R AMMEVERK FOR REGNSKAPSANALYSE

Vi benytter oss av rammeverket til Knivsflå (2017j, s. 15) når vi gjennomfører regnskapsanalysen. Rammeverket består av fire steg, hvor man først utarbeider trailing av årsregnskap. Deretter omgrupperes finansregnskapet for en investororientert analyse. Videre analyserer og justerer man eventuelle målefeil i de omgrupperte regnskapstallene. Til slutt foretar man en forholdstallsanalyse for å kartlegge risiko og superrentabilitet.

Underliggende økonomiske forhold

Avbilding

Finansregnskap

Utgangspunkt

Trailing av årsregnskap Omgruppering for

analyse Analyse og justering

av målefeil Analyse av forholdstall - risiko

og rentabilitet Innsikt

Figur 25: Rammeverk for regnskapsanalyse

Før regnskapsanalysen gjennomføres er det noen praktiske valg som må tas. Dette innebærer valg av analyseperspektiv, analysenivå, analyseperiode, samt valg av komparative selskaper (Knivsflå, 2017j, s. 23).

5.1.1 Analyseperspektiv

De fleste regnskap er i dag ført etter NGRS og IFRS og er mest kreditororienterte, og har dermed fokus på likviditeten til eiendelene og forfallstiden til både kortsiktig og langsiktig gjeld (Knivsflå, 2017i, s. 6). I denne masterutredningen er vi ute etter å verdsette kapitalen som tilfaller eierne. Av den grunn foretar vi en omgruppering av regnskapet for å få et mer investororientert perspektiv. Fokuset vil dermed ligge på nettoverdien av selskapet, det vil si verdien av eiendeler fratrukket gjeld (Knivsflå, 2017j, s. 11).

5.1.2 Valg av analysenivå

Selskaper med flere ulike forretningsområder bør analyseres separat og ikke samlet (Knivsflå, 2017j, s. 24). Ettersom XXL kun opererer innen salg av sports- og fritidsutstyr, taler dette for at virksomheten må analyseres samlet. Det må også tas stilling til om analysen skal foretas etter konsern- eller morregnskap. Ifølge Knivsflå (2017j, s. 26) bør man ved regnskapsanalyse vanligvis bruke konsernregnskap ettersom dette ”favner omfanget av virksomheten bedre”. De offentlige årsrapportene til XXL har i enkelte tilfeller hatt begrenset regnskapsmessig informasjon, noe som har ført til en rekke utfordringer ved regnskapsanalysen. Dette har resultert i at vi har måttet ta enkelte forutsetninger ved omgrupperingen, noe som vil bli nærmere forklart underveis i oppgaven.

5.1.3 Valg av analyseperiode

I en praktisk regnskapsanalyse må vi beslutte hvilken periode som skal analyseres. Lengden på analyseperioden vil avhenge av selskapets utvikling over tid, altså om den har vært stabil eller om den har endret karakter (Knivsflå, 2017j, s. 28). I en stabil virksomhet som driver med det samme over lengre tid, bør man velge en lang tidsperiode. I en labil virksomhet som endrer seg over tid bør man velge en kort tidsperiode, ettersom eldre regnskapstall er lite representative for dagens virksomhet (Knivsflå, 2017j, s. 28).

Som tidligere nevnt er XXL den største og raskest voksende sportskjeden etter omsetning i Norden. Siden oppstart i år 2000, har selskapet opplevd en enorm utvikling. Selskapets ekspansjonsplaner vitner også om at kjeden har sterk tro på videre vekst, noe som antas ikke vil opphøre i nærmeste fremtid. Dette taler for en kortere analyseperiode. På den annen side har selskapet i flere år hatt solide og stabile tall, noe som taler for en lengre analyseperiode.

Oppsummert mener vi at en mellomlang analyseperiode på 5 år vil være tilstrekkelig.

5.1.4 Valg av komparative selskaper

Regnskapstallene til XXL må sammenlignes med komparative selskaper i samme bransje. I den forbindelse brukes bransjegjennomsnittet som målestokk, det vil si at XXL også inngår i sammenligningsgrunnlaget (Knivsflå, 2017j, s. 32). Det optimale ville vært å inkludere alle komparative selskaper i Norge, Sverige og Finland, men dette er av praktiske årsaker som tilgang på informasjon og tid til rådighet, ikke mulig å gjennomføre. De fleste konkurrentene til XXL er ikke børsnotert, noe som gjør sammenligningen vanskeligere.

Vi har valgt å basere vår analyse på sportsaktører med lignende karakteristikker som XXL.

Selskapene er som følger: Gresvig AS, Sport 1 Gruppen AS, Stadion AS, Stadium Sweden AB og Sports Direct International plc. Finske aktører er utelukket grunnet utilgjengelig regnskapsinformasjon.

Gresvig omfatter selskapene G-Sport/G-MAX og Intersport, og er som tidligere nevnt den største konkurrenten til XXL i Norge. Med sine 225 butikker hadde kjeden en total omsetning på over 2,4 milliarder NOK i 2015. Sport 1 Gruppen er også en av de større konkurrentene til XXL i Norge, og hadde i 2015 en omsetning på over 1,1 milliarder NOK og totalt 190 butikker.

Stadion hadde en omsetning på 151 millioner NOK samme år, fordelt på 94 butikker.

Regnskapstallene for disse selskapene er hentet fra Proff Forvalt.

Stadium Sweden er den største konkurrenten til XXL i det svenske markedet, og er Sveriges største sportsaktør. Kjeden hadde en omsetning på omtrent 5,3 milliarder SEK i årsskiftet 2014/2015, og har 160 butikker fordelt over Sverige, Finland og Tyskland (Stadium, 2015).

Regnskapstallene fra Stadium Sweden er hentet fra offentlig tilgjengelige årsrapporter på

hitta.se. Ifølge selskapets årsrapporter går et vanlig regnskapsår fra september til august.

Dermed blir regnskapsåret 2015 definert som perioden 01. september 2014 til 31. august 2015.

Sports Direct kan ikke klassifiseres som en direkte konkurrent, men ettersom XXL har store planer om å ekspandere utenfor Norden, anser vi det nødvendig å inkludere minst én aktør fra det europeiske markedet. Det finnes flere fellestrekk mellom Sports Direct og XXL. Verdt å nevne er at begge selskapene er børsnoterte, i tillegg til å ha fokus på et stort utvalg av kjente merkevarer til lave priser. Den britiske kjeden har totalt 733 butikker nasjonalt og internasjonalt (Sports Direct, 2016). Regnskapsinformasjonen til Sports Direct er hentet fra offentlige årsrapporter på selskapets hjemmeside. Ifølge årsrapportene er et regnskapsår beregnet fra april til april. Regnskapsåret 2015 blir derfor definert som perioden mellom april 2015 og april 2016.

Siden ikke alle de ovennevnte selskapene er børsnoterte, vil det være nødvendig å benytte seg av andre komparative selskaper ved estimering av beta og i den komparative verdsettelsen.

Disse selskapene presenteres senere i kapittel 7.1.