Revisors objektivitet og uavhengighet

6.1.1. Revisors objektivitet og uavhengighet

Revisorloven stiller opp en rekke krav til revisors praksis, deriblant viktigheten av å forholde seg objektiv og uavhengig. Revisorloven § 4-1 første ledd sier: «Har en revisor eller en revisors nærstående (jf. fjerde ledd) en slik tilknytning til den revisjonspliktige eller dennes ansatte eller tillitsvalgte at dette kan svekke revisors uavhengighet eller objektivitet, kan vedkommende ikke revidere den revisjonspliktiges årsregnskap. Det samme gjelder dersom det foreligger andre særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisor.»

Det er en revisors lovpålagte plikt å hele tiden, i ethvert oppdrag, vurdere sin uavhengighet og habilitet i forhold til de personlige og økonomiske relasjonene som oppstår. Konkrete

bestemmelser om objektivitet og uavhengighet er beskrevet i revisorloven kapittel 4, sammen

75 med noen paragrafer i andre kapitler. De ulike forhold som revisor må være oppmerksom på er (Gulden, 2015:266):

 Inhabilitet på grunn av revisors eller revisors nærstående forhold og forhold vedrørende andre personer i samme revisjonsselskap

 Inhabilitet for et revisjonsselskap

 Inhabilitet på grunn av deltakelse i annen virksomhet

 Inhabilitet på grunn av honorarstørrelse, forbud mot suksesshonorarer mv.

 Inhabilitet på grunn av samarbeidsavtaler med eller eierandeler i andre virksomheter

 Krav om rotasjon av oppdragsansvarlig revisor

 Karenstid ved overgang fra revisor til stilling hos klientforetak

 Bruk av medarbeidere i revisjonen og medarbeideres inhabilitet

 Revisors rådgivningsvirksomhet

 Dispensasjonsregler

For å måle revisors uavhengighet benytter jeg mål som er mye brukt i tidligere studier:

revisors ansiennitet, størrelsen på revisjonshonoraret og bruk av ikke-revisjonsrelaterte tjenester. Disse variablene brukes for å måle revisors uavhengighet ved å se på om ansienniteten kan variere kvaliteten på regnskapsinformasjonen ettersom hvor mange år revisor har revidert foretaket. Revisjonshonorarets størrelse kan si noe om regnskapskvalitet og revisjonskvaliteten har noen sammenheng.

6.1.1.1. Revisors ansiennitet

Det er i litteraturen stort fokus på at lang tjenestetid kan ha en negativ effekt på

revisjonskvaliteten, fordi uavhengigheten kan bli kompromittert av tettere relasjoner mellom revisor og klient som utvikles over tid (Tepalagul & Lin, 2015). Det antas også at

risikovurderingen i forhold til omdømmetap og tap av klienter er lavere når ansienniteten øker, noe som vil påvirke revisors uavhengighet negativt (Knechel & Vanstraelen, 2007).

76 Det benyttes en dummyvariabel som måler revisors uavhengighet, hvor det gis verdien 1 om foretaket har brukt samme revisor mer enn 6 år sammenhengende, og 0 ellers.

Det er ikke uproblematisk med langvarige oppdragsansvar. Lojalitetsbindinger og trusler mot revisors objektivitet i faglige konflikter. Det vanedannende ved langvarige engasjement er også en utfordring og trussel mot uavhengigheten ved at det er «lettvint» for revisor å innhente samme typer revisjonsbevis år etter år, for å bedre effektivitet og planlegging.

Ledelsen får også bedre kjennskap til hvordan revisjonen gjennomføres, noe som kan føre til at feilinformasjon blir presentert, fordi ledelsen vet at det er liten sannsynlighet for revisor å avdekke feilen. Foretak av allmenn interesse er forpliktet til å bytte revisor etter sju år sammenhengende engasjement (jf. revisorloven § 5a-4).

6.1.1.2 Revisjonshonorar

Revisorloven setter også opp tydelige føringer for hvordan forholdet mellom revisors

honorarer skal være. Revisorloven § 4-6 fastslår at revisor skal påse at honorarer fra en klient, en gruppe samarbeidende klienter, eller fra én og samme kilde ikke utgjør en så stor del av revisors samlede honorarer at det er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors

uavhengighet og objektivitet (Gulden, 2015:281). Denne bestemmelsen er utarbeidet slik at revisors uavhengighet skal ivaretas, og ikke bli truet av at revisor blir økonomisk avhengig av honorarinntekter fra én oppdragsgiver. Det er ikke spesifisert noen konkret grense i loven for hvor mye honorar som bør komme fra en oppdragsgiver, men man kan tolke det dithen at det må være de totale honorarinntektene fra klienten som må vurderes. Om det er honorarer fra revisjon, rådgivning eller annen virksomhet (Gulden, 2015).

Det vil bli benyttet en dummyvariabel som gir verdien 1 for foretak med revisjonshonorar over en viss størrelse (medianverdi av alle revisjonshonorar i utvalget) og 0 ellers. Dersom unormale honorarer påvirker uavhengigheten vil denne variabelen få negativ koeffisient.

77 6.1.1.3. Ikke-revisjonsrelaterte tjenester

Revisorloven § 4-6, annet ledd, annet punktum, regulerer revisjonsselskaps mulighet for å tilby tjenester som ikke er relatert til selve revisjonsoppdraget. Loven regulerer tjenester utover ordinært revisjonsoppdrag i forbindelse med størrelsen på selve revisjonshonoraret.

Revisjonshonoraret i seg selv skal ikke påvirkes eller bestemmes av levering av andre ikke-revisjonsrelaterte tjenester. Størrelsen på revisjonshonoraret skal stå i forhold til vurdert mengde ressurser som må benyttes i forbindelse med revisjonsoppdraget, for å revidere i forhold til god revisjonsskikk. Dette er presisert i loven slik at det ikke vil være mulighet for å tilby revisjonsoppdrag på «billigsalg», for slik å skaffe seg andre mer lukrative og

inntektsbringende oppdrag fra revisjonsklienten (Gulden, 2015).

DeFond et al. (2002) undersøker sammenhengen mellom honorarer fra revisjon og honorarer fra ikke-revisjonsrelaterte tjenester og merknader i revisjonsberetningen.

Reguleringsmyndighetene er bekymret for at revisor vurderer at fordelene ved å beholde en klient som kjøper ikke-revisjonsrelaterte tjenester overstiger kostnaden ved å forsake sin uavhengighet. Fordi fordelene ved å beholde disse klientene er de høyere honorarene de generer, impliserer dette at høyere totale honorarer er en trussel mot revisors uavhengighet.

DeFond et al. (2002) ser på forholdstallet mellom honorar fra ikke-revisjonsrelaterte tjenester og totale honorarer. Forholdstallet blir benyttet for å se hvorvidt proporsjonene til ikke-revisjonsrelaterte tjenester i forhold til totale honorar kan påvirke uavhengigheten.

6.1.1.4 Revisors praktiske faglige erfaring (antall år praktisert)

Jeg vil benytte et annengradsledd for å måle variasjoner i revisjonskvalitet i løpet av revisors arbeidskarriere. Jeg vil identifisere ansvarlig revisor gjennom siste årsrapport med

revisjonsberetning, for så å undersøke i konsesjonsregisteret til Finanstilsynet når revisor fikk sin godkjenning. Jeg vil da se hvor mange år vedkommende har praktisert som revisor for foretakene i utvalget.

78 6.1.1.5. Revisors regnskapsfaglige kompetanse

Viktigheten av den individuelle revisor i vurderingen av revisjonskvalitet har fått stadig mer oppmerksomhet fra myndigheter, standardsetter og akademikere de seneste årene. Tidligere har det vært lagt mest vekt på revisjonsselskapet eller avdelingsnivå (Gul et al., 2013). Man er mest opptatt av om det finnes en systematisk sammenheng mellom individuelle kjennetegn og kvaliteten på revisjonen (Church, Davis, & McCracken, 2008). Ved å sammenligne den ansvarlige revisor med et konkret revisjonsoppdrag kan man se på hvilke kjennetegn ved den individuelle revisor som kan påvirke revisjonskvaliteten (Gul et al., 2013). Selv om revisor har klare og strenge retningslinjer å følge, i tillegg til intern- og eksternkontroller, kan man ikke ex-ante vite om og hvor stor effekt den individuelle revisor har på revisjonskvaliteten (Gul et al. 2013).

Jeg vil teste dette ved å skille mellom registrert og statsautorisert revisor. Det benyttes en dummyvariabel som tar verdien 1 når revisor er statsautorisert og verdien 0 for registrert revisor.

Når graden av resultatstyring brukes som kvalitetsmål, er resonnementet at uavhengighet mellom klient og revisor vil føre til at graden av resultatstyring er uten sammenheng med hva klienten betaler for revisjonen eller kjøper av tilleggstjenester. Dersom det kan påvises at resultatstyringen er høyere hos selskaper som betaler unormalt mye for revisjonen eller kjøper unormalt mye revisjonstjenester, er det en empirisk sammenheng som støtter sammenhengen om honoraravhengighet (Langli, 2015:407). I litteraturen er det vanlig å estimere det normale revisjonshonoraret ved hjelp av modeller som fanger opp klientens størrelse, risiko og

kompleksitet, samt enkelte egenskaper ved revisor, siden dette er faktorene som anses for å være de viktigste driverne bak revisjonshonorarets størrelse (Langli, 2015:413). Mål som kan brukes for å vurdere revisjonskvalitet er unormale periodiseringer estimert som i Kothari et al.

(2005) og i Stubben (2010). Disse to målene er kontinuerlige, og således i tråd med

oppfatningen om at kvaliteten varierer fra lav til høy. Graden av resultatkvalitet kan brukes som et mål på revisjonskvalitet fordi at god kvalitet på revisjonen vil bidra til å redusere

79 omfanget av regnskapsmanipulasjon. Når revisjonskvaliteten er god vil det derfor gå sammen med lave unormale periodiseringsposter.

6.2 Regnskapskvalitet

Det finnes tre modeller som gjerne benyttes i forbindelse med måling av regnskapskvalitet.

Det er modeller som tar utgangspunkt i totale periodiseringer, kortsiktige periodiseringer og periodiseringer i forbindelse med betinget forsiktig regnskapsføring. Jeg vil videre redegjøre nærmere for de tre retningene, som er blant de hyppigst brukte i studier på regnskapskvalitet.