Den neste siden i undersøkelsen ber elevene ta stilling til en liste over forslag om hva som er viktig for læring av algebra. Igjen velger elevene å si seg enten helt enig, litt enig, usikker, litt uenig eller helt uenig i påstanden, og svarene vektes med verdier fra 5 til 1. Den samme eleven som hoppet bukk over alle spørsmål i forrige avsnitt, har heller ikke her svart på noen spørsmål. Elevenes respons på påstandene ga følgende svarfordeling.
Når en skal lære algebra er det viktig:
Prosentvise andel som svarer
Helt enig
Litt enig
Usikker Litt uenig
Helt uenig
Sum
Å lære regler 73,3 18,3 5 0 1,7 98,3
Å gruble over problemer 21,7 43,3 30 0 3,3 98,3
Å jobbe med oppgaver 63,3 30 3,3 0 1,7 98,3
Å lære løsningsmetoder 71,7 21,7 3,3 0 1,7 98,4
Å jobbe med læreboka 45 31,7 16,7 5 0 98,4
Å få forklart ulike elevers
løsning av problemer 26,7 28,3 20 20 0 95
Å gjøre lekser 40 30 11,7 11,7 5 98,4
Med tavleundervisning og
klassesamtale 46,7 35 11,7 1,7 3,3 98,4
Å ha medfødt evner 15 16,7 25 15 25 96,7
Å bruke logikk 33,3 36,7 25 1,7 1,7 98,4
Figur 9,4: Svarfordeling på påstander i punkt 2 studiens 1 del.
I registreringen og analysen av svarene i undersøkelsen var det slående hvor likt mange elever hadde krysset ut i denne delen av undersøkelsen, hvor like mange av
fordelingene var, og verdt å merke seg at på mange av påstandene, hadde bortimot ingen gjort bruk av avkryssingsmulighetene for litt eller helt uenig. De ujevne svarfordelingene ga
opphav til høye gjennomsnittsskår og like og lave standardavvik for de fleste av disse
punktene. Oppsummert kan man si: På de fleste påstandene er elevene her skjønt enig i at det er slik man lærer algebra.
Slik er den gjennomsnittlige svarfordelingen med hensyn til hva elevene betrakter som viktig i algebrainnlæring.
Når en skal lære algebra er det viktig:
Svargjennomsnitt Standardavvik
alle gutter jenter alle gutter jenter
Å lære regler 4,64 4,86 4,58 0,74 0,36 0,81
Å gruble over problemer 3,81 4,00 3,76 0,90 0,68 0,96
Å jobbe med oppgaver 4,56 4,36 4,62 0,73 0,63 0,75
Å lære løsningsmetoder 4,64 4,71 4,62 0,71 0,47 0,78
Å jobbe med læreboka 4,19 3,86 4,29 0,90 0,95 0,87
Å få forklart ulike elevers
løsning av problemer 3,65 3,43 3,72 1,11 1,22 1,08
Å gjøre lekser 3,90 3,71 3,96 1,21 1,27 1,21
Med tavleundervisning
og klassesamtale 4,22 4,36 4,18 0,97 0,74 1,03
Å ha medfødt evner 2,81 2,23 2,98 1,41 1,42 1,37
Å bruke logikk 4,00 4,14 3,96 0,91 0,86 0,93
Figur 9,5: Gjennomsnittlig svarfordeling på påstander i punkt 2 studiens 1 del.
Som leseren selv kan se rangerer majoriteten av elevene det å lære regneregler, jobbe med oppgaver og lære løsningsmetoder som avgjørende og det viktigste for læring av algebra, både når en betrakter prosentfaktoren som sier seg enig i at dette er viktig og når en ser på gjennomsnittet for svarfordelingen. Guttene antar i ennå større grad enn jentene at å lære regler og løsningsmetoder er avgjørende for algebralæringen, her svarer de svært samlet med et standardavvik på omkring 0,4, mens jentene satser i større grad på oppgaveløsning. En kan spørre seg i hvor stor grad svarfordelingen her skyldes erfart praksis, erfaring av at det er slik en lærer, manglende erfaring av noe annet eller bevisst tenkning omkring egen læring. Det er rimelig å anta at svarene ikke er helt på kollisjonskurs med den matematikkopplæring og algebraundervisning elevene har hatt tidligere og da speiler svarene en forholdsvis individorientert, beregningsfokusert eller prosedyreorientert oppfatning omkring
algebralæring, selv om ulike oppgaver jo kan ta tak i både prosedyremessige og strukturelle aspekter av algebraen, er det ikke helt usannsynlig at dette på mange måter speiler den skolehverdagen elevene har opplevd. Klasserommene rundt omkring er kanskje for individualistisk og tradisjonelt orientert i sitt arbeid med dette temaet.
Etter disse faktorene velger elevene tavleundervisning og klassesamtale, samt jobbing med læreboka som viktige kilder til læring i algebra. For begge disse alternativene er det stor enighet omkring deres betydning for algebralæringen, men mens guttene viser langt større tro på tavleundervisning og klassesamtale, enn på jobbing med læreboka, er jentene enig i at de to alternativene er omtrent like viktige for læringsprosessen. Guttene i utvalget ser dermed ut til og foretrekker mer retoriske tilnærminger til algebraemnet.
Elevene som gruppe rangerer det å bruke logikk, med et snitt på 4,00, samt å gruble over problemer med et snitt på 3,81, som noenlunde likne viktige for læringsprosessen i algebra. Verdt å merke seg med hensyn til begge disse alternativene er at guttene vurderer dem begge som litt mer viktig enn hva jentene i utvalget gjør. Jentene på sin side vurderer det å gjøre lekser som omtrent like viktig som det å bruke logikk for å lære noe i emnet, men slik vurderer ikke guttene det. Leksepåstanden er for øvrig en av de få der en kan spore en viss spredning i utvalgsresponsen i denne bolken. I påstandene over ser en her en tendens til at guttene favoriserer tenking og samtale, som innlæringsstrategi i emnet i noe større grad enn jentene, mens jentene på sin side oppvurderer ”hard” arbeid med oppgaveløsning, arbeid med lekser og arbeid med læreboka i forhold til guttenes vurdering i svarene. Jentene i utvalget synes å ha en større tiltro til at flid og prosedyrer er veien til å lære, mens guttene i utvalget synes å tenke seg at refleksjon, kanskje det jeg ville tenke på som å utvikle strukturell forståelse, i større grad er viktig for læringsprosessen. Kjønnsforskjellen med hensyn til tanker om algebralæringen er interessant, kan man kanskje spore en tendens til at guttene på en måte har et mer konstruktivistisk læringssyn, mens jentene ligger nærere et behavioristisk læringssyn i sin tilnærming til effektive læringsmetoder i matematikken? Noen markant forskjell er det nok ikke, men guttenes noe større fokus på grubling og refleksjon kan kanskje også betraktes som et utslag av tro noe mer problemfokusering i innlæringsfasen. Det får meg uansett til å undres om det ikke er denne biten som utgjør den lille forskjellen med hensyn til hvordan gruppene her skårer på oppgavene i undersøkelsen.
Blant de faktorene som elevene ikke vektlegger som viktig i så stor grad for
læringsutbyttet er det å få forklart ulike elevers løsning av problemer, dette er det om lag 20
% av elevene som faktisk er litt uenig i at er vesentlig for algebralæringen. Svarfordelingen med hensyn til påstanden har en moderat spredning og kjønnsdifferanse, guttene har mindre tro på dette enn hva jentene har, men det er ingen elever som krysset av for å være helt uenig i at det å få forklart ulike elevers løsning av problemer er en veg til læring av algebra. Noen store sosialkonstruktivister synes utvalget ikke å inneholde.
Verdt å merke seg er at for alle de påstandene jeg nå har sett på, finner jeg en lav negativ korrelasjonskoeffisient på omkring 0,1, når jeg holder elevenes svar på en påstand opp imot deres eget skår på prøvedelen av undersøkelsen. Det er altså en svak tendens til at elever med lavt prøveskår er noe mer enig i hver enkelt påstand enn elever høyere prøveskår.
Sammenhengene er som nevnt små, men en kan tenke seg at elever som skårer relativt sett dårligere her finner en lang liste over ”skulle ha gjort mer av” uten å vurdere hva som ville komme til å gi resultater og for noen av dem ville sikkert, bare litt mer innsatts eller bruk av et eller annet område, også kunne komme til å gi resultater.
Av alle påstandene i denne bolken er det bare et som utvalget er klart uenig i og det er dette at elevene som gruppe er klart uenig i at medfødte evner har noe å si for læringen av algebra. Spørsmålet er også den påstanden som klarest er delt i svarfordelingen med
standardavvik på 1,41, og omtrent like mye spreding i guttegruppa og jentegruppa sine svar. I registreringen fant jeg at elevene fordelte seg i 5 nesten like store grupper med hensyn til hva de mener omkring påstanden, og det er bare i forbindelse med denne påstanden at vi finner en gruppe av elever som er helt uenig i utsagnet, i denne bolken av undersøkelsen.
Kjønnsfordelingen med hensyn til denne enkeltpåstanden er også betydelig, jentene er som gruppe mye mer usikker på om medfødte evner har noe betydning, mens guttene gir klart uttrykk for at en slik sammenheng har de ikke tro på. Når en sjekker for korrelasjon med poengskåret på undersøkelsens prøvedel finner jeg at det er en negativ korrelasjon på 0,3 med prøveskår og graden av enighet omkring at medfødte evner er avgjørende for utviklingen i algebra. Det er altså en svak tendens til at elever som oppnår gode resultater på ”prøven” er uenig i postulatet og at elever som oppnår dårlige resultater er enig i utsagnet.