H OVEDFUNN

6.1.1 Omsorgsfulle arbeiderklassefedre

Hvordan forholder arbeiderklassefedre seg til omsorg for egne barn? Dette spørsmålet har blitt forsøkt besvart gjennom å analysere fedres omsorgspraksis i barnas kveldsrutiner.

Hovedfunnene viser til at arbeiderklassefedrene i denne studien er svært opptatt av å gi omsorg til sine barn og at dette viser seg gjennom deres deltakelse i kveldsrutinene til barna. Fedrene viser et engasjement både i den praktiske omsorgen og i den emosjonelle omsorgen. I den praktiske omsorgen var samtlige av fedrene involvert mens ved den emosjonelle omsorgen var flesteparten av fedrene delaktige. Analysen tyder på at mødrene også var involvert i den emosjonelle delen av kveldsstellet, men lot fedrene i større grad være alene om den praktiske delen av stellet. Det at mødrene er delaktige i den emosjonelle omsorgen kan fortelle noe om at begge foreldrene har et ønske om å

være med på denne rutinen. Denne omsorgsdelen innebærer både kos og prat og kanskje lesing på senga, noe som kan anses som en hyggelig tid sammen med barnet, der barnets behov står i sentrum. Dette blir dermed en hyggestund som begge foreldre kan ha et ønske om å delta i. Det at mødrene involverer seg i den emosjonelle omsorgen kan også forstås i lys av en forventning om å være en god mor der dette knyttes til mødrenes forståelse av sine egne oppgaver til morstilværelsen. Brandth og Kvandes (2003) forståelse av fedre som var hjemme i permisjonstid kan relateres til denne studien. Et av deres funn knyttet seg til en forståelse av en langsom tid, der fedrene brukte god tid på å lære sitt barn å kjenne mens de var hjemme i permisjonstiden. Dette mente de var en egenskap som kun ville la seg tilskrive fedre som selv hadde vært alene hjemme sammen med barnet og hatt det hele og fulle omsorgsansvaret mens mor var tilbake på jobb.

Gjennom å se på fedrene i denne studien er det en tendens til at fedrene liker å være sammen med sine barn og spesielt viser dette igjen i hvordan de håndterer kveldsstellet til barna, der flere av dem er veldig involvert i denne rutinen. For enkelte av fedrene kan man se en tendens til at de kan være på sporet av den langsomme tiden som Brandth og Kvande fremstiller, gjennom deres engasjement i barnas omsorgsbehov i kveldsstellet.

6.1.2 Mødrenes innflytelse i familien

Et annet og viktig funn kan relateres til mødrenes innflytelse i familien. Da jeg i denne studien valgte å intervjue både mødre og fedre sammen i et parintervju som i hovedsak skulle handle om fedrene, viste det seg et interessant mønster; i syv av åtte intervjuer var det mor som tok en førstehåndsposisjon til meg som intervjuer mens fedrene satt mer på sidelinjen. Dette funnet kan relateres til at mødrene innehar en maktposisjon i familien, der de har mye kunnskap om sin egen familie og dermed også kan fungere som limet i familieenheten. Det er mødrenes kunnskap og involvering i egen familie som skaper rammene, mens fedrene blir værende i en hjelpeposisjon. I intervjuene snakket de fleste mødrene mye om familien sin og hadde mer informasjon å dele om familielivet deres, både fra seg selv og det som handlet om deres mann. Annette Lareau (2000) fant lignende aspekter ved familielivet der mødrene er kilden til kunnskap om familielivet og om barna. Siden mødrene viser seg å være de som innehar mest kunnskap om sine barn og sin familie mener jeg at dette også henger sammen med hvorfor mødrene snakker

mest i intervjuene i denne studien. De er mer vant til å dele sine erfaringer om sitt familieliv med andre mennesker og dermed kan det også oppleves som mer naturlig for dem å snakke om familien i intervjuet. Likevel er det også en annen dimensjon av dette som jeg ser som viktig. Det at mødrene naturligvis snakker mye i intervjuene, om sine barn og deres familieliv, kan også relateres til de forventninger mødre møter av storsamfunnet. Forventningen om å være en god mor som er opplyst og kunnskapsrik om sine barns liv kan være en medvirkende faktor til hvorfor mødrene velger å snakke så mye i et intervju hvor tema er fedre og barneomsorg.

6.1.3 Et skjermet rom som forståelsesramme

For å analysere familiene har jeg valgt å benytte meg av Kari Stefansen og Gunhild R.

Farstads (2009) omsorgsmodell som de kaller et skjermet rom. Denne modellen har vært et nyttig verktøy i analysearbeidet hvor familiene i denne studien i flere sammenhenger kan sies å passe inn under denne modellen. Et skjermet rom handler om en familieforståelse hvor familieforståelsen sentrerer rundt at barnet gjennomgår en naturlig utvikling. Dette sammenfaller også med Lareaus (2003) begrep om ideen om naturlig utvikling som har en tilnærmet måte å se klassemodeller inn i familien på. Modellen om et skjermet rom har jeg i størst grad benyttet for å få et overordnet bilde av hvordan disse familiene praktiserer omsorg for sine barn. Hovedargumentet for at jeg plasserer familiene innunder en slik forståelse er at samtlige av familiene oppleves å gi utrykk for en omsorgsforståelse der de som foreldre er ansvarlige for at barnet skal beskyttes og forberedes til å ta del i storsamfunnet. Denne omsorgsforståelsen er en fullt legitim måte å utføre sin omsorgspraksis i familien på og selv om den ikke er i tråd med likestillingsprosjektet, så har den like fullt viktige trekk ved seg som er å anse som en bra omsorgsmodell for barna som vokser opp i disse hjem. Man må være åpen for at flere omsorgsmodeller kan være passende for ulike familier i ulike situasjoner.

6.1.4 Arbeiderklassefamiliene vil bestemme selv

Hva mener fedre om likestilling i familien og hvilke tanker gjør de seg om sin egen situasjon, spesielt knyttet til fedrekvoten? Oppgavens andre problemstilling handler om arbeiderklassefedrenes

eget syn på likestilling innad i sin egen familie og her viste det seg noen interessante funn. Nesten alle familiene i denne studien ga uttrykk for at de ikke ønsket en full likestilling i sin familie men heller ville beholde en komplementær fordeling. Spesielt skeptiske var de til fordeling av permisjonsuttak gjennom fedrekvoten. Flere av fedrene så ikke hensikten med denne ordningen og ønsket at den i det minste ble stående stille i varighet i stedet for å ytterligere øke denne delen som er øremerket til fedrene.

Maskulinitet har blitt belyst i forhold til fedrenes vurdering av fedrekvotens nytteverdi.

Det kan tyde på at fedrene i størst grad definerer sin maskulinitetstilhørighet gjennom sin arbeidsplass og ditt yrke og at de dermed ikke ønsker en tilkjennegivelse i en mer nærværende farsdiskurs slik Brandt og Kvande (2003) finner i sin studie med middelklassemenn i fokus. Den hegemoniske maskulinitetens innvirkning på fedrene har et ulikt utgangspunkt enn det middelklassefedre oftere kan identifisere seg selv med.

6.1.5 Biologiske forskjeller og amming som en viktig del av morskapet De fleste familiene i denne studien ga uttrykk for at de synes det er viktig å ta hensyn til de biologiske forskjellene mellom foreldrene. For en kvinne som bærer fram et barn og som er barnets kilde til næring anses det som naturlig at det er hun som skal være hjemme i permisjonen. De fleste kvinnene i denne studien opplevde permisjonen som sin egen som nå ble delt ut til fedrene, uten at de kunne ha noen påvirkning på dette.

Familienes oppfatning av at de biologiske forskjellene er viktigere enn økt likestilling mellom foreldrene er et aspekt ved familieforskningen som bør diskuteres ytterligere. Ser man denne problematikken i lys av likestillingsdebatten kan en løsning være å nyansere bildet i retning av å erkjenne at det er ulike aspekter ved denne debatten som alle har sin rot i virkeligheten.

6.1.6 Samarbeid som limet i familien

Det viktigste aspektet for fedrene i denne studien er å tilhøre en familieenhet. Et viktig funn belyser hvordan familiene har et ønske om å fungere som en felles enhet. Det er dem til sammen som utgjør familien og selv om de ikke ønsker en likestilt familie betyr ikke det at deres måte å gjøre en familie på er et dårligere valg enn hos

middelklassefamilier, som ofte velger en mer likestilt tilnærming, sett ut ifra studier både nasjonalt og internasjonalt (Brandth & Kvande 2003; Doucet 2006). Samarbeidet kan forstås ut ifra at familiene i størst grad praktiserer en komplementær arbeidsfordeling men at fedrene viser seg å være fullt deltakende i barnas omsorgspraksis, spesielt har dette vist seg gjennom kveldsstellet for barna.