6. Avslutning
6.2 Prioritering er saksbehandlernes problem
Saksbehandlerne mener at ungdom har behov for at saksbehandlere skaper relasjonskvalitet og at det er en viktig og sentral faktor for å hjelpe ungdom mot endring. Å oppnå dette er idealet, i praksis er det derimot et tydelig dilemma mellom sak og person. Hvor mye tid og ressurser skal man legge på dokumentering, og hvor mye tid skal man legge på å utvikle personlige relasjoner. I et hermeneutisk tolkningsperspektiv kan man forstå det som en jobb med et lite gap mellom idealer og ønsker, og det man faktisk får til, gitt tid, egen kompetanse og andre ressurser.
Etter hvert som intervjuene skred frem opplevde jeg at jeg også fikk mye informasjon om problemstillingen; Er den nye lovformuleringen i § 1-1 og § 1-6 i Barnevernloven (1992b) og de forventninger og krav det stiller til saksbehandlere rimelige, gitt deres rolle og
rammebetingelser? Hvordan ser de på ressurs-situasjonen i forhold til å kunne skape relasjonskvalitet?
Angående formålsparagrafen skriver Proposisjon 169 L (2017) blant annet;
”Formålsbestemmelsen gir uttrykk for målene for barnevernmyndighetenes virksomhet, og fungerer retningsgivende for tjenestens prioriteringer generelt og for tolkningen av de enkelte lovbestemmelsene” (s. 24).
Sitatet fra proposisjonen kan forstås som at saksbehandlerne skal prioritere å møte barn og unge med trygghet, kjærlighet og forståelse. Proposisjonen sier imidlertid ikke noe om at dette vil være tidkrevende, slik saksbehandlerne i denne undersøkelsen formidler.
Proposisjonen fremhever at en slik tilnærmingsmåte krever at saksbehandleren innehar relasjonskompetanse og er personlig egnet til å jobbe med barn og unge (Proposisjon 169 L, 2017). Saksbehandlerne er enige i at væremåte og relasjonskompetanse, er av betydning for utvikling av relasjonskvalitet. Men videre beskriver saksbehandlerne systemets krav til
strukturelle aktiviteter som et hinder for relasjonelle aktiviteter. Dette kommer tydelig frem i tema fire, for eksempel beskriver Saksbehandler 5 at hen ikke favner alle ungdommene like godt som hen skulle ønske, “man er jo ikke noe overmenneske “. Eller slik Saksbehandler 3 opplever at det blir sak fremfor person på grunn av manglende tid til å skape kvalitetsmessig god samhandling. Det samsvarer med det Saksbehandler 2 poengterer; at hen er av den tro at saksbehandlere i større grad vil prioritere det målbare- dokumenteringen, på bekostning av det relasjonelle.
Proposisjon 169 L (2017) skriver at endringene i loven angående medvirkning vil kunne bidra til økt ressursbruk, men skriver ikke spesifikt om formålsparagrafen. Tidsaspektet, tid som ressurs, er en klar utfordring i forhold til å prioritere det proposisjonen og formålsparagrafen legger opp til (Barnevernloven, 1992b). Det kan derfor synes som at systemet slik det er i dag ikke frigjør nok tid til at saksbehandlere skal møte hver enkelt ungdom med trygghet,
kjærlighet og forståelse. Slik sett er det en urimelig forventning til saksbehandlere. Samtidig som det kan skape samvittighetskvaler hos saksbehandlere når de ikke oppnår forventningene, fordi de vet at ungdom har behov for å bli møtt og ivaretatt på en slik måte.
All forskning vist til i denne oppgaven, de beskrevne teorier, og studiets funn understreker viktigheten av relasjonskompetanse og relasjonskvalitet. Men ordene trygghet, kjærlighet og forståelse i barnevernlovens formålsparagraf er ikke en rettighet for barn og unge, det er en forventning til saksbehandlers utøvelse av god relasjonskompetanse (Proposisjon 169 L, 2017). Medvirkning slik det fremkommer i § 1-6 i Barnevernloven (1992b) er derimot i lov en formulert, juridisk rettighet. Barn og unge skal medvirke i sin egen barnevernssak.
Derfor er kanskje det viktigste funnet i studiet følgende:
Opplevelse av trygghet, og kjærlighet og av å bli forstått, er grunnleggende forutsetninger for at ungdommen er motivert til aktivt å bidra i egen sak, altså skape reell medvirkning. Dette kan forståes som at deres rettigheter ikke blir ivaretatt dersom ikke deres og
formålsparagrafens forventninger (Proposisjon 169 L, 2017; Barnevernloven, 1992b) til saksbehandlers atferd blir innfridde. Slik sett blir det utfordrende for saksbehandlere å tilrettelegge for ungdoms rett til medvirkning. Saksbehandlernes beskrivelser om tidspress sett i sammenheng med ungdommenes forventninger til deres yrkesutøvelse viser til at det blir svært tidkrevende å møte hver enkelt ungdom med trygghet, kjærlighet, forståelse og
tilrettelegge for reel medvirkning. Derfor vil det være urimelig å oppnå forventningene til
rett til medvirkning § 1-6 (Barnevernloven, 1992b) i møte med hver enkelt ungdom, gitt saksbehandlers rammebetingelser.
Slik jeg skrev i innledningen av oppgaven og som et funn i undersøkelsen bekrefter, påvirkes kvaliteten på hjelpen i stor grad av den enkelte saksbehandler. Dataene, empirien, i denne studien, synes å bekrefte og understreke at ungdommens motivasjon hjelpes frem av saksbehandlers ferdighet i å skape relasjonskvalitet.
Denne undersøkelsen viser behov for tydeligere definering av prioriteringer i selve saksbehandler- rollen. Organisasjon og system må i større grad skape tid og gi rom som muliggjør at den enkelte saksbehandler utvikler sin egnethet og sin relasjonskompetanse. Det kreves at hvert enkelt barn, og hver enkelt ungdom, sees og behandles som de unike, og ulike individer de er.
Det vil bli et stort paradoks hvis nå hver enkelt saksbehandler forventes å opptre, oppføre seg, så godt som likt, gitt forventninger til barnevernlovens formålsparagraf (Proposisjon 169 L, 2017). Personlig egnethet og relasjonskompetanse må ikke bli uniformering på det personlige plan. Det må ikke bli mekanisk slik dokumentering og rapportering er. Det må bygge på personlig drivkraft og ønske, og ikke legges til side av saksbehandlere som vet at hen til syvende og sist har makten.
Det er særs viktig at hver enkelt saksbehandler finner sin måte, utvikler sin form for relasjonskompetanse, skaper sin form for relasjonskvalitet, - sammen med ungdommen.
Jeg avslutter med ungdoms 2 sitat;
Det kan jo hende at det er litt ekstra jobb å gjøre det, men jeg tror det ville vært verdt det.
Litteraturliste
Anvik, C. H. & Gustavsen, A. (2012). Ikke slipp meg! Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF-rapport 13:2012.) Tilgjengelig fra:
http://www.nordlandsforskning.no/publikasjoner/ikke-slipp-meg-unge-psykiske-helseproblemer-utdanning-og-arbeid-article240-152.html (Hentet: 15. november 2018).
Barne- og likestillingsdepartementet. (2017). Mer kunskap – bedre barnevern:
Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018-2024. Tilgjengelig fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/mer-kunnskap---bedre-barnevern/id2577134/ (Hentet: 29. april 2019).
Barnevernloven. (1992a). Barnevernloven med forskrifter. Lov 17 juli 1992 nr 100 om barneverntjenester sist endret ved lov 25 april 2014 nr 13 fra 1 juni 2014. Bergen:
Fagbokforlaget.
Barnevernloven. (1992b). Loven om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr.100. Sist endret fra 1 juli 2018. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100?q=barnevernsloven (Hentet: 05. juli 2018).
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2018). Barnevernsstatestikk. Tilgjengelig fra:
https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/ (Hentet: 11.april 2019).
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2016). Brukerundersøkelsen 2016. (Bufdir-rapport, 2016:4). Tilgjengelig fra:
https://www.bufdir.no/Global/Brukerundersokelsen_2016_Ramboll.pdf (Hentet: 03.
mars 2019).
Becker, H. S. (1998). Tricks of the Trade: how to think about you researcg while you´re doing it. Chicago: The University of Chicago Press.
Bijleveld, G. G., Dedding, C. W., & Bunders‐Aelen, J. F. (2015). Children's and young people's participation within child welfare and child protection services: a state‐of‐the‐
art review. Child & Family Social Work, 20(2), 129-138.
Blaikie, N. (2010). Designing social research. (2 utg.). Cambridge: Polity Press.
Braun, V., & Clarke, V. (2013). Successful qualitative research: a practical guide for beginners. London: SAGE Publications Ltd.
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode: en kvalitativ tilnærming. (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. (2016).
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humanoria, juss og teologi.
Oslo: Oktan Oslo AS. Tilgjengelig fra: https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/a.-forskning-samfunn-og-etikk/
(Hentet: 05. mai 2019).
Ellingsen, T. I., Schjelderup, L. & Omre, C. (2014). Barn och unges medvirkning i
barnevernet. I: I. T. Ellingsen & R. S. Østerhaug (Red.), Barnevernets brennpunkt:
Beslutningsgrunnlag og beslutninger (s. 115-134). Oslo: Universitetsforlaget.
Fellesorganisasjonen. (2015). Yreketisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, socionomer, vernepleiere og velferdsvitere [Brosjyr]. Oslo: FO.
Forandringsfabrikken. (u.å.). Om Forandringsfabrikken Kunskapssenter. Tilgjengelig fra:
https://www.forandringsfabrikken.no/article/om-kunnskapssenteret (Hentet: 10.
September 2018).
Forandringsfabrikken. (2017). Innspill til Barne- och likestillingsdepartementet om ny barnevernlov. Tilgjengelig fra: https://www.forandringsfabrikken.no/article/februar-2017-innspill-til-barne--og-likestillingsdepartementet-om-ny-barnevernlov (Hentet:
02. februar 2019).
Gallagher, M., Smith, M., Hardy, M., & Wilkinson, H. (2012). Children and families’
involvement in social work decision making. Children & Society, 26(1), 74-85.
Haugen, G. M. D., Paulsen, V. & Berg, B. (2012). Foreldre og barns erfaringer i møte med barneverntjenesten i Trondheim kommune. NTNU, Avdeling for mangfold och inkludering. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS. Tilgjengelig fra:
https://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Foreldre-og-barns-erfaringer-i-møte-med-barneverntjenesten-i-trondheim-kommune.aspx (Hentet: 02.mai 2019).
Havik, T., Larsen, M. Y., Nordstoga, S. & Veland, J. (2004). Barnevernet: forutsetninger og gjennomføring. Oslo: Universitetsforlaget.
Honneth, A. (2007). Kamp om anerkjennelse: Om de sociale konfliktenes moralske grammatik (L. Holm-Hansen, overs). Oslo: Pax Forlag. (Original publisert 1992).
Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. & Sandberg, K. (Red). (2016). Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. (3. utg.). Oslo: Universitetforlaget.
Larsen, E. (2010). Miljøterapi med barn og unge, organisasjonen som terapeut. (4. opplag.).
Oslo: Universitetsforlaget.
Larsen, E. (2018). Miljøterapi med barn og unge: Organisasjonen som terapeut. (3. utg.).
Oslo: Universitetsforlaget.
Levin, I. (2009). Hva er socialt arbeid. Oslo: Universitetforlaget.
Lurie, J., Sørlie, H. E., Kvaran, I. & Tjelflaat, T. (2018). Familiens og barneverntjenestens erfaringer med barnevernundersøkelser. (2018:9) Trondheim: NTNU Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- psykisk helse og barnevern.
Kinge, E. (2016). Barnesamtaler: Det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. (2. utg, 1.opplag.). Oslo: Gyldendal Norsk forlag.
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2017). Det kvalitative forsknings intervju. (3. utg., 3 opplag.).
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Mevik, K. & Larsen, E. (Red.) (2012). Miljøterapeutisk praksis. Fortellinger fra arbeidet med utsatte barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Nilssen, V. (2014). Analyse i kvalitative studier: den skrivende forskeren. (2. opplag.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Norges offentlige utredninger. (2003). Makt og demokrati: Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. (Norges offentlige utredninger 2003:19). Tilgjengelig fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-019/id118893/sec1 (Hentet: 10.
januar 2019).
Norges offentlige utredninger. (2016). Ny barnevernlov: Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. (Norges offentlige utredninger 2016:16). Tilgjengelig fra:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-16/id2512881/sec1 (Hentet: 10.
januar 2019).
Norsk senter for forskningsdata - Personverntjenester. (2019). Meld endringer. Tilgjengelig fra: https://nsd.no/personvernombud/meld_prosjekt/meld_endringer.html (Hentet: 06.
mars 2019).
Paulsen, V. (2016). Ungdommers erfaringer med medvirkning i barnevernet. Fontene forskning, 1(9), 4-15.
Paulsen, V. (2017). Overgang til voksenlivet for ungdom i barnevernet. (Doktoravhandling).
NTNU, Institutt for socialt arbeid. Tilgjengelig fra: (Hentet: 02. November 2019).
Paulsen, V. (2018). Et anerkjennelsesperspektiv på oppfølging av ungdom i barnevernet i overgangen til voksenlivet–fra teori til praksis. Tidsskriftet Norges Barnevern, 95(04), 224-237.
Proposisjon 169 L. (2017). Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-169-l-20162017/id2568801/sec1 (Hentet: 08. august 2019).
Røkenes, H.O. & Hanssen, P.-H. (2009). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. (2.utg, 3.opplag.). Bergen: Fagbokforlaget.
Saltnes, E. (2018). Nå skal kjærlighet inn i barnevernet. Tilgjengelig fra:
https://www.visma.no/blogg/smartskill-kjaerlighet-i-barnevernet/ (Hentet: 27. april 2019).
Schibbye, A.-L. (2009). Relasjoner: Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Silverman, D. (2011). Qualitative research. (3rd rev. ed.). London: SAGE Publications Ltd.
Skau, G. M. (2008). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (4.
opplag.). Oslo: Cappelen Damm AS.
Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (5.
utg., 1 opplag.). Oslo: Cappelen Damm AS.
Stepney, P. (2006). The paradox of reshaping social work as ‘tough love’in the Nordic welfare states. Nordisk sosialt arbeid, 26(04), 293-305.
Thrana, H. M. (2013). Kjærlighet: en kjernekompetanse i profesjonelt barnevernsarbeid?.
Tidsskriftet Norges Barnevern, 90(01), 5-17.
Thrana, H. M. (2014). Kjærlighet - en anerkjennelsesrelasjon i arbeid med utsatt ungdom.
Fontene forskning, 1(7), 4-17.
Thrana, H. M. (2015). Kjærlighet og sosialt arbeid. En studie av kjærlighetens betydning i barnevernets praksis. (Doktoravhandling) Høgskolen i Lillehammer.
Trygstad, A. N. & Lysvold, S. S. (2018, desember 18). Barneministeren gir hver femte kommune stryk på barnevern: – Dette kan vi ikke godta. NRK Nordland. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/nordland/barneministeren-gir-hver-femte-kommune-stryk-pa-barnevern_-_-dette-kan-vi-ikke-godta-1.14346412 (Hentet: 29. april 2019).
Viblemo, T. E. & Meltevik, S. (2017). Kvalitetsundersøkelse blant barn som har vært i kontakt med barneverntjenesten. Oslo: Oxford Research AS. Tilgjengelig fra:
https://oxfordresearch.no/publications/kvalitetsundersokelse-blant-barn-som-har-vaert-kontakt-med-barneverntjenesten/ (Hentet: 25. april 2019).