Refleksjoner

Knut opplever at det er hans oppgave å legge til rette for refleksjonsarbeid i lederteamet. ”Det er jo faktisk mange rom der, så jeg tror jo av og til at man skal være flinkere til å gjøre og faktisk si at dette er nødvendig, det er jo å trekke oss bort”.

I hverdagen opplever Knut krysspresset mellom administrative og pedagogiske saker, og administrative oppgaver får mest fokus. Det er i følge Knut viktig å være oppmerksom på at en del av de administrative oppgavene er oppgaver som også påvirker vår praksis:

Administrative oppgaver påvirker vår praksis og kan være et virkemiddel for å sette fokus på læring i organisasjonen. Det er jo noen vurderinger man gjør i lederteamet og beslutninger som tas, som du tenker pedagogisk igjennom. Selv om det ikke synes på utsiden, nødvendigvis. Men faktisk gjør man noen vurderinger, det handler om pedagogiske refleksjoner.

For å tilrettelegge for pedagogiske refleksjoner tror Knut:

At man rett og slett må reise bort fra skolen. Vi må si til personalet at sånn er det, i dag sitter vi et helt annet sted og går dypt inn i dette her. Det kan være en hel eller halv dag. Det tror jeg vi skal være tøffere til å gjøre og bruke mer tid på å reflektere selv, over hvordan jeg gjør jobben, hvordan vi sammen gjør jobben, hvordan vi gjør hverandre bedre og for så vidt ta bort alle hindre.

Knut synes at kvalitetsundersøkelser kan være et godt utgangspunkt for refleksjoner i

lederteamet og setter av tid til å se på resultater og ” prøve å se på hvordan kan vi gå fram for å jobbe med dette i personalet og for å se hva vi kan hente ut, hvor vi har

48

forbedringspunkter”. For å få til refleksjoner i ledergruppa er det i følge Knut viktig å stille reflekterende spørsmål, spørsmål uten ja- og nei svar. Refleksjoner over avtalte temaer med utgangspunkt i fagartikler eller case fremheves som nyttige av Knut.

Knut sier det er viktig å bringe skolelederes tause kunnskap til overflaten fordi han man bør klarlegge for hverandre hva man legger i ulike temaer før man snakker om hva som skal endres eller hvilken praksis som bør beholdes fordi den er god. Siden lederteamet ikke er vant til å utfordre hverandres tankemåter, vektlegger Knut at lederteamet må ha god kjennskap til refleksjonenes intensjoner: ”Det må aldri være tvil om intensjonene når man skal reflektere over egen praksis- vi skal aldri ta noen, vi skal bli bedre, hver og en, alle skal bli bedre slik at teamet skal fungere og bli bedre, og forhåpentligvis skolen”. Knut er opptatt av at refleksjoner i lederteamet må foregå innenfor trygge rammer, og han fremhever at ”snakk om alt og

ingenting” gir aktørene mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Og disse sosiale dialogene er en viktig forutsetning for å få til gode pedagogiske refleksjoner i lederteamet.

I løpet av sin karriere i skoleverket har Knut opplevd at refleksjoner i lederteam har gitt både individuell læring og læring i teamet. Som eksempel nevnes refleksjoner rundt elever med spesielle behov hvor den enkelte får lære om for eksempel kjennetegn på ulike diagnoser, og teamets læring i forhold til å utarbeide felles strategier i forhold til oppfølging av elevens atferd og skolens håndtering av elever som har en utfordrende atferd. Knut opplever at det kan være vanskelig å få til kunnskapsutviklende refleksjoner i lederteamet fordi det er litt uvant ”å snakke om hvordan man handler i praksis”. Ledermøtene på Knuts skole benyttes ofte til refleksjoner omkring fellesmøter på skolen. ”Ofte snakker vi om hvem som kan være våre allianser, hvem som kan bremse, og hva vi kan gjøre for å få alle med oss. Viktig å sette av god tid til å drøfte feller vi kan møte, hva som kan være utfordrende”.

I løpet av årene i skoleverket har Knut opplevd at pedagogiske refleksjoner på møtene stadig har gitt han ny og verdifull kunnskap, samt forslag om hvordan kunnskapen kan omsettes i praksis. Han tenker at han nok kunne vært flinkere til å prioritere tid til refleksjoner og være flinkere til å fortelle lederteamet hvordan refleksjonene har påvirket hans praksis for utøvelse av ledelse.

Turid ønsker å utvikle en kultur i lederteamet hvor refleksjon står i sentrum for arbeidet, og hun påpeker at dette påvirker hennes måte å lede teamet. For å utdype dette sier Turid:

49 Hos meg får personalet sjelden et svar med en gang, med mindre det brenner da. Men man kan ikke si at den ene eller den andre retningen er best, her må man vektlegge begge. Det er jo høyt utdannete mennesker, de plukker ikke jordbær eller selger bøker, og de er nødt til å reflektere og være med på den retningen som velges.

Når Turid innkaller til møter, eller leder møter er hun tydelig på når teamet skal sette av tid til refleksjon eller om det skal fattes en beslutning uten refleksjoner. I en hektisk hverdag

opplever Turid at det er lett for at saker som krever et svar her og nå, prioriteres fremfor sakene som skal belyses via refleksjoner i lederteamet. Det er derfor viktig å sette av tid til refleksjon, og derfor har Turid foreslått at lederteamet skal sette av to møter i måneden hvor det kun tas opp temaer og ikke enkeltsaker. Turid mener det er opplagt at lederteamet må sette av tid til refleksjoner fordi ”vi har vært så kort tid i jobben og har en ledelse som ikke har fungert og er såpass nye for hverandre. Så det presser seg fram. Vi har mye å jobbe med, og det er vi alle enige om”.

Turid fremhever bruk av refleksjon for at lederteamet skal bli bedre og sier at ” Vi reflekterer sammen, ikke for å bortforklare- kanskje noen ønsker det også, men for å analysere de resultatene vi får”. Videre forteller Turid at det er en forutsetning at refleksjonene i

ledergruppen knyttes til teamets visjoner. Hun gjentar flere ganger at vi må alltid spørre oss:

”Står ledelsen sammen om dette? Gjør vi det som virker? Fører dette til økt læring hos elevene eller hos personalet?”

Når lederteamet til Turid skal ta beslutninger, påpeker Turid at det er viktig å tørre og snakke om hva som ligger bak en avgjørelse. Ofte opplever Turid at teamet først relaterer

refleksjonene til konkrete handlinger, men etter hvert tørr man å snakke om både menneskesyn og teoretiske referanserammer. Når lederteamet har iverksatt tiltak eller gjennomført møter i sine respektive avdelinger, møtes aktørene til ”en debrifing etter

møtene”. Her snakker teamet om hva som har skjedd på møtene, hvilke videre strategier som skal iverksettes og hva som eventuelt kan bli bedre på neste møte. Når Turid prater om refleksjoner, skiller hun ofte mellom fagpraten,” refleksjoner som må til for at hver og en skal få ny kunnskap”, og pedagogiske refleksjoner hvor man ”deler tanker, praksisfortellinger og utvikler noe sammen”.

50