Krig, motstand og London-regjeringen

I motsetning til tidligere perioder fremstilles nordmenn hyppigst i krigsrelaterte artikler i denne perioden. Det er flere slike artikler enn i august 1943, men færre enn i februar og mars 1941, noe som må forstås i lys av det skrives mindre om nordmenn. Samtidig kan også avisens i denne perioden mer utpregede krigsfokus bidra til å forklare hvorfor de krigsrelaterte artiklene om nordmenn er så mange. Halvparten av artiklene omhandler tvangsevakueringen, som slik utgjør en ny kontekst. Tvangsaspektet berøres ikke, og tvangsevakueringen omtales konsekvent som

«evakuering» og aldri som «tvangsevakuering».⁴⁵¹ En artikkel søker til og med å avkrefte at til-taket er tysk, og viser til den tyske, fireårige «beskyttelsen mot bolsjevikene» som «argument»

mot dem som hevder at tiltaket var av tysk opprinnelse.⁴⁵² Det opplyses om ulike aspekter ved tvangsevakueringen i både korte notiser og lengre artikler. En lang artikkel er illustrerende, hvor det redegjøres for et «forbilledlig» samarbeid mellom tyske og norske myndigheter, og den tyske støtten betones sterkt. Tvangsevakueringen fremheves i store ordelag, blant annet ved

451 I analysen brukes likevel begrepet «tvangsevakuering», da artiklene om dette tyder på at de omhandler det som ble opplevd som «tvangsevakueringen», og ikke den frivillige evakueringen.

452 Wacker, Wilhelm (Kriegsberichter): «Unter dem Schutz der deutschen Waffen. Nordnorwegens Evakuierung im Zeichen von Ruhe und Gelassenheit», i P-K, 07.12.1944: 6.

97

beskrivelser av hvordan 55 000 ble evakuert fra et stort område med vanskelige transport-muligheter, og poengteringen av befolkningen og ulike instanser i Tromsøs innsats, både hva angår husrom, mat, transport og helse. I og med henvisningen til at riksvei 50 kun kunne brukes noe, ettersom den måtte brukes til tysk tilbaketrekning, gis det dog inntrykk av at soldatene ble prioritert over nordmennene. Videre vises det til tvangsevakueringen som en redning, og at om-rådet ble gjort så ubrukelig som mulig for de sovjetiske soldatene. Det understrekes at Evakuer-ingskomitéen er upolitisk, hvor både NS og «jøssinger» deltok. Slik fremstilles tvangsevaku-eringen som et svært vellykket tiltak, preget av samarbeid på ulike plan.⁴⁵³ Denne artikkelen oppviser flere likheter med evakueringsstabens rapport seks dager forut for artikkelen, som vist av Berit Nøkleby. Her beskrives evakueringen og Wehrmachts bidrag og samarbeidet betones.

Dog fremkommer blant annet ikke rapportens beskrivelse av mindre bra enkelthendelser, som nedbrenning av hus mens beboerne så på. Med belysning av de positive aspektene, fremvises et annet syn på tvangsevakueringen enn det som Nøkleby viser at de evakuerte selv hadde.⁴⁵⁴ I en annen artikkel belyses også evakueringen som «vellykket», og det vises til at befolkningen gjorde som de måtte med «Gelassenheit und Ruhe».⁴⁵⁵ I motsetning til hva som fremgikk av den første artikkelen, poengteres det imidlertid at evakueringen av nordmenn på riksvei 50 ble prioritert over arméforflytninger. Det uttrykkes tysk sympati med de evakuerte ved at det vises til hvor stor betydning dette har for tyskerne, som det hevdes har blitt glade i befolkningen som nå må forlate sitt hjem. Først og fremst betones dog tyskerne og den tyske hjelpen, og norsk hjelp fremkommer kun avslutningsvis i artikkelen.⁴⁵⁶ I en annen artikkel nyanseres bildet av tvangsevakueringen ved at den handler om en kvinne som ikke finner sine foreldre etter eva-kueringen. Det vises til at befolkningen i området hadde vent seg til tyskerne, mens sovjeternes inntog beskrives som farlig. Slik gis et noe mer negativt vinklet bilde av evakueringen, men dette gjelder i større grad sovjeter enn tvangsevakueringen.

I artikkelen om Kirkenes’ politipresident vises det til de som ikke ble evakuert: «[t]rotz aller Hindernisse gelang es, in der dafür vorgesehene Zeit alle Evakuierten durchzuschleusen, ausser den etwa 10 000 Norwegern und Lappen die aus dem eigentlichen Kampfgebiet um Kirkenes nicht mehr in Sicherheit gebracht werden konnten.»⁴⁵⁷ Tallene som fremkommer, er slik

453 P-K: «Evakueriung Nordnorwegens in vorbildlicher deutsch-norwegischer Zusammenarbeit gelöst. Von 55 000 Evakuierten 45000 durch Tromsö geschleust – Einzigartige Gastfreundschaft der Bevölkerung», 01.12.1944, 1–2.

454 Nøkleby, 2016: 343–346.

455 P-K: «Evakueriung Nordnorwegens in vorbildlicher deutsch-norwegischer Zusammenarbeit gelöst. Von 55 000 Evakuierten 45000 durch Tromsö geschleust – Einzigartige Gastfreundschaft der Bevölkerung», 01.12.1944: 1.

456 Ibid.

457 Dost, Fritz (Kriegsberichter): «Deutschland ist uns stolzes Vorbild. Der Polizeipräsident von Kirkenes, Holst-skog, über die Evakuierung: 50 000 Menschen in Sicherheit gebracht», i P-K, 08.12.1944: 4.

98

lom 35 000 og 55 000 evakuerte totalt, og 10 000 fra Kirkenes som ikke «kunne» evakueres.

Trolig er 55 000 evakuerte overdrevet, dersom man sammenligner med faglitteraturen, hvor det høyeste tallet er 50 000 evakuerte. Samtidig er antallet som ikke ble evakuert underdrevet, der-som man tar utgangspunkt i Knut Einar Eriksen og Terje Halvorsens tall: Ifølge dem unnslapp 20 000–25 000 evakueringen. I P-K nevnes kun de 10 000 som ikke ble evakuert fra Kirkenes, hvilket dermed reduserer inntrykket av de som ikke lot seg evakuere.⁴⁵⁸

Som i de tidligere periodene fremkommer både tysk maktovertak, tysk beskyttelse og represen-tasjonen av nordmenn som offer, samtidig som et tysk-norsk fellesskap poengteres. Felles-skapet omfatter imidlertid ikke alle nordmenn, hvilket blir tydelig med gjentatte negative belys-ninger av London-regjeringen, som er mye hyppigere i denne fasen enn i de foregående peri-odene. I en svært ironisk lederartikkel fremstilles Haakon VII og London-regjeringens relasjon til Sovjetunionen som et «stalinsk» skuespill regissert av Churchill, hvor Nord-Norge fremstår som et passivt offer. Aktørene beskrives negativt: «(…) einen landflüchtigen König, eine Exil-regierung im Schaukelstuhl, ein Volk, das verkauft werden soll, Emigranten, Kommunisten, verschämte allierte Beobachter und eine neutrale Presse».⁴⁵⁹ Landet fremstilles som blindt, som ikke kan se hvordan «emigranter» og «kommunister» kjemper om hvem som først kan starte en borgerkrig. Peder Furubotn nevnes i flere artikler. Videre spås det en negativ fremtid for eksilre-gjeringen og kongen. Slik tjener visse artikler også til, utover å gi en negativ representasjon av (visse) nordmenn, å gi inntrykk av splid på norsk side. Den sterke fordømmelsen av London-regjeringen som fremkommer kan ses delvis i lys av Terbovens frykt for at den samme skulle etablere seg i Finnmark, noe Eriksen og Halvorsen viser at tvangsevakueringen bunnet i.⁴⁶⁰ Teksten med tittelen «Brief an einen Norweger»⁴⁶¹ gir inntrykk av å være sterkt advarende mot

«feil» holdninger i krigssituasjonen, med fare for at «Europa hat daher im Falle seines Versag-ens nicht mehr und nicht weniger zu verlieren, als sich selbst.» I samme tekst fremkommer skarp kritikk mot norske motstandere, selv om de ikke omtales som dette: Deres holdninger kri-tiseres både diskret gjennom at det stilles spørsmål ved om livet før var så bra, og direkte gjen-nom å beskrive dem som offer for angloamerikansk propaganda, «ubrukelige» og som

(…) politischen Sektierer, lebend in einer Art Freilichtmuseum politischer Vorstellungen, sind unbelehr-bar, nicht aus Mangel an Einsicht, sondern aus eigensinnigem Willen, den sie mit pathologischer Hingabe

458 Eriksen og Halvorsen, 1987: 52, opererer med 40–45 000 og 20–25 000 som unnslapp, mens Nøkleby, 2016:

339 angir 50 000 evakuerte og Grimnes, 2018: 463, viser til at 40–50 000 ble tvangsevakuert.

459 Tröger, Paul: «Die norwegische Variante», i P-K, 25.11.1944: 1–2: her 1.

460 Eriksen og Halvorsen, 1987: 45.

461 P-K (signert «Ihr A. E.)»: «Brief an einen Norweger», 12.12.1944: 2.

99

kultivieren. (…) Das Denken jener Ihrer Landsleute, die heute noch abseits stehen, erfolgt mit rückwärts gewandtem Blick.⁴⁶²

Likeså stilles «die Jøssingerpartei»⁴⁶³ i dårligere lys i en annen artikkel, hvor det etter en rede-gjørelse av de påståtte bra forholdene i Oslo hevdes at de klager over blant annet mindre kjøtt-porsjoner. Slik oppvises sterk kontinuitet med de tidligere periodene i kritikken av norske mot-standere, hvilken bidrar til en negativ representasjon av nordmenn. Det må imidlertid påpekes at motstand belyses minst i november–desember 1944 relativt til de andre fasene. Videre ble det heller ikke rapportert om all motstand i perioden.⁴⁶⁴ Som i august 1943 gis det heller ikke et entydig negativt bilde av norsk motstand mot styret, da det i en artikkel om tvangsevakuer-ingen vises til at også «politisch Indifferenten wie dem Jössinger»⁴⁶⁵ samarbeider med NS-med-lemmer i Evakueringskomitéen, noe som nyanserer inntrykket av dem som kun kritikkverdige.

Videre fremkommer, som i foregående perioder, krigstilstanden og krigen ved henvisning til blant annet soldater i Norge, okkupasjonen, sovjetiske planer for Nord-Norge samt notiser om allierte angrep mot Norge, hvilket det vises førte til dødsfall. Krigsrelaterte artikler tjener også til å stille Sverige, Sovjetunionen og England i negativt lys, mens nordmenn i stor grad fremstår som passive ofre. Det er eksempelvis tydelig i artikler om en omdiskutert transitt for evakuerte gjennom Sverige og om hvorvidt Sverige skal sende Røde Kors-delegasjoner til Nord-Norge.

Dette, beskrives det, hevder svenskene bør være avhengig av de sovjetokkuperte nordmennenes egne ønsker, etterfulgt av en kommentar om at Sovjetunionen trolig ikke vil gi nordmenn mulig-het til å ytre noe sånt. Videre belyses det at Sovjetunionen vil handle uten tilskuere i Nord-Norge.⁴⁶⁶

Slik bidrar de mange krigsrelaterte artiklene om nordmenn til å først og fremst fremstille dem i lys av krigen, deretter kan en rekke undertemaer identifiseres, som fellesskap, både gjennom samarbeid og takknemlighet ovenfor tyske handlinger i forbindelse med tvangsevakueringen, men også passivitet i form av at menneskene ofte fremstilles som «evakuerte», «ofre for Sovjet-unionen» eller i ulike forhandlinger, hvor nordmenn ikke er sentrale beslutningstakere. Negati-vitet uttrykkes overfor enkelte grupper, herunder konge, regjering, kommunister og motstand-ere, samtidig som bildet av motstanderne heller ikke er entydig negativt. Ellers synes til en viss

462 P-K (signert «Ihr A. E.)»: «Brief an einen Norweger», 12.12.1944: 2.

463 Wiedemann, Herbert (Kriegsberichter): «Nord und Süd im Zwiespalt. Südnorwegen will die nordnorwegische Wirklichkeit nicht sehen und kennen», i P-K, 10.12.1944: 6.

464 Slik ble ikke sabotasjeaksjonene mot to skipsverft i Oslo den 24. november dekket. Nøkleby, 2016: 356.

465 P-K: «Evakueriung Nordnorwegens in vorbildlicher deutsch-norwegischer Zusammenarbeit gelöst. Von 55 000 Evakuierten 45000 durch Tromsö geschleust – Einzigartige Gastfreundschaft der Bevölkerung», 01.12.1944: 2.

466 P-K: «Schweden heuchelt Gleichmut. Nordnorwegens rote Gefahr als Agitationsobjekt ausgebeutet», 13.12.

1944: 2.

100

grad sympati og positivitet til befolkningen. Videre tjener også en del av artiklene til å betone tyske handlinger.