Relevans, avgrensning og periodisering

Oppgavens overordnede tema er hvordan nordmenn ble fremstilt i DPZ og P-K. Dette er en del av et større bilde: Hauptabteilung für Volksaufklärung und Propaganda (HAVP) i Reichskom-missariat (RK) hadde blant annet som oppgave å propagandere for innlemmelsen av Norge i et

«storgermansk rike» og den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen, blant annet ved bruk av pressestyring. Dette ble også ansett som formål for propagandaen i Norge generelt.²² Wehr-macht-soldatene var som nevnt Det tredje rikes ansikt utad i Norge, og var i utstrakt kontakt med nordmenn. Det er derfor viktig å undersøke hvordan tyske lesere gjennom fremstillinger av nordmenn i DPZ og P-K ble forespeilet hvordan nordmenn «var». Slik kan oppgaven også ses som et bidrag til en økt forståelse av hvordan okkupasjonsmakten legitimerte tilstedeværel-sen for sine soldater, og hvordan tyskere skulle opptre i møte med nordmenn.

Det har imidlertid vært nødvendig å foreta visse avgrensninger for oppgaven. Norske selvbilder har det ikke vært rom for å inkludere, men jeg vil likevel understreke at «norske» syn, slik som NS’, ikke må ses som isolert fra fremstillingen av nordmenn fra tyske aktører.²³ En drøfting av dette har dog vist seg å være for omfattende for denne oppgaven. Det samme gjelder avisens resepsjonshistorie. Denne avgrensningen begrunnes også metodologisk, ettersom studier av virkningen av propaganda, slik som i aviser, ikke er uproblematisk. Ifølge Moll finnes det ingen allment godkjent metode for å måle virkningen av propaganda. En analyse av virkninger bør dessuten inkludere alle andre faktorer som påvirker hvorvidt mottakerne tok til seg

20 Emberland og Kott, 2012: 497. Se eksempelvis Stugu, 2012: 148, som hevder at Norge var det landet, etter Dan-mark, med færrest menneskelige tap under krigen, noe som delvis kan forklares med at «(…) i verdsbiletet til nazi-stane høyrde nordmennene med til den ariske rasen, og kunne difor ikkje behandlast like brutalt som ’mindrever-dige rasar’.» Han utvikler det ikke videre.

21 Emberland og Kott, 2012: 497.

22 Bohn, 2000: 65; se også Tvedt Olsen, 2015: 26–27. Se 1.7.

23 Se eksempelvis Sørensen, 1996.

7

en, og ikke bare propagandaen i seg selv.²⁴ DPZ og P-Ks virkningshistorie er vanskelig å stu-dere, både i seg selv og innenfor rammene av denne avhandlingen, og undersøkes derfor ikke.

Videre er analysen av fremstillingen av nordmenn avgrenset til de språklige fremstillingene.

Annonser og skjønnlitterære tekster er utelatt, da deres særegne form krever en egen behand-ling. Selv om også bildemateriale er meningsbærende, har jeg av hensyn til oppgavens begren-sede omfang og med grunnlag i avisenes bildekvalitet utelatt dette for å kunne fokusere på de skriftlige fremstillingene i DPZ og P-K. Soldatavisen Kamerad im Norden kom som vedlegg til DPZ, men var en separat avis og undersøkes følgelig ikke.

1.4.1 Periodisering

Med en avis utgitt seks dager i uken med fire–seks sider i hver utgave, og over et tidsrom på fire år og tre måneder, lar ikke alle utgavene seg undersøke innenfor rammen av en masteropp-gave. Derfor er fire forskjellige nedslagsperioder valgt ut. Dermed kan det vises om fremstil-lingene ble preget av kontinuitet eller om det var en utvikling i representasjonene.

Avisens første måned, fra 9. februar 1941 og frem til Svolvær-raidet 4. mars 1941 ses som utgangspunkt for analysen.²⁵ De følgende tre undersøkelsesperiodene er valgt ut med grunnlag i realhistoriske hendelser som påvirket forholdene i Norge; fremfor alt Nord-Norge, og med grunnlag i utviklingen i avisen samt den nasjonalsosialistiske propagandaen. Dette preget der-med trolig både skaperne og leserne av DPZ og P-K. Den andre undersøkelsesperioden er måne-den etter Svolvær-raidet måne-den 4. mars 1941. Raidet resulterte i en økning av betydningen av svaret av Norge, hvor Hitlers frykt for invasjon av landet manifesterte seg i en utvidelse av for-svaret og omprioritering i forholdet mellom dette og angrepet mot Sovjetunionen den kommen-de sommeren.²⁶ August 1943 er valgt som tredje analyseperiode, og dermed tiden under og etter tyske aksjoner mot partisaner i Troms og Finnmark, som slik utpeker seg som en periode med forhøyet spenning – også i og med krigens utvikling til Tysklands ulempe. Slik kan det antas at en del av det tyske fokuset i denne måneden var på en gruppe som trolig ikke ble sett på som fordelaktige for understrekingen av et tysk-norsk fellesskap, noe som ytterligere understreker

24 Moll, 1997: 244; Moll, 1998: 221–222; Moll, 2001: 139.

25 Bemerk at den første undersøkelsesperioden dermed slutter med utgaven den 4. mars; selve dagen for Svolvær-raidet, da det antas at utgaven ble skrevet før raidet hadde blitt utført. Raidet ble omtalt i DPZ fra 6. mars.

26 Det må påpekes at våren 1941 ikke var den eneste perioden preget av angst for invasjon under okkupasjonen;

blant annet ble slutten av 1941 og store deler av 1942 med fortsettelse inn i 1943 kjennetegnet av en tiltakende be-kymring for en alliert invasjon. Imidlertid skiller seg Svolvær-raidet i mars 1941 ut som en enkelthendelse med resultat i stor uro og påfølgende forsvarsforsterkning, hvilket gjør den til en interessant periode å studere, samtidig som vilkårene for oppgaven vanskeliggjør undersøkelsen av en periode på over ett år. Nøkleby, 1992: 199–200;

Skodvin, 1991: 112–113, 169–174; Ziemke, 1959: 127–128, 213–219. Se også Ekerholt Sæveraas, 2018: 192–194

8

periodens relevans.²⁷ Høsten 1944 utpeker seg videre som en markant periode i krigsutviklingen og okkupasjonen av Norge: Etter sovjetiske offensiver sommeren 1944 og det finske bruddet med Tyskland for å inngå fred med Sovjetunionen, måtte de tyske styrkene trekke seg ut av Finland og inn i Norge. Høsten 1944 er slik en interessant fase å undersøke hvordan nordmenn ble fremstilt i avisen, som da hadde blitt slått sammen med Lappland-Kurier til Polar-Kurier (P-K). 21. november–20. desember 1944; kort tid etter Hitlers ordre om brent jords taktikk og tyske styrkers tilbaketrekning inn i Norge, er derfor valgt som fjerde undersøkelsesperiode.²⁸ Periodene beskrives nærmere i innledningen til hvert kapittel. Det må påpekes at også den første undersøkelsesfasen ble preget av krigsutviklingen og ulike forhold, og derfor ikke må ses som et «nøytralt utgangspunkt» for resten av undersøkelsen. Den skiller seg dog ut som en relativt rolig periode, både hva angikk okkupasjonen og krigen i nord, sammenlignet med de tre påføl-gende fasene. Dette tjener til å få undersøkt hvorvidt en økt ytre spenning kom til uttrykk i frem-stillingen av nordmenn; nærmere bestemt om det i de første fasene var friere spillerom for de kulturelle forestillingene om nordmenn, og om forholdene også for representasjonene av nord-menn etter hvert ble mer fastlåste og eventuelt preget av avstand. Det må imidlertid påpekes at området karakteriseres som rolig i store deler av krigen, til tross for krigshendelsene.²⁹

Et utvalg på fire måneder, fordelt over en viss tidsperiode, er også begrunnet med propagan-daens ulike faser i Det tredje rike. Jörn Echternkamp viser til tre ulike faser med nasjonalsosial-istisk propaganda, hvorav den tredje, som omfattet andre verdenskrig og innebar krigspropa-ganda, er relevant i denne sammenhengen. Echternkamp todeler denne, og viser til seierspropa-ganda frem til 1942, etterfulgt av «Durchhaltepropaseierspropa-ganda». Sistnevnte ble kjennetegnet av un-derholdning som realitetsflukt og heroisering av tysk forsvarskamp, samt angstpropaganda som advarte om følgene av tap. Gapet mellom krigens realitet og befolkningens inntrykk av den øk-te, og ble søkt løst med en overgang fra overbevisende til skremmende propaganda.³⁰

Martin Moll tredeler den tyske propagandaen rettet mot de okkuperte befolkningene i Danmark, Nederland og Norge. Han viser hvordan det etter en fase med indirekte propaganda med «Sym-phatiewerbung»³¹ ved sosiale arrangement og understreking av økonomiske fordeler ved tilslut-ning til en «Großraumwirtschaft», fulgte en mer aggressiv propaganda fra rundt 1941, hvor de

27 Se Huitfeldt, 1997; Jacobsen, 2005; Nøkleby, 2016: 183, 212–213, 276; Skodvin, 1991: 202–203.

28 Nøkleby, 1992: 278–279; Skodvin, 1991: 281; Ziemke, 1959: 292, 300–309.

29 Se Ziemke, 1959: 315, som hevder at hele «the Northern Theater» forble rolig gjennom den største delen av kri-gen ettersom de allierte ikke ble nok distraherte fra andre områder til å kunne fokusere på det førstnevnte.

30 Echternkamp, 2004: 20–21. Se også Blank, 2004: 433–440; Kallis, 2005; Moll, 1986.

31 Moll, 1997: 243.

9

okkuperte befolkningene måtte velge mellom å være for eller mot okkupanten. Den siste fasen, der Moll imidlertid ikke angir noe tidspunkt, ble kjennetegnet av undergravende propaganda, angrep mot allierte og regjeringene i eksil samt oppnøring under angst for sovjetisk fremgang.³² Til tross for ulike målgrupper og ulik grad av differensiering i faser, viser både Echternkamp og Moll til en gradvis mer «negativ» propaganda. Min undersøkelse handler først og fremst om propaganda trolig rettet mot tyskere – men kanskje i noen grad også mot nordmenn – samtidig som stedet og temaet er Norge og nordmenn. Med to perioder i 1941 samt to i 1943 henholdsvis i 1944 kan det slik undersøkes om Echternkamps og Molls faser fikk utslag i fremstillingen av nordmenn i DPZ og P-K.