Presentasjon av hypoteser

Her vil jeg presentere kjennetegnene til styret og revisjonsutvalget og deretter sette opp hypoteser på hvordan disse kjennetegnene påvirker corporate governance, earnings management og regnskapskvalitet. Hypotesen deles i to; en som går på styrets kjennetegn og en som går på revisjonsutvalgets kjennetegn.

Uavhengighet er en kvalitet som har fått stor oppmerksomhet etter de siste tjue årenes regnskapsskandaler. Ledelsen i de involverte selskapene klarte i mer eller mindre grad å

”trollbinde” styret, revisorer og analytikere slik at disse mistet sin uavhengighet av selskapet.

Eksempler på dette er konkursen til revisjonsfirmaet Andersen. Konkursen skyldtes deres nære tilknytning til Enron, og at de makulerte sensitive opplysninger for at myndighetene ikke skulle få kjennskap til dette. Selv om teorien i stor grad påpeker viktigheten av uavhengighet for å kunne utføre en kontrollfunksjon, er ikke resultatene i empirisk forskning entydige.

Dette gjelder både forskningsfunnene for styret og revisjonsutvalget.

Imidlertid har forskning funnet en positiv sammenheng mellom lønnsomhet og uavhengighet når man undersøker denne i sammenheng med hendelser som antas å være et resultat av god

corporate governance (for eksempel Denis og Denis 1995, Borokhovich et. al. 1996). Det vil si styrets observerbare handlinger. Hvis man tar utgangspunkt i at earnings management er en observerbar handling, bør derfor uavhengighet redusere earnings management. Imidlertid viser litteraturgjennomgangen at heller ikke her er resultatene entydige (for eksempel Xie et.

al. 2003, Chtourou et. al. 2001, Klein 2002).

Jeg mener likevel at forskningens manglende evne til å frembringe entydige resultater kan skyldes andre ting som; endogenitet (Denis 2001), ute av eller i likevekt (Hermalin og Weisbach 2003) og at styret er kontrollert av ledelsen (Ronen og Yaari 2010). Som forklart på side 28 er et selskap i likevekt når de har en optimal sammensetning av corporate governance mekanismer og derfor vil komme ut av likevekt hvis man ”presses” til å ha et visst nivå på noen av disse mekanismene.

De fleste styrer består av både interne og uavhengige medlemmer i styret og forskningen på revisjonsutvalget har ikke funnet noen sammenheng mellom 100 % uavhengighet og god corporate governance (for eksempel Romano 2005). Siden uavhengighet er viktig for å føre en kontroll av ledelsen mener jeg derfor at det vil være en positiv sammenheng mellom graden av uavhengighet og kvaliteten på corporate governance.

Earnings management brukes i forskningen som et mål på ledelsens opportunistiske handlinger. Det vil si at indikasjoner på earnings management tolkes som at ledelsen har justert resultatet for å tilegne seg selv fordeler på bekostning av eierne. Dette er en forenkling av virkeligheten da earnings managment også kan være justering av resultatet for å synliggjøre selskapets verdier. Imidlertid er dette en problemstilling som ligger utenfor denne oppgaven. Litteraturen antar derfor at det er en negativ sammenheng mellom corporate governance og earnings management. Dette kan begrunnes i at man har god regnskapskvalitet når ledelsen gir den informasjonen som er nødvendig for å vurdere selskapets økonomiske verdier og økonomiske resultat. En opportunistisk ledelse vil derfor justere regnskapet hvis den underliggende økonomien eller fremtidig resultater kan føre til at de for eksempel mister makt eller får redusert kompensasjon. Dette tilsier en negativ sammenheng mellom earnings management og regnskapskvalitet.

H1: DET VIL VÆRE EN NEGATIV SAMMENHENG MELLOM GRAD AV UAVHENGIGHET I STYRET/REVISJONSUTVALGET OG EARNINGS MANAGEMENT.

H2: DET VIL VÆRE EN POSITIV SAMMENHENG MELLOM GRAD AV UAVHENGIGHET I STYRET/REVISJONSUTVALGET OG

REGNSKAPSKVALITETEN.

Når det gjelder størrelsen på styret/revisjonsutvalget, er det meste av denne forskningen knyttet til størrelsen på styret. Det er få studier som ser på størrelsen på revisjonsutvalget.

Empirisk forskning viser at det er en negativ sammenheng mellom størrelse og selskapets lønnsomhet og ledelsens observerbare handlinger. Ut fra teorien kan man si at bedre corporate governance gir økt lønnsomhet siden ledelsen i en slik situasjon vil maksimere selskapsverdien. Dette kan derfor tolkes som at små styrer utfører bedre kontroll enn store.

Imidlertid er det en del kritikk på at små styrer ALLTID er best. Argumentene for små styrer er at disse er mer effektive og har mindre sannsynlighet for å bli kontrollertstyrt av ledelsen (se Jensen 1993, Dechow et. al. 1996). Motargumentet er at flere styremedlemmer tilfører styret mer kompetanse (for eksempel Dalton et. al. 1999). Det siste kan sees på som et argument for at noen selskap fortsatt har mange medlemmer i styret. Forskning viser også at styrets størrelse bestemmes av andre faktorer, som for eksempel selskapets størrelse og behov for rådgivning. Det vil si at store og kompliserte selskap kan ha behov for flere styremedlemmer. Hermalin og Weisbach (2003) og Coles et. al. (2008) mener derfor at man skal være forsiktig å tolke forskningen som at det finnes en optimal størrelse på styret. Man trenger derfor ytterligere forskning før man ”presser” selskapene til å ha en viss størrelse på styret.

Da argumentene for et større styre går på andre behov enn kontrollfunksjonen, vil jeg derfor legge vekt på argumentasjonen for små styrer. Disse har mindre sannsynlighet for å bli styrt av ledelsen og derfor større sannsynlighet for å være uavhengig av ledelsen. Ut fra diskusjonen om uavhengighet kan man anta at et lite styre er en bedre overvåker enn et stort, og derfor vil et lite styre føre til mindre earnings management og høyere regnskapskvalitet.

H3: DET VIL VÆRE EN POSITIV SAMMENHENG MELLOM

STYRETS/REVISJONSUTVALGETS STØRRELSE OG EARNINGS MANAGEMENT.

H4: DET VIL VÆRE EN NEGATIV SAMMENHENG MELLOM

STYRETS/REVISJONSUTVALGETS STØRRELSE OG REGNSKAPSKVALITET.

Den neste egenskapen ved styret og revisjonsutvalget som jeg ønsker å undersøke er aktiviteten. Litteraturen på denne egenskapen er ikke like omfattende som uavhengighet og størrelse. Imidlertid viser empirisk forskning at resultatene stort sett er entydige og at økt aktivitet fører til bedre lønnsomhet og mindre earnings management(se for eksempel McMullen og Raghundandan 1996, Xie et. al. 2003).

En studie som imidlertid får motsvarende resultat er Vafeas (1999). Han finner en negativ sammenheng mellom styrets aktivitet og lønnsomhet. Imidlertid viser han i en utvidet tidsserieanalyse av dataene at høy møtefrekvens ofte følger etter at selskapet har hatt lav lønnsomhet og at selskapets lønnsomhet øker etter en periode med unormalt mange styremøter. Dette kan derfor tolkes som at økt aktivitet forbedrer lønnsomheten, men at styret jobber som en ”brannslukker” (se Jensen 1993) og øker aktiviteten når det er behov for dette.

Resultatene til Vafeas (1999) indikerer derfor også at det er en positiv sammenheng mellom styrets aktivitet og lønnsomhet. Dette viser at styrets aktivitet kan ha betydning for selskapets lønnsomhet og derfor kan brukes som argumentasjon for at aktiviteten generelt bør økes.

H5: DET ER EN NEGATIV SAMMENHENG MELLOM AKTIVITET I STYRET/REVISJONSUTVALGET OG EARNINGS MANAGEMENT.

H6: DET ER EN POSITIV SAMMENHENG MELLOM AKTIVITET I STYRET/REVISJONSUTVALGET OG REGNSKAPSKVALITET.

Forskningen har undersøkt både kompetansen til styret og revisjonsutvalget. I min studie vil jeg kun konsentrere meg om sammenhengen mellom kompetanse i revisjonsutvalget og earnings management/regnskapskvalitet. Dette skyldes at målingen av kompetanse er mer komplisert i styret enn i revisjonsutvalget. I revisjonsutvalget legger forskning vekt på at medlemmene bør ha finansiell kompetanse (se for eksempel Chtourou et. al., 2001), mens i styret er kompetansen avhengig av blant annet selskapets bransje og finansielle situasjon.

En av utfordringene til empirisk forskning på finansiell kompetanse i revisjonsutvalget er SECs definisjonen på finansiell kompetanse. Denne har blitt så generell at enhver CEO, i kraft av sin stilling, kvalifiserer som finansielle eksperter (DeFond et. al., 2005). DeFond et. al.

(2005) fant i sin studie at markedet verdsatte nyansettelser av finansielle eksperter etter den opprinnelige definisjonen til SEC positivt, mens de ikke fant noen markedsreaksjon på nyansettelsen av andre finansielle eksperter. Den opprinnelige definisjonen hadde som krav at medlemmene i revisjonsutvalget hadde erfaring fra revisjon eller regnskap. Studien til

DeFond et. al. (2005) viser derfor at markedet legger mest vekt på medlemmenes faktisk erfaring fra revisjon og regnskap for at revisjonsutvalget skal fungere som effektiv kontrollorgan overfor ledelsen.

En annen problemstilling er at SOX’ endelige regelverk overlater til styremedlemmenes skjønn når de skal vurdere om medlemmene i revisjonsutvalget er finansielle eksperter. Dette fører til at empirisk forskning ofte må ta utgangspunkt i mulige partiske opplysninger når den, ut fra offentlig informasjon, skal klassifisere medlemmene som finansielle eksperter. Det er fordi det er en risiko for et opportunistisk styre bevisst kan feilklassifisere medlemmene i revisjonsutvalget.

Til tross for problemene med måling av finansiell kompetanse, har hovedvekten av tidligere forskning vist at den finansielle kompetansen til medlemmene øker medlemmenes evne til å overvåke ledelsen (se for eksempel Chtourou et. al, 2001; Xie et. al., 2003). Den finansielle kompetansen er forbundet med lavere earnings management, lavere finansieringskostnad og færre anmeldelser fra SEC. Jeg forventer derfor at revisjonsutvalg med medlemmer som har finansiell kompetanse vil være assosiert med mindre earnings management og høyere regnskapskvalitet.

H7: DET ER EN NEGATIV SAMMENHENG MELLOM FINANSIELL KOMPETANSE HOS MEDLEMMENE I REVISJONSUTVALGET OG EARNINGS MANAGEMENT.

H8: DET ER EN POSITIV SAMMENHENG MELLOM FINANSIELL KOMPETANSE HOS MEDLEMMENE I REVISJONSUTVALGET OG REGNSKAPSKVALITET.

Ved bruk av norske data viser det seg at man kan måle om bruken av revisjonsutvalg påvirker earnings management og regnskapskvalitet. De siste årenes forskning på dette i USA har ikke gitt noen resultater da flertallet av amerikanske selskap har revisjonsutvalg. Noe som fører til at man ikke får tilstrekkelig varians i dataene. Bakgrunnen for dette er at lovgivningen og reguleringen rundt revisjonsutvalg i USA kom allerede på 90-tallet.

I Norge har man vært tregere med lovgivning og regulering av revisjonsutvalg og først i 2009 kom det et krav om revisjonsutvalg for børsnoterte selskap i almennaksjeloven. Dette gjør at

det mest sannsynlig kan være mange selskap i mitt datamateriale som ikke har revisjonsutvalg.

Selv om nyere forskning ikke har funnet noen sammenheng mellom selskap med revisjonsutvalg og earnings management/regnskapskvalitet, har tidligere forskning funnet en sammenheng. Et eksempel er Dechow et. al. (1996) som undersøkte selskaper mellom 1982 og 1992 som var under etterforskning av SEC for regnskapsmanipulering. Ved å sammenligne disse mot tilsvarende selskap, som ikke har vært under etterforskning, fant de at selskapene som hadde manipulert regnskapene hadde mindre sannsynlighet for å ha et revisjonsutvalg.

Jeg forventer derfor at selskap med revisjonsutvalg har bedre regnskapskvalitet og mindre earnings management.

H9: SELSKAP MED REVISJONSUTVALG HAR MINDRE EARNINGS MANAGEMENT.

H10: SELSKAP MED REVISJONSUTVALG HAR BEDRE REGNSKAPSKVALITET.