At en rettighet i eller til en gjenstand har rettsvern vil si at den har beskyttelse mot senere stiftede rettigheter i samme gjenstand. Et erverv må ha rettsvern for å stå seg mot overdrageres fordringshavere.65 At en rettighet ikke har rettsvern betyr at den kan bli ekstingvert av en yngre stiftet rettighet i samme gjenstand, for eksempel kan overdragers fordringshavere ta beslag i
65 Mads Henry Andenæs «Konkurs» 2. utgave, 2009 s.244
xxi
gjenstanden.6667 En panterett får rettsvern ved at den oppfyller vilkårene i loven. Retensjons-retten får rettsvern når vilkårene som er gjennomgått ovenfor er oppfylt. I tilfelle kollisjon mel-lom flere rettigheter går den rettighet som har oppnådd rettsvern først, foran rettighet som har oppnådd rettsvern senere jf. tingl. § 20 og prinsippet om «først i tid, best i rett.» Tidspunktet for rettsvern er også avgjørende for prioriteten til rettighetene i gjenstander som har slik verdi at de kan dekke flere krav. Rettsvern henger derfor tett sammen med ekstinksjon og prioritet.
De bærende hensynene for at man trenger rettsvern er notoritet og legitimasjon. Notoritetshen-synet gjør seg gjeldende mot overdragerens fordringshavere mens legitimasjonshenNotoritetshen-synet gjør seg gjeldende mot etterfølgende rettsstiftelser. I notoritetshensynet ligger også publisitetshen-synet. Disse hensynene skal gjøre det rettsteknisk enkelt å praktisere kontroll med beviset for at ervervet er reelt.68 Legitimasjonshensyn beskytter godtroende tredjemannserververe som har ervervet en gjenstand andre har rettigheter i. Rettsvern etter panteloven hindrer ikke ekstinksjon etter loven om godtroerverv hvis ikke annet er uttrykkelig bestem ved lov jf. pantl. 1-2 4. ledd.
Hensynet til notoritet skal beskytte mot kreditorsvik og oppnår dette ved forskjellige formkrav for at en sikkerhetsrett skal oppnå rettsvern. Avtalepant i fast eiendom oppnår for eksempel rettsvern ved registrering i grunnboken jf. pantel. §2-5 og håndpant oppnår rettsvern ved over-levering jf. pantl. §3-2 (2). Speditørenes koblede retensjonsrett ivaretar hensynet til notoritet på samme måte som ved håndpant, ved at godset er under speditørens kontroll jf. NSAB 2015
§14. Hensynet til publisitet er viktig for at kreditorer skal ha mulighet til å forutberegne sine egne posisjoner, om de ønsker å gi kreditt, kreve utlegg eller begjære konkurs. Dette hensynet er spesielt godt ivaretatt i tilfeller der rettigheter er registrert i et realregister, som grunnboken.
Publisitethensynet er ikke spesielt godt ivaretatt ved koblet retensjonsrett. Kreditorfelleskapet har ingen mulighet til å få innsikt i hvor stor kreditt speditørene har gitt debitor.
Berikelseshensyn kan begrunne hvorfor notoritetshensynet ikke trenger å være like godt ivare-tatt i alle tilfeller, f.eks. ved salgspant som i realiteten er underpant i løsøre. Salgspant kan bare stiftes samtidig med at en tilsvarende verdi blir tilført debitors bo, risikoen for kreditorsvik er derfor lav. De samme hensynene gjør seg gjeldende for den konnekse delen av krav i forbin-delse med spedisjon. Ved sikkerhetsretter som kan stiftes for eldre gjeld, er notoritetshensynet spesielt viktig, fordi dette er disposisjoner som er til direkte fortrengsel for de andre kreditorene i boet. Dette taler for at man bør være forsiktig med å godta at koblet retensjonsrett har rettsvern.
Speditørene kan akkumulere krav som det er umulig for de andre kreditorene å få innsikt i, og utøve retensjonsrett mot gjenstander både på vei til og fra debitors formuesfære når debitor står
66 Skoghøy s. 174
67 Andenæs s. 244
68 Ibid.s.245
xxii
på konkursens rand. Retensjonsretten har ingen formkrav, krever ingen datering eller avtale, det er ikke mulig for kreditorene å få innsikt i hvor mye kreditt speditørene har gitt. Det er ingen grunn til at man bør lette på notoritetskravet da retensjonsretten kan utøves for eldre gjeld.
Disse hensynene taler for at man ikke bør godta at koblet retensjonsrett har rettsvern.
Legitimasjonshensynet gjør seg gjeldende for godtroende avtaleerververe. Når man etablerer sikkerhet gjennom håndpant ivaretas dette hensynet ved at eier fratas rådigheten over gjenstan-den. Når eieren ikke er legitimert til å råde over gjenstanden kan ikke godtroende avtaleerverver ekstingvere panteretten i god tro jf. godtroervervloven (ekstl.) §1. Debitors andre kreditorer vil ikke kunne gjøre legitimasjonshensyn gjeldende for å få bedre rett til dekning. Kreditor ikke kan gi kreditt i den tro at debitor har veldig god råd fordi han for eksempel kjører en dyr bil.
Dette er gjeldende rett etter rt. 1935 s.981. "Bygland".
Forholdet mellom en avtalt retensjonsrett og godtroervervloven blir behandlet i rt.1985 s. 298.
I denne dommen aksepterer HR ikke at retinenten ekstingverer gyldig eiendomsforbehold gjen-nom analogi fra godtroervervloven. HR viste til at retensjon ikke er nevnt i loven, men drøftes i forarbeidene.69 Her heter det at retensjonsretten bevisst er holdt utenfor godtroervervloven §1.
Ordlyden i ekstl. § 1 "overlevert" passet ikke godt sammen med besittelseskravet i retensjons-retten, da kravet sjelden oppstår ved overlevering, men når kravet forfaller. 70 Det fremgikk videre av forarbeidene at gode grunner kunne tale for å analogisere fra ekstinksjonsreglene så langt de passer også for retensjonsretten. I rt. 1985 s. 298 fremhevet HR at det spesielle i denne saken var at lastebiler stort sett selges med eiendomsforbehold og på kreditt fra selger. På denne bakgrunn ville det lett kunne oppstå konflikt mellom eiendomsforbeholdet og retensjonsretten.
Og det ville vært lite rimelig om speditøren kunne ekstingvere eiendomsforbeholdet i et slikt tilfelle jf. rt.1985 s. 298.71 HR tok ikke stilling til retensjonsrettens forhold til godtroekstinksjon men avgjorde spørsmålet på konkret grunnlag og ut fra rimelighetsbetraktninger. Etter dommen er det ikke klart hva som er gjeldende rett på området. Ekstinksjon som en følge av godtroerverv ble ikke drøftet i rt. 2008 s. 129. Brækhus fremhevet før denne dommen at han mente at god-troervervloven gir en betydelig utvidet beskyttelse for retensjonsretten.72 Han viste også til en eldre dom, rt. 1907 s. 359, hvor en bokbinder ekstingverte en banks eiendomsforbehold da ban-ken ble klar over at bøban-kene ble levert til innbinding uten å gjøre bokbinderen klar over eien-domsforbeholdet.
69 jf. rt.1985 s. 298 s.303.
70 Ot. prp. nr. 56 (1976-77) kommentar til §1
71 S.303
72 Brækhus «tilbakeholdsretten» Jussens Venner 1979 s. 213-214
xxiii
Forholdet til godtroervervloven kommer først på spissen når det ikke er konneksitet mellom kravet og besittelsen, ettersom konnekse krav tradisjonelt får 1. prioritet med bakgrunn i beri-kelseshensynet. Etter rt. 2008 s. 920 er gjeldende rett at speditørenes koblede retensjonsrett ikke har rettsvern mot tredjemannsrettigheter i godset og vil derfor heller ikke kunne ekstingvere disse rettighetene etter ekstl.