønsket om at læreplanutvikling skal foregå i en toveis prosess mellom de ulike nivåene. Men dersom det går lang tid mellom læreplanrevisjonene kan viktig informasjon for fagets utvikling gå tapt. Det er tolkningen av de formulerte læreplanen som skal danne utgangspunktet lærernes planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen (Engelsen, 2015, s. 28).

Dette nivået er knyttet til læreplanbeslutninger ved den enkelte skole og i læreplangruppe/fagmiljø. Her er det den enkelte (videregående) skole eller

opplæringssted som foretar tolkninger av den politisk vedtatte læreplan (nasjonal) og fatter beslutninger på grunnlag av lokale forhold.

4) Den operasjonaliserte læreplan og det instruksjonelle beslutningsnivået

Realiseringen av den formelle læreplan befinner seg innenfor det undervisningsmessige beslutningsnivå og uttrykkes i begrepet den operasjonaliserte læreplan som egentlig også er en oppfattet plan. På dette nivået er det lærerens faktiske

undervisningsvirksomhet, innenfor læreplanens rammer, slik den blir oppfattet av læreren, som er i sentrum. På det undervisningsmessige nivå er det læreren som tolker og omsetter de institusjonelle beslutninger i sin planlegging og beslutning i forhold til alle valg knyttet til hvordan planlegge, iverksette og evaluere undervisningen slik at kompetansemål satt for faget realiseres og erfares slik det er intendert.

5) Den erfarte læreplan og det personlige erfaringsnivået

Her tenker en først og fremst på elevenes (og lærernes) erfaringer og opplevelser av undervisningen og opplæringen, ut fra deres intellektuelle, emosjonelle, fysiologiske og sosiale forutsetninger. Hva slags læring og sosialisering sitter elevene igjen med som et resultat av undervisning og opplæringen i faget "toppidrett fotball" for eksempel? Ifølge Engelsen kan man også her inkludere foreldrenes opplevelse av undervisningen, eller hvordan den blir opplevd av et vanlig samfunnsmedlem (2016, s. 28).

Dette nivået handler om elevenes valg både i samsvar med og på tvers av vedtatte læreplaner og normer. Det er elevenes beslutninger som blir det avgjørende for hva slags læreplan som fungerer på deres nivå og for realiseringen av den formelle læreplan.

Det å la studentene få innflytelse på egen læreplan, er noe annet enn at de er endepunktet av en linjen i et nøye planlagt og strukturert utdanningsmessig

leveringssystem. I følge Goodlad vil det altså på hvert av disse beslutningsnivåene bli foretatt tolkninger og valg som er bestemmende for læreplanens utforming.

Læreplanbeslutninger som tas på alle de overnevnte nivå i utdanningssystemet, vil i noen tilfeller være langt fra lærerens innflytelse (posisjon) som det samfunnsmessige nivå, andre ganger nært lærerens innflytelse som det institusjonelle, det instruksjonelle og personlige erfaringsnivå. Det er dette med erfaringer av lærerplanen jeg i denne oppgaven forsøker å se nærmere på, både fra lærerens, men også fra elevenes ståsted.