Utgangspunktet er at dersom partene er enige om avtalens innhold på avtaletidspunktet, vil denne forståelsen alltid bli lagt til grunn. Det betyr, uavhengig av utformingen av ordlyden, at den felles forståelse mellom partene blir lagt til grunn i rettsforholdet mellom dem, jf. Rt.
2002 s. 1155 på s. 1159, UNIDROIT Principles 2010 art. 4.1 (1): «A contract shall be interpreted according to the common intention of the parties» (min kursivering) og DCFR 2009 II.-8:101 første avsnitt: «A contract is to be interpreted according to the common intention of the parties even if this differs from the literal meaning of the
words» (min kursivering). At dette også gjelder for tolkning av avtaler om overføring av risiko for grunnforhold er heller ikke tvilsomt, jf. Rt. 1993 s. 564 på s. 569:
«Det primære formål ved all kontraktstolkning er å finne ut hva partene har ment.»
(min kursivering)
I utgangspunktet vil det ikke foreligge noen felles forståelse mellom partene. Det er byggherren som utformer klausulen i konkurransegrunnlaget og i anbudskonkurranser hvor forhandlinger er forbudt, vil partene ikke ha diskutert innholdet nærmere. Entreprenører som ønsker å utføre byggeoppdraget kan imidlertid spørre byggherren om hvordan klausulen er å forstå, og partene kan i så fall skape en felles forståelse av avtalen. Som eksempel nevnes at byggherren har inntatt en klausul i konkurransegrunnlaget hvor det heter at
«totalentreprenøren skal påta seg enhver risiko ved grunnen». Dersom partene er enige om at klausulen skal forstås slik at den ikke gjelder for forurensede masser, vil det være en felles forståelse som senere må legges til grunn, selv om totalentreprenøren etter ordlyden skal ha risikoen for de forurensede masser.
Dersom partene er enige om hvordan avtalen skal forstås, er utfallet gitt, og det er ingen grunn for at saken tas opp for domstolene. En av partene kan imidlertid fastholde at det har vært en enighet om forståelsen av avtalen.44 For det tilfelle at en slik felles forståelse av avtalen kan påvises, vil domstolen uavhengig av om forståelsen avviker fra klausulens ordlyd, legge tolkningsresultatet til grunn, jf. voldgiftsdom inntatt i RG-1992-728 på s. 738:
«Hvis begge parter i et kontraktsforhold har forstått kontrakten på samme måte, vil denne felles forståelse være avgjørende, ikke bare hvor kontrakten er taus, men også på punkter hvor kontraktens ord synes å angi en avvikende løsning».
Det samme er uttalt i Rt. 2003 s. 1132 avsnitt 35 av førstvoterende dommer Stang Lund:
«Subjektive momenter ved fortolkningen kan imidlertid også i næringslivets
kontrakter føre til en annen forståelse enn det som følger av kontraktens ordlyd. I de tilfeller det kan påvises at kontraktspartene har hatt en felles forståelse som avviker fra en naturlig forståelse av kontrakten, må den omforente forståelse legges til grunn.»
Det foreligger lite rettspraksis der domstolene i tvist mellom næringsdrivende har konstatert at det på avtaletidspunktet har vært en enighet om forståelsen av avtalen.
Grunnen til det må nok være at det er vanskelig å bevise en felles forståelse av avtalen, og at terskelen for å konstatere at næringsdrivende har vært enige om en avvikende
44 Se for eksempel Rt. 1995 s. 498 på s. 503, hvor Høyesterett konstaterte at partene hadde hatt felles oppfatning på avtaletidspunktet.
forståelse av kontraktens objektive ordlyd er høyere enn normalt. Som fremholdt av Haaskjold er det «den som hevder en forståelse i strid med kontrakts ord, som har bevisbyrden for at dette var partenes felles forståelse av avtalen»,45 og etter Rt. 2003 s.
1132 avsnitt 35 kreves det:
«[R]elativt klare holdepunkter for at partene har vært enige om en avvikende forståelse» (min kursivering).
Dersom domstolen kan konstatere at partene har hatt en felles forståelse om å overføre risikoen for grunnforholdene, og hvilket innhold avtalen har, skal domstolen legge denne forståelsen av avtalen til grunn. Kan ikke dommeren konstatere noen slik felles
forutsetning, vil tolkningen falle tilbake på det objektive tolkningsprinsipp. Dette er også lagt til grunn i UNIDROIT Principles 2010 art. 4.1 (2): «If such an intention cannot be established, the contract shall be interpreted according to the meaning that reasonable persons of the same kind as the parties would give to it in the same circumstances».
Siden partene som regel er uenige om fortolkningen av avtalen, og det i de fleste tilfeller ikke lar seg bevise en felles forståelse, er det objektive tolkningsprinsipp det praktiske utgangspunkt i norsk rett, jf. Rt. 1980 s. 84 på s. 91 fra byrettens dom:
«Partene hevder å ha lagt hver sin mening i forbeholdet. Det avgjørende her blir da hva saksøkte med rimelighet kan legge i ovennevnte utsagn slik det framtrer etter sitt innhold og etter hele situasjonen. Dette spørsmålet må løses på grunnlag av avtalerettslige regler. Hovedregelen er da at utsagnet skal tolkes objektivt.»
Ved en objektiv fortolkning er spørsmålet om en alminnelig fornuftig person, i tilsvarende situasjon som byggherren og totalentreprenøren, mener det er avtalt en overføring av risiko. Som fremholdt av Høyesterett skal domstolen legge stor vekt på kontraktens ordlyd,46 som er naturlig,fordi den avspeiler partenes berettigede forventninger om hvordan avtalen er å forstå, jf. forventningsprinsippet i norsk rett. Høyesterett har i dom inntatt i Rt. 2003 s. 1132 avsnitt 34 med videre henvisning til Rt. 2002 s. 1155 på s.
1159 uttrykt det på følgende måte:
45 Se Erlend Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, Oslo 2002 s. 102.
46 Se eksempelvis Rt. 2012 s. 1729 og Rt. 2003 s. 1132 avsnitt 34, jf. Rt. 2002 s. 1155 og Rt. 2000 s. 806.
«At prinsippet om objektiv fortolkning har særlig styrke i avtaler mellom næringsdrivende, understrekes av forretningslivets behov for sikkerhet og
forutberegnelighet, som åpenbart fremmes best av en tolkning basert på objektive, tilgjengelige elementer.»
Dette styrkes ytterligere ved at det i entreprise etter konkurranse er et krav om like konkurransevilkår for tilbyderne, jf. Rt. 2012 s. 1729 avsnitt 58:
«Ved anbud, der kontraktsgrunnlaget er utarbeidet av den ene parten alene, er det krav om like konkurransevilkår for tilbyderne. Prinsippet om en objektiv fortolkning av avtaler mellom næringsdrivende får derfor en særlig styrke i entrepriseforhold.
For at tilbyderne skal kunne konkurrere på like vilkår, må anbudsgrunnlaget - som danner basis for den senere kontrakten - være klart formulert.»
Utgangspunktet er således at den naturlige forståelsen av klausulen om å overføre risikoen for grunnforholdene skal legges til grunn.