Fagansvarliges erfaring og oppfatning av lærerplanen

Ser vi på fagansvarlige læreres oppfatning av lærerplanen viser det seg at det er noe varierende hvordan de forstår, erfarer å legger til rette for realisering av innholdet i denne. Som det fremkommer i resultatene ytrer lærerne seg om dette og en fagansvarlig lærer uttrykker at det er helt opp til han hvordan undervisningen blir lagt opp. Videre gir samtlige lærere uttrykk for at de erfarer den nasjonale lærerplanen som åpen, og at de står relativt fritt i forhold til å kunne operasjonalisere og tilpasse den til den lokale konteksten og det de anser som hensiktsmessig.

Resultatene viser at det i stor grad er enighet blant de fagansvarlige lærerne om at kompetansemålene i lærerplanen som handler om ferdighetsutvikling er de viktigste i forhold til å legge til rette for utviklingen av elevenes prestasjoner. Av den grunn er det også disse målene de prioriterer særlig vektlagt. Når det gjelder hvorvidt de

fagansvarlige lærerne erfarer og oppfatter lærerplanen som relevant i forhold til dagens behov, finner vi ulike svar. Enkelte lærere forstår den nasjonale lærerplanen som åpen, i den forstand at de opplever at de står relativt fritt til å tilrettelegge ut fra det de anser som viktig. Andre fagansvarlige lærere mener at lærerplanen er vanskelig formulert og noe ambisiøs i forhold til de reelle elevforutsetningene. Her blir også et av

kompetansemålene som går på hvordan en toppidrettsutøver bør opptre ovenfor mediene (Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 9), nevnt som irrelevant, noe som også samsvarer med elevenes oppfatning av dette målet.

Det er mye som tyder på at de fagansvarlige lærerne i varierende grad er opptatt av å legge til rette for alle de definerte kompetansemålene i lærerplanen, med unntak av kompetansemålene knyttet til ferdighetsutvikling. Det er vanskelig å forstå hva det er som gjør at flere av kompetansemålene i så liten grad oppfattes av de fagansvarlige

lærerne å være viktig i forhold til prestasjonsutvikling. Goodlad beskriver ulike

fenomenene som påvirker læreplanen og iverksettingen av denne. Det omhandler for det første det substansielle området som knytter seg til læreplanens mål, innhold,

arbeidsmåter, organisering osv, og dermed svarer på hva undervisningen skal handle om (Goodlad, 1986). I min studie kan det se ut som om de fagansvarlige lærerne benytter seg av den autonomi de har ved selektivt å vektlegge ferdighetsmålene som dominerende og i noen mindre grad de andre kompetansemålene. Trolig kan dette valget knyttes til det substansielle området ved at lærerne oppfatter ferdighetsmålene som viktigst for elevenes prestasjonsutvikling.

Overnevnte kan også knyttes til det andre fenomenet som kan påvirke realisering av lærerplanen, det sosio-politiske området og samfunnsmessige konteksten læreplanen inngår i der man finner svar på læreplanens hvorfor. Det er her læreplanens intensjoner, formål og mål begrunnes og legitimeres, ofte som et minste felles multiplum av ulike verdier og interesser. Læreplanen er slik å forstå som et "konsensus"-dokument som gjør at det kan oppfattes som lite hensiktsmessig av lærerne som ansvarlige for

iverksettingen av nasjonalt bestemte målområder i en lokal skolesammenheng. Kan de fagansvarliges særlige vektlegging av ferdighetsmål være et uttrykk for at de er uenige i betydningen av de andre kompetansemålene, i forhold til utviklingen av elevenes prestasjoner, slik at de i praksis, sagt med Goodlad, sanksjonerer statlig definerte målsettinger? Goodlad beskriver "The sanctioning body", som alle de ulike former for sanksjoner en lærerplan utsettes for både i formuleringsfasen og realiseringsfasen.

Dersom en fagansvarlig lærer er uenige i kompetansemålene definert i den nasjonale lærerplanen, er det stor sannsynlighet for at de dermed vil sanksjonere målene og kanskje erstatte dem andre mål de finner med relevante. Goodlad beskriver i tillegg til

"The sanctioning body", forskningsbasert viten (funded knowledge) og folkelig kunnskap (conventional wisdom) som det andre viktige påvirkningsnivået som kan virke inn på lærernes beslutninger (Goodlad, 1979, s. 348-349). Kan det hende at det slik at fagansvarlig lærers vektlegging av nettopp ferdighetsrelaterte mål legitimeres med referanse til at disse målene støttes både av oppdatert og tilgjengelig forskning og mer erfaringsbasert og folkelig praksiskunnskap?

Det teknisk-profesjonelle fenomen, som det tredje fenomenet som påvirker lærerplanen som knytter til planens hvordan (Goodlad, 1986). Dette inkluderer i særlig grad den praktiske realiseringen av læreplanen og omhandler dermed de menneskelige og materielle rammebetingelsene, der sistnevnte ikke er vektlagt i min studie. Derimot har jeg vært opptatt av å kartlegge de fagansvarlige lærernes kompetanse og samspillet mellom lærer og elever og også idrettsklubbenes rolle i dette. Resultatene fra studien min viser at fire av de fem fagansvarlige lærerne har relevante bachelorutdanninger innenfor idrettsfag, mens den siste besitter en bachelorgrad innenfor et annet fagfelt.

Videre oppgir tre av fem at de har adjunktkompetanse og en har lektorkompetanse innenfor idrettsfag. Samtlige av de fagansvarlige har lik trenerutdanning, med UEFA B-lisens (trinn 2 av 4 i NFFs trenerutdanningsstige) og alle har mer enn tre års erfaring som fagansvarlig lærere, de fleste langt mer enn dette.

I følge St.meld. nr. 30 (2003-2004), vektlegges betydningen av kompetente, engasjerte og ambisiøse lærere som en forutsetning for å lykkes med å realisere statlige læreplaner og derigjennom kunne utvikle og forbedre skolen som i denne sammenhengen gjelder programfaget "toppidrett fotball". Ut fra dette er det i alle fall ikke kompetansemangel hos de fagansvarlige lærerne som kan forklare deres manglende tilretteleggelse for ivaretakelse av samtlige kompetansemål definert i den nasjonale læreplanen.

På spørsmålet knyttet til om de fagansvarlige lærerne ville endre på noe i den nasjonale lærerplanen viser resultatene at det også her er noe uenighet. Noen lærere mener den er åpen og at det er positivt at det er lagt opp til at de fleste timene er praktisk rettet. Andre fagansvarlige lærere formidler at de skulle ønske lærerplanen var mer oppdatert og spesifisert i forhold til dagens krav til fotball og tilrettelegging for prestasjonsutvikling (funded knowledge) (Goodlad, 1979). En av de fagansvarlige syntes navnet på

programfaget er misvisende og av den grunn burde vært kalt noe annet, da

vedkommende oppfatter faget som mer breddeorient enn topprelatert. Dette kommer jeg mer tilbake til senere i dette kapitelet.

I sum viser resultatene at samtlige fagansvarlige lærere har operasjonalisert den nasjonale lærerplanen på en måte som gjør den "lokal". Dette i betydningen av at den oppfattes noe ulikt fra lærer til lærer og at den dermed praktiseres noe ulikt. Slik jeg vurderer det er ikke den nasjonale lærerplanen realisert helt i tråd med dens intensjoner

og det finnes heller ingen lokalt formulert lærerplan som kan sies å være en direkte operasjonalisering av denne. Det kan dermed se ut som det praktiseres en form for skjult eller ennå ikke iverksatt lærerplan blant skolene i denne undersøkelse (Engelsen, 2015).