Definisjon
Skredtypene deles inn i hoved- og underkategorier143. Følgende er de mest aktuelle:
Løsmasseskred. (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) Snøskred (tørre snøskred, våte snøskred og sørpeskred) Steinskred (steinsprang, steinskred og fjellskred)
4.3.1 Generelt om skredfare
Ei grunnleggende forutsetning for å kunne forebygge skredfare, er kunnskaper om hvilke områder og arealer som er utsatt for skred. Kartlegging av områder med fare for skred er derfor en viktig del av det forebyggende arbeid.
Oversiktskartlegging
Oversiktskartlegging av skredfare er en nasjonal oppgave som i dag ivaretas av NVE. Formålet er å avdekke fareområder og slik klargjøre hvor det er behov for å gjøre nærmere undersøkelser og mer detaljert kartlegging.
Aktsomhetskart som utarbeides i forbindelse med oversiktsplanlegging, dekker større geografiske områder og er normalt i relativt liten målestokk. Kart finnes på nettstedet skrednett.no, men bare kart over steinsprang er så langt landsdekkende.
Detaljkartlegging
Detaljkartlegging er normalt et lokalt ansvar. Det er kommunenes ansvar for å sikre innbyggerne mot naturskader, jf plan- og bygningsloven og naturskadeloven. Ved detaljkartlegging av områder med høy risiko kan det være aktuelt med ei kostnadsdeling mellom stat og kommune. Slike saker avgjøres av NVE.
Detaljkartleggingen vil avklare hvilke områder som er reelt utsatt for skredfare - bebygde eller ubebygde områder.
Faresonekart er en type detaljkart som viser risikoen angitt ved sannsynligheten for ras (1/1000 år, 1/333 år 1/100 år, eller ved høg, middels og låg fareklasse). Kartene gir viktig informasjon som kan benyttes ved areal- og byggesaksbehandling.
Risikokart gir mer informasjon enn faresonekart ettersom risikoen angis både ut fra sannsynlighet og konsekvens. Kartene brukes i forbindelse med areal- og byggesaksbehandling, men er særlig viktige for prioritering av sikringstiltak (fysisk sikring og overvåking).
Klimaendringer
Klimaforskningen viser at en generell økning i antall ekstreme nedbørssituasjoner vil gi økt skredfare, men det vil være store regionale foreskjeller. Snøskredfaren vil for eksempel minske i noen områder fordi snølinjen og tregrensen vil flytte seg oppover, og
143 Norsk Geoteknisk Institutt (2010): http://ngi.no/no/Utvalgte-tema/Skred-og-skredfare/Skredkategorier/, hentet 09.02.10
vintersesongen bli kortere. Resultatene viser at vi kan forvente en økning i hyppigheten av jordskred fra Trøndelag og nordover. For snøskred forventes det generelt noe økning i hyppighet blant annet i Nord-Norge. For steinsprang, fjellskred og kvikkleireskred foreligger det ikke belegg for å hevde økt risiko som følge av klimaendringer.144
Analysen til Cicero og Nordlandsforskning (2010) konkluderer med at det kan forventes en økning i snø, jord og leirskred i hele Nordland, mens nordfylket i tillegg vil få en økning i steinskred og isgang.145
4.3.2 Løsmasseskred
Løsmasseskred deles inn i kategoriene jordskred, flomskred og kvikkleireskred.
Flomskred forekommer i tilknytning til bratte vassdrag og bekkeløp, mens jordskred forekommer i terrengskråninger (brattere enn 30 grader) som inneholder løsmasser. Begge typer skred utløses av store nedbørsmengder, snøsmelting, erosjon fra bekker og elver, samt menneskelige inngrep.
Kvikkleireskred kan forekomme i områder med marine avsetninger fra siste istid. Dersom saltinnholdet i leiren vaskes ut av ferskvatn, kan det føre til at leirstrukturen bryter sammen og leiren blir flytende. Skred kan oppstå dersom leirmassene blir utsatt for ei overbelastning. Dette kan skje av naturlige årsaker som flom og erosjon, men ofte er årsaken menneskelige terrenginngrep.
Det som gjør kvikkleireskred spesielt farlige er at det kan utvikle seg svært rask og oppstår gjerne uten forvarsel.
4.3.2.1 Status kartlegging løsmasseskred i Nordland
Når det vil foreligge landsdekkende aktsomhetskart for jordskred og flomskred er usikkert.
Kartlegging av denne typen skred innebærer visse metodiske utfordringer som NGU jobber med.
Også for kvikkleireskred er det usikkert når det vil foreligge landsdekkende aktsomhetskart.
NVE i samarbeid med Norges geotekniske institutt (NGI) og berørte kommuner har foretatt detaljkartlegging (risikokart eller faresonekart) for 1500 kvikkleiresoner i Sør-Norge og Trøndelag. I Nordland er det gjort kvikkleirekartlegginger i kommunene Vefsn, Hemnes, Rana, Fauske og Sørfold.
144 CICERO m. fl. (2009) Rapport nr 4/2009: Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge. Rapport til Klimatilpasningsutvalget
145 CICERO (Senter for klimaforskning) og Nordlandsforsking (2010): Analyse av forventede klimaendringer i Nordland
Kvikkleireskred
Det mest alvorlige leirskredet i Nordland i nyere tid skjedde i Finneidfjord i 1996. Det krevde fire menneskeliv og førte til at flere bolighus og 400 meter av E6 raste ut i sjøen. Den utløsende årsaken var sannsynligvis pågående veiarbeider i området.
Sørpeskred
Den 16. mai 2010 omkom fire personer i et sørpeskred i et populært turområde i Vefsn. Etter en kald start på mai måned økte temperaturen brått til vel 15° C, og maksimaltemperaturen var oppe i nesten 22°C. Denne kraftige temperaturøkningen satte i gang stor snøsmelting og snøen ble i mange områder svært våt.
Dette utløste mange sørpeskred over hele Nordland, også i områder der det før ikke hadde gått ras.
4.3.2.2 Oppsummering løsmasseskred
Jordskred og flomskred
Faren for jordskred og flomskred har fram til nå hatt liten nasjonal oppmerksomhet. Det foreligger bare spredte kartlegginger og ingen i Nordland. Mye bratt terreng og områder med mye nedbør, samt klimaendringer, tilsier at dette området bør få økt oppmerksomhet i Nordland.
Kvikkleire
NVE har gjennomført detaljkartlegging av kvikkleireforekomster i kommunene Vefsn, Hemnes, Rana, Fauske og Sørfold, mens resten av fylket delvis mangler både oversikts- og detaljkartlegging. Vi har således manglende kunnskaper om kvikkleire i Nordland og hvor stort farepotensiale dette representerer. Ut fra kvartærgeologiske kartlegginger vet vi at det fins mye gammel havbotn langs hele kysten av Nordland. Noen av disse avsetningene vil mest sannsynlig ha forekomster av kvikkleire. Det er derfor behov for en systematisk oversiktskartlegging av hele fylket.
Fylkesmannen har i regi av sin GIS-satsing, utarbeidet et oversiktskart over landareal med kvartærgeologiske avsetninger i Nordland. Kartet er ei oversiktskartlegging av områder hvor vi kan ha forekomster av kvikkleire. For å avklare om avsetningene faktisk inneholder leire, må det gjøres detaljkartlegginger.
4.3.3 Snøskred
Snøskred deles inn i kategoriene tørre snøskred, våte snøskred og sørpeskred.
Normalt vil fare for snøskred oppstå når terrenget er brattere enn ca. 30 grader og snødekket er ustabilt.
Ugunstige kombinasjoner av vind, temperatur og nedbør bidrar til skredfare. Sørpeskred kan imidlertid oppstå selv om hellingstraden er langt slakkere enn 30 grader, jf sørpeskred den 16. mai 2010 i Vefsn.
Den mest vanlige konsekvensen av snøras er stengte veier og jernbane. Tall fra Statens vegvesen146 viser at årlig går det ca 260 skred som rammer veier i Nordland. Halvparten av disse er snøras. Midlertidig evakuering av personer som bor i skredutsatte områder vil i en del tilfeller være aktuelt inntil rasfaren er nærmere undersøkt.
4.3.3.1 Status kartlegging snøskred i Nordland
I løpet av 2010 skal NVE være ferdige med sine landsdekkende aktsomhetskart for snøskred.
For øvrig gir kartdatabasene over historiske skredhendelser viktig informasjon om risiko for snøskred, jf skrednett.no
146 Statens Vegvesen (2008) Rassikringsplan for riks- og fylkesveier i Region nord. Gjennomsnittstall for årene 2000-2006. Tallene er sannsynligvis for lave grunnet manglende innrapportering.
Snøskred
Det mest alvorlige snøskred i Nordland i nyere tid skjedde i Vassdalen i 1986. I forbindelse med en militærøvelse omkom 16 soldater.
I 1998 mistet to personer livet i Flakstad kommune etter at snøskred tok et bolighus.
Kommunen ble i 2000 dømt til å betale millionerstatning fordi det var gitt byggetillatelse i det skredutsatt området.
4.3.3.2 Oppsummering snøskred
Risikoen for snøskred er ofte størst der det tidligere har gått skred. Databasene over historiske skredhendelser gir derfor viktig informasjon om skredfare. I tillegg vil NVE sine aktsomhetskart gi supplerende opplysninger om hvor det bør vises aktsomhet, blant annet i arealplanleggingen.
Behovet for skredkartlegging i Nordland på oversiktsnivå synes således å være bra dekket.
Når det gjelder behovet for detaljerte kartlegginger og nærmere undersøkelser, vil dette først og fremst være et lokalt ansvar for kommunen og den enkelte fagetat som Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette behovet er ikke vurdert i forbindelse med fylkesROS.
4.3.4 Steinskred
Steinskred brukes ofte som samlebegrep for skred som består av utraste steinmasser. Mindre steinskred (mindre enn 100 kubikkmeter) er definert som steinsprang, mens svært store steinskred (mer enn 10 000 kubikkmeter) har betegnelsen som fjellskred.
Steinsprang skjer fra alle typer fjellskråninger over 30 grader, der det sitter løs stein. Når større fjellsider (mer enn 50 meters høyde) med svake partier, raser ut, defineres dette som et ordinært steinskred.
Fjellskred kan oppstå der en har bratte fjellsider med store svakhetssoner i bergartene og dette omfatter større fjellpartier. Kombinert med flodbølge kan fjellskred medføre store konsekvenser.
4.3.4.1 Status kartlegging i Nordland
For steinsprang foreligger det nå landsdekkende aktsomhetskart. For øvrig gir kartdatabasene over historiske skredhendelser informasjon om risiko for steinskred, jf skrednett.no
Når det gjelder fjellskred er gjort en del kartlegginger i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Troms. Her er det også etablert systemer for overvåkning av påviste sprekksystemer og fareområder. NVE har nylig startet et eget program for kartlegging og risikoklassifisering av ustabile fjellparti, som vil gå over ca ti år.
I Sogn og Fjordane er det gjennomført fjellskredprosjekter som har vært et samarbeid mellom NGU, kommuner, fylkeskommunen og Statens Naturskadefond. Tilsvarende er gjennomført i Troms.
4.3.4.2 Oppsummering steinskred
Steinsprang
Svært mange områder i Nordland er utsatt for mindre steinskred, eks steinsprang. I det forebyggende arbeid vil de landsdekkende aktsomhetskarta over steinsprang og kartene over historiske skredhendelser være hjelpemidler for å avklare hvor det bør vises aktsomhet og eventuelt gjøres mer detaljerte undersøkelser.
Fjellskred
Når det gjelder større steinskred, eks fjellskred, er det ikke foretatt kartlegginger i Nordland. Nordland har imidlertid topografi og geologiske forhold som tilsier at det kan være fare for fjellskred noen steder. Det finnes også kjente lokaliteter med store spekkdannelser som kan indikere fjellskredfare. NGU har vurdert fjellskredfaren i Nordland som middels, på linje med Hordaland, Rogaland og Troms.
NVE opplyser at Nordland nå er prioritert for fjellskredkartlegging.