Resultater i forhold til studieretninger

De diagnostiske oppgavene har vært gitt til elever i de 13 studieretningene som har eksistert i den videregående skolen siden Reform 94 ble innført. Elevtallet i de ulike studieretningene som er med i undersøkelsen, er svært forskjellig, noe som reflekterer det virkelig elevtallet i skolen på det tidspunkt testen ble gjennomført (St. meld. nr 32, (1998-1999)).

.

Siden reliabiliteten øker når spredningen er stor, er det naturlig å se på resultater i de ulike studieretningene. Jeg synes det vil være interessant å se på noen oppgaver i forhold til studieretninger. Jeg finner det naturlig å bruke noen av de samme volumoppgavene som tidligere for å se om det er forskjeller mellom elevers prestasjoner når en ser det i forhold til studieretninger.

Tabell 5.12 viser utfallet rett svar på noen volumoppgaver i forhold til studieretninger.

Resultater for ulike studieretninger Tabell 5.12

Elevene skårer høyest på oppgavene 10 a) og 12 a). Det er naturlig at elevene gjør det best på standard oppgaver. Men er det forskjell fra studieretning til studieretning?

Jeg velger å se bort fra utfallet for kjemi og prosessfag og fra trearbeiderfag på grunn av et lite antall elever.

Rett svar i prosent varierer fra ca. 58 til 93 % på oppgave 10 a), og fra ca.36 til 93 % på oppgave 12 a). På begge oppgavene er det elever fra studieretningene allmenne fag, musikk, dans og drama og elektrofag som kommer best ut, med elever fra idrettsfag hakk i hæl.

At elever fra studieretning fra musikk, dans og drama kommer best ut er kanskje ikke så underlig. Disse elevene er ett år eldre enn de andre fordi matematikkfaget ble lagt til videregående kurs 1 på denne studieretningen. Slik har det vært siden R-94 ble innført og fram til skoleåret 2000/2001. Det er få klasser på denne studieretningen. Som en konsekvens av dette må elevene ha gode karakterer fra grunnskolen for å komme inn på studieretning for musikk, dans og drama.

Det er ellers å bemerke at de yrkesfaglige studieretningene kun har 3 timer matematikk pr uke, mens de studieforberedende studieretningene har 5 timer.

Elever som søker de studieforberedende studieretningene er vanligvis mer interessert i boklig lærdom. Riktignok er det også på disse studieretningene elever som kommer inn på sitt andre eller tredje valg, eller elever som blir plassert, fordi de tross alt har rett på en skoleplass, og

musikk, dans og drama.

At elever fra studieretning for elektrofag skårer høyt kan forklares ved at det er vanskelig å få plass på denne studieretningen, det er få klasser, og det er elever som er interessert i

elektronikk som søker seg dit. De studieretningsfagene de har på elektrofag, grunnkurs, krever en del matematikk. Etter forespørsel om antall timer til matematikk på dette grunnkurset, svarte avdelingsleder for elektrofag ved én skole at matematikk ble integrert i

studieretningsfagene, men han trodde nok at elever på grunnkurs elektrofag hadde flere timer i matematikk enn elever på de andre yrkesfaglige studieretningene. Jeg vet ikke om dette er praksis ved andre skoler. Det har siden R-94 ble innført vært et mål å yrkesrette de allmenne fag og dermed faget matematikk.

Hvordan er resultatet for oppgavene 10 b) og 20 a) der volumoppgavene krever forståelse for dimensjoner?

Her faller gjennomsnittsskåren drastisk. Det gjør den også når en ser på de ulike

studieretningene. For oppgave 10 b) varierer resultatet for rett svar fra ca. 5 til bortimot 30 %.

Det er igjen elever fra allmenne fag, musikk, dans og drama og elektrofag som gjør det best.

Oppgave 20 a) kommer enda dårligere ut. Elever fra en del studieretninger kommer ikke på lista i det hele tatt. Nå er det plutselig elever fra studieretning for naturbruk som kommer best ut med en gjennomsnittlig skår på 20,8 %, mens elever fra studieretning for allmenne fag i gjennomsnitt skårer 4,5 %.

Mulige forklaringer på at elever fra studieretning for naturbruk kommer best ut, kan være at disse elevene har en erfaringsviten med seg hjemmefra, og at skolene er flinke til å yrkesrette matematikk og naturfag. De fleste elevene på denne studieretningen kommer fra landsbygda og fra gårdsbruk hvor måling av melkemengder, kraftfôr med mer er en del av de daglige gjøremål.

Oppgave 11 viser også interessante resultater. Oppgaven er ikke så mye knyttet til den matematikken en arbeider med i skolen, men elevene får vise praktisk sans; de må gjøre et overslag om det er plass til fire mennesker i en kasse på 1 m³ . Her er det elever fra

studieretning for byggfag og mekaniske fag som skårer høyest, med henholdsvis 33,3 og 35,6

%. Deretter følger elever fra studieretning elektrofag, naturbruk og tekniske byggfag med henholdsvis 21,4, 20,8 og 20,0 %. Elever fra studieretning for allmenne fag, som vanligvis betraktes som de skoleflinke, viser ikke i samme grad denne praktiske sansen. De er kanskje mer opphengt i ”det de har lært på skolen” enn å bruke praktisk sans.

I oppgave 16, en åpen oppgave som fordrer tegning av kassen på 0,5 m³ , er det elever fra allmenne fag som gjør det best med et gjennomsnittskår på 21,3 %, mens elever fra studieretning for elektrofag kommer nest best ut med 16,1 %. Elever fra studieretningene byggfag og naturbruk følger etter med henholdsvis 14,8 og 12,5 %. Andre studieretninger kommer ikke på listen i det hele tatt.

En ser at det er interessante forskjeller mellom elever fra ulike studieretninger.

Når det gjelder standard oppgaver gjør elever fra de studieforberedende studieretningene det best. Når mer uvanlige oppgaver skal løses, gjør elever fra yrkesfaglige studieretninger det like godt eller bedre enn elever fra de studieforberedende studieretningene. Dette er oppgaver

der en kommer langt med praktisk sans og hvor det er naturlig å gjøre overslag. Oppgavene krever jo kun enkel matematikk.

5.11 Har elevenes volumforståelse økt fra 9.klasse til grunnkurs