Periodiseringskvalitet og mål på earnings managmenet

For å måle earnings management har jeg valgt å bruke McNichols (2002) mål på periodiseringskvalitet. Regresjonsmodellen til McNichols (2002) måler periodseringskvalitet med utgangspunkt i seks regnskapsvaraiabler: totale kortsiktige periodiseringer, kontantstrøm fra drift i periode t-1, t og t+1, endring i omsetning fra periode t til t-1 og verdi på varige driftsmidler.

Selskapets totale kortsiktige periodiseringer er periodiseringer knyttet til selskapets kortsiktige kretsløp, dvs. selskapets varekretsløp. Francis et. al. (2008) beregner denne som:

endringer i omløpsmidler – endring i kortsiktig gjeld – endring i kontantbeholdning + endring i kortsiktig finansieringslån.

Tanken bak dette er å korrigere endringene i arbeidskapitalen (omløpsmidler – kortsiktig gjeld) til å kun gjelde kortsiktige periodiseringer. Med periodiseringer mener jeg her periodiseringer som ikke naturlig følger av selskapets varekretsløp. Ut fra dette skulle man tro at også kundefordringer skulle vært trukket ut fra arbeidskapitalen. Årsaken til at dette ikke gjøres antar jeg er at denne størrelsen kan påvirkes av selskapet. Et eksempel på dette er å selge varer med utvidet kreditt for å kunne øke inntjeningen inneværende år. Leverandørgjeld har man imidlertid ikke den samme kontrollen over og derfor er denne mest sannsynlig en periodisering som er en naturlig del av varekretsløpet.

Når det gjelder kontantstrøm fra drift krever regresjonsmodellen kontantstrøm for foregående år, inneværende år og kommende år. Dette betyr at jeg trenger regnskapsdata fra tre år for å kunne kjøre regresjonen. I utgangspunktet ønsket jeg å bruke kun regnskapsdata etter innføringen av IFRS i regresjonsmodellen. Da databasen til Børsprosjektet ved Norges Handelshøyskole ikke hadde et fullstendig sett av regnskapstall fra 2010 måtte jeg gå bort fra dette hvis jeg skulle ha mulighet til å ha en viss størrelse på utvalget. Jeg måtte derfor bruke regnskapstall fra 2004. Jeg har kontrollert et lite utvalg av selskaper for hvordan endrede regnskapsregler fører til endring av rapportert kontantstrøm fra drift. De regnskapene jeg har kontrollert har kun vist små endringer og disse går i begge retninger. Jeg mener derfor at forskjellen i regnskapsregler mest sannsynlig ikke vil påvirke mine konklusjoner.

De to siste variablene, endring i inntekter og varige driftsmidler, er ordinære regnskapsstørrelser som vi finner i regnskapsdatabasen.

Alle de seks variablene er skalert med gjennomsnittlig verdi på totale eiendeler. Det vil si gjennomsnittet av totale eiendeler IB og totale eiendeler UB.

Til slutt vil jeg også nevne noen egenskaper ved tallene fra Børsprosjektets regnskapsdatabase. For det første fant jeg en del avvik i tallene som jeg fikk fra Børsprosjektets regnskapsdatabase. I noen tilfeller er dette kun feil i registrerte beløp, og der har jeg korrigert beløpene. I andre tilfeller er det snakk om samlebeløp som måler mer enn det som beløpet skal måle. Dette gjelder hovedsakelig posten leverandørgjeld. I årsregnskapene er ofte leverandørgjeld og annen gjeld slått sammen i en post. Fordelingen mellom leverandørgjeld og annen gjeld er spesifisert i note. Likevel var det mange tilfeller der de registrerte beløpene i databasen kun representerte samlebeløpet selv om leverandørgjeld var spesifisert i note. Noen selskap hadde ensartet behandling av dette, det vil si at det var registrert med samlebeløpet hvert år. I andre tilfeller var noen år registrert med samlebeløp og noen år med kun leverandørgjeld slik det var opplyst i note. Jeg har derfor rettet de avvikene jeg har kommet over slik at behandlingen har vært ensartet for det enkelte selskapet.

Avvikene i regnskapstallene viser at datagrunnlaget fra regnskapsdatabasen til børsprosjektet kan føre til skjevheter i materialet. Det er imidlertid vanskelig å korrigere for dette i mine analyser uten å foreta en full gjennomgang av regnskapsdataene.

7.1.2 Corporate governance

I min studie benytter jeg åtte forskjellige variabler for å måle corporate governance: antall styremedlemmer, antall uavhengige styremedlemmer, antall møter gjennomført av styret, antall medlemmer i revisjonsutvalget, selskap som har/ikke har revisjonsutvalg, antall uavhengige medlemmer i revisjonsutvalget, antall møter gjennomført av revisjonsutvalget og finansiell kompetanse i revisjonsutvalget. Av disse er antall styremedlemmer, antall møter gjennomført i styret og revisjonsutvalget uproblematiske å måle da de er enten tallfestet eller ikke tallfestet i årsrapporten.

Når det gjelder antall medlemmer i revisjonsutvalget er ikke denne alltid rapportert i årsrapportene. I de tilfellene det ikke er opplyst om dette har jeg sett om selskapet har eller ikke revisjonsutvalg ut fra corporate governance delen i årsrapporten. I de årsrapportene man har hatt en grundig gjennomgang av anbefalingen har jeg funnet dette, men det er også en del selskaper som ikke gir meg grunnlag for å registrere noen opplysninger om revisjonsutvalget da de kun har en overflatisk eller ingen rapportering av corporate governance. Dette har ført til at jeg har et større utvalg av selskaper som beskriver variabelen har/ikke har revisjonsutvalg enn variabelen antall medlemmer i revisjonsutvalget.

De variablene som har vært mest problematisk å ha en ensartet behandling av er uavhengigheten og den finansielle kompetansen til medlemmene i revisjonsutvalget. Når det gjelder uavhengighet, har utgangspunktet mitt vært uavhengighet til ledelsen. Dette skyldes at jeg vurderer store eiere som en egen del av forskningen på corporate governance. Imidlertid har jeg vurdert styremedlemmer som representerer mer enn 50 % eierandel som avhengig av ledelsen. Mitt argument er at ledelsen kan ha større tilbøyelighet til å forsvare interessene til de store eierne siden de mest sannsynlig er valgt av deres representanter. Dette øker etter min mening risikoen for earnings managment ved at ledelsen etterkommer regnskapsmessige krav/disposisjoner som de store eierne ønsker. Ledelsen kan derfor samarbeide for ikke å miste jobben, eller mot kompensasjon.

Jeg ser også at man kan argumentere for at styremedlemmene som representerer de store eierne er uavhengig i forhold til ledelsen siden de har muligheten til å avsette dem. Dette følger av antagelsen om at styret skal forhindre ledelsen å tilegne seg egne fordeler på bekostning av eierne. Jeg mener imidlertid at når koblingen mellom noen eiere og ledelsen er

sterk fører dette til at kontrollfunskjonen som skal ivareta ALLE eiere risikerer å svekkes betydelig.

Når jeg har vurdert styremedlemmenes og revisjonsutvalgets uavhengighet, har jeg vurdert dette etter et hierarki. Først har jeg sett etter om årsregnskapet har informert om styrets uavhengighet i presentasjonen av styret. Hvis ikke selskapet selv har informert om dette i årsregnskapet har jeg vurdert styremedlemmenes uavhengighet ut fra deres ”cv” i årsrapporten. Mitt siste alternativ har vært den delen i årsrapporten som omhandler corporate governance. Denne har i noen tilfeller gitt opplysninger om styremedlemmenes uavhengighet.

Den siste variabelen på corporate governance er den finansielle kompetansen til medlemmene i revisjonsutvalget. Her har jeg delvis basert meg på selskapenes egen vurdering av den finansielle kompetansen til medlemmene i revisjonsutvalget og delvis basert meg på informasjonen om styremedlemmenes erfaring i årsrapporten. Jeg har vært streng når jeg har vurdert finansiell kompetanse og kun ”godkjent” styremedlemmer som har vært CFO i andre selskaper, opplyst å være ”public accountant” eller hatt erfaring som revisor.