Tema i det videre er hvilken betydning protokollen («forord») til NS 8407 pkt. 23.2 har for adgangen til å overføre risikoen for grunnforholdene når risikooverføringen er avtalt ut over de rammer som protokollen fastsetter. Problemstillingen i den
sammenheng er om protokollen innebærer en begrensning i adgangen til å avtale risikooverføring for grunnforholdene.
Etter protokollens innledende ord vil «den individuelle kontrakt ikke bli ugyldig i tilfelle partene avviker fra de rammer for bruken som fremgår i det følgende. Det understrekes imidlertid at slike avvik vil kunne være illojale i forhold til de forutsetninger standarden bygger på og som ligger til grunn for balanseringen av de løsninger den angir». (min kursivering) Protokollens rammer for avtalt plassering av risikoen for forhold ved grunnen lyder:
«Dersom det avtales at totalentreprenøren skal ha risikoen for forholdene ved grunnen, anbefales det sterkt at det innhentes nødvendige grunnundersøkelser som vedlegges konkurransegrunnlaget. Dette vil gjøre entreprenøren bedre i stand til å påta seg og kalkulere risikoen».
Ordlyden tilsier at byggherrens unnlatelse av å innhente nødvendige grunnundersøkelser som skal vedlegges konkurransegrunnlaget er illojal mot de forutsetninger standarden bygger på. Hva som nærmere ligger i uttalelsen, er usikkert. Det leder an mot spørsmålet:
hvilke rettslige konsekvenser har det at byggherren unnlater å innhente nødvendige grunnundersøkelser som vedlegges konkurransegrunnlaget.
Ordlyden «[d]en individuelle kontrakt vil ikke bli ugyldig i tilfelle partene avviker fra de rammer for bruken som fremgår i det følgende» (min kursivering) trekker i retning av at protokollen ikke innebærer noen begrensning i partenes adgang til å avtale risikooverføring.
Selv om protokollen sterkt anbefaler at byggherren innhenter de nødvendige undersøkelser av grunnen, kan dermed avtalen ikke bli ugyldig. Det innebærer at dersom avtalen er illojal mot de forutsetninger standarden bygger på, medfører ikke det at protokollen er et selvstendig grunnlag for å endre hvem som har risikoen for forholdene ved grunnen.
Nordtvedt mfl. uttaler:
«Dersom partene, til tross for Protokollens sterke anbefaling, avtaler at
totalentreprenøren skal overta risikoen uten at det fremlegges grunnundersøkelser, så vil avtalen mellom partene likevel være gyldig.»180
Om denne problemstillingen hevder Giverholt i samme retning, at «[d]ersom det likevel avtales at totalentreprenøren skal ha risikoen, og det ikke fremlegges slike undersøkelser, så vil det ikke innebære at en slik avtale ikke blir virksom.»181
Knut Kaasen, komiteens leder og med bakgrunn fra offshorekontraktene, uttaler videre følgende om protokollen til petroleumskontraktene NF 05 og NTK 05:
«Skal overskridelse av protokollens bindinger kunne brukes som grunnlag for å sensurere individuelle kontrakter, må det derfor bygges på avtalerettslige
vedtagelsessynspunkter, ikke på direkte rettsvirkninger av protokollene. Det skal meget til for at noe slikt skal kunne føre frem i denne sammenheng.»182
Uttalelsen må forstås slik at protokollen i seg selv ikke har noen direkte kontraktsmessig betydning. Selv om protokollen direkte ikke er til hinder for at partene avtaler en overføring av risiko uten de nødvendige grunnundersøkelser, vil innholdet i protokollen kunne brukes som en begrunnelse for å annullere eller revidere kontrakten etter
avtalerettslige vedtagelsessynspunkter, som eksmepelvis avtl. § 36. En unnlatelse av å følge anbefalingen vil i så fall tale for at det er «urimelig» at totalentreprenøren skal bære
risikoen. Når det gjelder hva som faktisk skal til, behandles dette under punkt 6.1.1.
180 Nordtvedt mfl. 2013 s. 341.
181 Giverholt 2012 s. 356.
182 Knut Kaasen, Petroleumskontrakter med kommentarer til NF 05 og NTK 05, Oslo 2006 s. 41.
På den annen side er komiteens ønske å beskytte den enkelte totalentreprenør mot å bli påtvunget avvik som forrykker balansen av de løsninger standarden angir. Det kan tenkes at totalentreprenøren - gitt de faktiske markedsforhold - har ingen eller mindre muligheter til å påvirke byggherrens kontraktsopplegg. På denne bakgrunn kan samtykket eller inngivelsen av tilbudet ikke sikkert gi uttrykk for at totalentreprenøren reelt godtar avviket. Når komiteen har valgt å innta begrensninger i adgangen til å overføre risiko som binder partene, synes det (såfremt protokollen ikke er fraveket) heller ikke å være grunn til at et samtykke skal endre begrensningene.183 Med forbehold om at byggherren etter tredje ledd har gitt de opplysninger han var forpliktet til, vil dermed totalentreprenøren ikke kunne påberope seg
opplysningssvikt. Unnlatelsen av å innhente de nødvendige grunnundersøkelsene medfører at totalentreprenøren må påta seg risikoen på et ufullstendig grunnlag. Totalentreprenøren får altså ingen reell mulighet til å kontrollere eller kalkulere hvor stor risiko han påtar seg. Det skaper liten grad av forutberegnelighet, et dårligere samarbeid, og kan gi en ubalanse i kontraktsforholdet som øker antall tvister på rettsområdet.
Som profesjonelle må det likevel forutsettes at de som inngår en individuell kontrakt er i stand til å ivareta sine egne interesser. Virkningen må i tilfelle være at totalentreprenøren som formelt har samtykket til å inngå en avtale som avviker fra protokollens rammer, likevel kan påberope seg standardens utgangspunkt. Totalentreprenøren kan altså med åpne øyne påta seg risikoen for grunnforholdene, men likevel gjøre de avtalte vilkår ugyldige. Dessuten er
protokollen plassert utenfor selve standardkontrakten. Det gjør at den fremstår mer som en veiledning eller oppfordring. Dersom unnlatelsen var ment å innebære en begrensning i adgangen, burde uttalelsen vært plassert i selve standarden. Endelig vil totalentreprenøren også ha beskyttelse etter standardens pkt. 23.2 (1), som vil ivareta balansen mellom partene.
Både ordlyden i protokollen, teori og til dels reelle hensyn trekker i samme retning.
Protokollen innebærer ingen begrensning i adgangen til å avtale risikooverføring for grunnforholdene.
183 Protokollens ordlyd åpner for at det kan gjøres avvik fra protokollen.