K LASSETEORI

”The paradox of class is that “the structural importance of class to people‘s lives appears not to be recogniced by the people themselves. Culturally, class does not appear to be a self-conscious principle of social identity. Structurally, however, it appears to be highly pertinent” (Bottero 2004:987).

Som Bottero her påpeker er ikke folk bevisst sin egen klassetilhørighet, men den strukturelle virkelighet viser at klasse fortsatt er gjeldende i vårt samfunn. Det moderne samfunnet i dag kan betraktes på to diametralt forskjellige vis. Det er en retning imot et samfunn der man finner stor ulikhet blant mennesker, samtidig som det er en retning imot et samfunn hvor vi som individer ikke ser på oss selv som del av en bestemt klasse.

Dette ifølge Ulrick Beck i boken ”Risk Society” (1986). Flere postmodernister tar utgangspunkt i sistnevnte når de fremsetter en utvikling mot klassens død, og mot en

tilstand hvor vi ikke lenger ser på samfunnet som klassedelt. Dette grunnet den økte individualiseringen i samfunnet, som har utvisket relasjonen mellom økonomisk posisjon og kulturell identitet (Bauman 1992; Crook, et al. 1992; Pakulski & Waters 1996).

Når det gjelder selve definisjonen av klasse har jeg lagt meg på en forholdsvis vid definisjon i denne oppgaven. I likhet med flere andre (Lareau 2003; Stefansen & Farstad 2009) har jeg lagt utdanning og type arbeid til grunn (Lareau bruker lønnsnivå snarere enn sistnevnte, men i en norsk kontekst med lave lønnsforskjeller synes det mindre relevant). Det er flere grunner til at jeg har valgt å definere klasse ut ifra disse kriteriene.

For det første er klasse et nærmest ikke-eksisterende tema for folk flest i samfunnet, det er et begrep som folk ikke identifiserer seg selv direkte ut ifra og dermed fremstår det som nødvendig å gjøre klassebegrepet videre i sin definisjon. For det andre er det i dag mindre tydelige skiller på hva som er arbeiderklasse og hva som er middelklasse. I en familie kan det også være et blandingsforhold, hvor den ene parten har høyere utdannelse mens den andre parten ikke har det. Likevel syns jeg det er betydelige skiller som kommer tydelig frem når man ser i forhold til utdanning og jobb.

2.3.1 Kulturell kapital

En viktig bidragsyter til klasseforståelsen er den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Han har bidratt med en forståelse hvor man skiller på ulike former for kapital og at ulik tilgang på kapital resulterer i ulik tilgang på ressurser, som han anser å være strukturdannende i menneskers liv. Et av hans mest betydningsfulle verk ”La Distinction” oversatt til norsk ”Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften”

(Bourdieu 1995) har bidratt til å gi et nytt bilde på hvordan strukturene formes av hva vi identifiserer oss med og at dette er sterkt knyttet opp mot tilgang på kapital. Bourdieus begreper om kulturell og sosial kapital har blitt anvendt av kjønnsforskere for å bedre forstå og kartlegge ulike klasseforskjeller mellom familier og hvordan disse forskjellene er med på å strukturere ulike familiers liv (Stefansen & Blaasvær 2010).

Bourdieu mener at ulikheter i ens habitus gir ulik tilgang til kulturelle ferdigheter, sosiale tilknytninger og utdanning. I følge Lareau mener han at man selvsagt kan tilegne seg en annen form for habitus i et voksent liv, men at det ikke vil være naturlig og like lett som

hvis man får tilgang på dette i barndommen (Lareau 2003:276).

2.3.2 Forskning med klasseteoretisk forståelse til grunn

En klasseteoretisk vinkling innen familieforskning har en betydelig større utbredelse internasjonalt enn den har i Norge (Stefansen & Blaasvær 2010). Disse studiene (se for eksempel Devine 2004; Gillies 2005; Lareau 2003; Reay 2004; Vincent & Ball 2006) knytter seg mest til amerikansk og britisk forskning der utgangspunktet for å studere klasse er litt annerledes enn i det norske samfunn. Dette ut ifra de ulike klassestrukturene som eksisterer der Norge i mindre grad er preget av store og synlige klasseforskjeller. De økonomiske forskjellene er betraktelig større i de amerikanske og britiske arbeider- og middelklassene samt at mennesker med tilhørighet til arbeiderklassen i større grad befinner seg utenfor arbeidsmarkedet og dermed i en vanskeligere økonomisk situasjon enn de skillene man finner i Norge (Stefansen & Blaasvær 2010:144).

Devine og Savage (2005) beskriver hvilken innflytelse Bourdieu har på klasseanalyse og hvordan vi skal forstå klasse, hans bruk av habitus og felt er kraftig framhevet i deres tekst. De mener å ha observert et skifte fra tidligere tiders klassebevissthet over mot klasseidentitet, med henvisning til at identiteten kan se ut til å gi et større spillerom og å være et mer dynamisk uttrykk for klasseforståelse i dagens samfunn. Vedrørende innholdet i konseptet klasseidentitet, spør Devine og Savage seg om det er slik at habitus danner denne klasseidentiteten i samsvar med de kapitalmengdene vi innehar.

Beverley Skeggs anser klasse som å være en mobil ressurs som innebærer muligheter for noen og begrensninger for andre (Skeggs 1997:7). Stefansen og Farstad fremhever viktigheten av å kunne studere klasse på et mikronivå gjennom å se på deres utførelse av omsorgspraksis (2009).

Fanny Ambjörnsson er en annen forsker som bruker Bourdieus klasseteoretiske forståelse, og i sin doktoravhandling sammenligner hun videregående skolejenter med utgangspunkt i deres klassemessige bakgrunn, henholdsvis arbeiderklasse og øvre middelklasse, sett i forhold til deres sosiale og kulturelle kapital (Ambjörnsson 2008).

Ambjörnsson studerer to ulike skoleklasser ved den samme videregående skolen; ”S-jentene” som går en form for allmennutdanning og ”BF-”S-jentene” som går barn og fritid.

Disse to klassene har temmelig ulikt rykte og status, og Ambjörnsson finner i stor grad sammenheng mellom sosial klasse og skoleklasse. I studien har hun benyttet seg av Bourdieus kapitalbegreper (sosial og kulturell kapital) når forskjellene gjøres rede for;

jentene har mange regler for hva som er normalt og ikke, og konkretiserer sin habitus blant annet gjennom valg av klær, sminke, språk og opptatthet av skolearbeid.