Naturnære nordmenn: Natur, råstoffproduksjon, sjømenn og nordlige forhold . 32

Natur og råstoffproduksjon er det temaet som oftest knyttes til nordmenn i den første undersøk-elsesperioden, og forekommer i minst én artikkel i alle de undersøkte utgavene, med to unntak hva angår natur. Sammen med kategoriene nordmenn som sjømenn og betoning av ulike nord-lige forhold, overlapper underkategoriene til en viss grad og kan ses som uttrykk for en mer ge-nerell representasjon av nordmenn som nære på naturen. Kategoriene behandles derfor samlet.

Naturaspekter finnes i artikler om dyr og om naturens påvirkning på innbyggerne, da særlig med henblikk på værforutsetninger. Videre finnes blant annet artikler om naturforskning, og eksempelvis belyses og fremheves Roald Amundsen. Det nordnorske og arktiske landskapet

179 DPZ (Initialer Tg. – Kurt Teege?): «Der Grund», 09.02.1941: 1.

180 Bemerk at det av hensyn til avhandlingens lengde og leservennlighet ikke har vært rom for å fremheve alle ulike eksempler som belyser de ulike temaene.

181 Ettersom analysen fokuserer på de sentrale temaene, er noen få artikler utelatt ettersom de ikke lar seg inklude-re i de følgende kategoriene.

33

beskrives både som truende og utfordrende å leve i, men også som vakkert. Det kan i sin tur gi inntrykk av en beundring for de som lever under slike betingelser samt under svært isolerte for-hold, hvilket også poengteres. Det samme kan også artikler som henspiller på nordlige, arktiske og polare aspekter, hvor eksempelvis mennesker beskrives som «Polarmenschen»,¹⁸² og Trom-sø introduseres som «Paris des Nordens», «Eismeermetropole» og «Eismeerstadt».¹⁸³ Likeså fremheves noen aspekter som «det nordligste», som eksempelvis det nordligste fyrtårn. Utover å uttrykke beundring for menneskene i området, kan poengteringen av slike aspekter også ses som en måte å understreke eksotiske trekk hos nordmenn og slik antyde en distanse mellom de

«arktiske og polare» nordmennene og leserne. Samtidig må det også ses i lys av at avisens funk-sjon blant annet innebar å belyse nettopp disse områdene.

Videre gis det inntrykk av at nordmenn lever tett på naturen og dermed utsettes for blant annet ulveangrep og elgplager, samtidig som de også arbeider med dyrehold. Det vises også til visse personer som nærer en interesse for eller kjærlighet til naturen. I en artikkel uttrykkes det natur- og polarromantiserende aspektet direkte: «(…) um dann auf romantische Polarforscherweise mit dem Hundeschlitten weiter in die unberührte Winterlandschaft zu fahren.»¹⁸⁴ Slike temati-seringer finnes primært i det som ovenfor ble kalt indirekte beskrivelser av nordmenn. Imidler-tid ble det også gitt én mer direkte skildring i en artikkel om Helge Lundes film Bastard om li-vet i Nord-Norge, hvor «(…) die Landschaft und das in ihr pulsende einsame, aber unendlich starke Leben (…) sind als das Wesentliche überhaupt aufzufassen.»¹⁸⁵

Arbeid med fisk og dyr er et sentralt undertema, og i stor grad belyses nordmenn som råstoff-produsenter. Primært skjer dette med henblikk på fisk og fiskeprodukter, og det understrekes eksempelvis at nordmenn er de i Europa som bedriver «den intensivsten Fischfang».¹⁸⁶ Repre-sentasjonen av nordmenn som fiskere, hval- og selfangere er tema i over halvparten av artik-lene om råstoffproduksjon, og dominerer dermed yrkesmessig. Videre vises det også til pelspro-duksjon, reinsdyravl, sauedrift, landbruk, skogdrift og til en viss del gruvedrift og bearbeiding av tremateriale. Slik gis det et tydelig inntrykk av nordmenn som tett på naturen – også i arbeids-livet. Det innebærer i sin tur en representasjon av nordmenn som arbeidsomme, noe som også

182 Det fremkommer ikke hvem som menes med «Polarmenschen». DPZ (Initialer V. – Vater?): «Polarmenschen im Film. Jahrelange Dreharbeit in den Schneewüsten Lapplands», 28.02.1941: 3.

183 Jacobs, Rudolf: «Das Paris des Nordens. Tromsö – Stadt der Robbenfänger», i DPZ 09.02.1941: 3.

184 DPZ: «Schulkinder fahren Hundeschlitten. Wie die Polarforscher – Drei Kronen kostet das Vergnügen», 16.02.

1941: 3.

185 DPZ (Initialer V. – Vater?): «Polarmenschen im Film. Jahrelange Dreharbeit in den Schneewüsten Lapplands», 28.02.1941: 3.

186 DPZ: «’Geburtsklinik’ für Meerestiere. Austern und Seesterne in ‘Beobachtungshaft’ – Die Käseglocke als Brutanstalt – Dorsche sind feurige Liebhaber», 25.02.1941: 3.

34

kommer til uttrykk i henvisninger til en rekke andre yrker enn de ovenfor nevnte. Selv om vek-ten tillegges primærnæringene, fremkommer dermed et mangfoldig arbeidsliv. På samme gang poengteres også arbeid i seg selv; eksempelvis ved betoningen av nordmenns «zähe Arbeits-kraft».¹⁸⁷ Samtidig vises det også til mangel på arbeidskraft.¹⁸⁸ Arbeidshenvisningene er ikke mange, men kan ses i lys av behovet for norsk arbeidskraft til tyske prosjekter under krigen.¹⁸⁹ Et annet ofte belyst tema – dog ikke like ofte tematisert som natur og råstoffproduksjon – er skipsfart. Nordmenn fremstilles som sjømenn¹⁹⁰ hvilket ytterligere forsterker bildet av nord-menn som arbeidende tett på naturen; i dette tilfellet havet.

2.2.2 Kriminalitet, ulykker og et norsk behov for tysk beskyttelse og hjelp

Den nest største kategorien er artikler som omhandler kriminalitet og ulykker, og artikler som antyder et norsk behov for tysk beskyttelse og hjelp. Når det gjelder førstnevnte er det særlig tyveri og innbrudd, men også saker som aggressivitet, voldtektsforsøk, fyllekjøring med brøyte-bil, bedrageri og svartebørshandel som dekkes. Videre dekkes husbranner og ulykker. En hyp-pig belysning av kriminalitet og ulykker kan ses som uttrykk for en negativ representasjon av nordmenn som kriminelle eller «enfoldige», noe som kan antyde et behov for hjelp eller støtte utenfra – fra tysk hold. Imidlertid vises det til at noen av kriminalsakene (fire av 11) oppklares, hvilket antyder at hjelp ikke alltid var like nødvendig. Videre forekommer belysningene pri-mært i form av korte notiser, og må kanskje i like stor grad ses i lys av DPZs nyhetsfunksjon, hvor det er rimelig å inkludere slike nyheter.

Et norsk behov for tysk støtte og hjelp antydes hyppig ved henvisninger til betydningen av den tyske tilstedeværelsen. Det kan eksempelvis tolkes som et behov for tysk beskyttelse i forbin-delse med britiske angrep mot Norge og i visse tilfeller den tyske avvergelsen av disse. Tysk hjelp er også synlig i en artikkel om en tysk soldat som redder et norsk barn fra drukning, som imidlertid også kan tolkes som en måte å understreke hvor vennligsinnede tyskerne var overfor nordmenn. Det må imidlertid også bemerkes at det fra Wehrmachts side ble poengtert at sol-datene måtte være hjelpsomme; dette var en plikt.¹⁹¹ Videre fremkommer tysk hjelp til landet gjennom drivstoff til Lofotfisket (som visstnok resulterte i «grosse Freude» hos befolk-ningen¹⁹²) og tildeling av tyske studieplasser til nordmenn som ikke fikk plass i Oslo. Likeså

187 DPZ (Initialer Gl.): «Geistige Erneuerung», 21.02.1941: 1.

188 DPZ: «Weiter Mangel an Arbeitskräfte», 09.02.1941: 3.

189 Jf. Grimnes, 2018: 203–204.

190 Forstått som mennesker (i dette tilfellet menn) som arbeider med sjøfart.

191 NHM 198/FAb – 2640 Reel No. 2640, Anlage 3 zu Abt. (det følgende er vanskelig å tyde) In/O. Qu./Ic/Ile Nr.

1277/40. II Ang. Udatert: 1–3: her 2.

192 DPZ: «Treibstoff für Lofotfischer», 09.02.1941: 3.

35

vises det til tysk hjelp til kulturell utvikling, og det hevdes i en egen lederartikkel at Tyskland skal bistå Norge med «åndelig fornyelse». Den tyske «hjelpen» poengteres også direkte i en ar-tikkel om norsk sport:

Auch der Sport wird so wie die Wirtschaft und das Leben im norwegischen Raume eine Blutauffrischung erfahren, ein neuer Geist wird einkehren und belebend und befruchtend wirken. (…) Das Menschenma-terial und eine Fülle von Talenten hat dieses Nordland; dass dieser Reichtum nicht ungenutzt bleibt, dafür wird Sorge getragen werden.¹⁹³

Dermed fremkommer et angivelig behov for støtte, hjelp og beskyttelse både indirekte og dir-ekte, i så vel notiser og artikler som i egne lederartikler. Det kan slik forstås som at tekstene skaper et bilde av nordmenn i behov av den tyske tilstedeværelsen på flere plan, og nordmenn fremstilles dermed også som et hjelpetrengende folk. Slik impliseres en viss grad av fellesskap mellom tyskere og nordmenn gjennom den tyske viljen til å hjelpe, samtidig som fellesskapet ikke fremstår som helt likeverdig gjennom nettopp et slikt behov for støtte.