Ortoreksi

Line: ”Det blei veldig ensidig. Det starta med at jeg spilte…, jeg gikk på toppidrett håndball, så jeg har alltid vært en jente som har holdt meg i aktivitet, og har hatt et sunt forhold til mat”. ”Men så var jeg ferdig, jeg slutta på, på videregående. Begynte å studere. Fikk mer tid til trening. Fikk en helt annen hverdag da. Så begynte jeg å trene på treningssenter. Også, hadde jeg da.. også begynte jeg å trene mye, men jeg spiste fortsatt normalt. Også gikk det da over på maten. Da blei det veldig ensidig. Så det gikk jo egentlig i trening, og sunn mat og studie”.”Man tar, man distanserer seg veldig og for å ha kontroll sjøl. Og det fører jo til at du på en måte unngår å være med på sosiale sammenkomster hvor du kan få tilbudt godteri, eller noe annet som ikke er lagd av deg selv da. Så… ja”. ”Jeg er jo en sosial jente, og jeg liker å være med på alt. Så, og det

var ikke det at jeg ikke ville være med. Men det var at for på en måte ha kontrollen selv da. Så sånn sett så er den sykdommen ganske fæl”.

Line gir oss et reelt bilde av hvordan det er å leve med ortoreksi. For å få en dypere innsikt i Line sine utfordringer knyttet til ortoreksi, ønsker vi videre å presentere en fremstilling av fenomenet. Vi anser Bratman som en viktig kilde til forståelsen av spiseutfordringen.

Ortoreksi nervosa omtales ofte som den fjerde spiseforstyrrelsen, men ortoreksi regnes ikke per i dag som en egen diagnose (Reistad & Vrabel, 2013).

Ortoreksi består av ordene orto; som betyr riktig/rett og reksi; som betyr appetitt

(Vinsrygg, 2010). Den amerikanske legen Steven Bratman beskrev fenomenet ortoreksi for første gang i 1997. Bratman spesialiserte seg på alternativ medisin, og etter møter med mange pasienter som hadde et tvangsmessig forhold til sunn mat som de ikke kom seg ut av, utformet han dette begrepet (Bratman og Knight 2000, s. 1). Videre følger først noen tanker om hvorfor vi mener Bratman er viktig for oss i forståelsen av ortoreksi, før vi kommer mer tilbake til hva han legger i begrepet.

Steven Bratman vektlegger vi som en viktig bidragsyter i forståelsen av fenomenet ortoreksi. Bratman gir en annen innsikt på en spiseutfordring som ikke bunner i traumer eller annet vanskelig fra barndommen (Bratman, 2000, s. 9), som ofte er en vanlig risikofaktorer for utvikling av anoreksi, bulimi og overspising (Skårderud, 2013).

Bratman gir sunnhetsbegrepet en ny dimensjon hvor det faktisk går an å få en besettelse av sunn mat. Men med den besettelsen følger også symptomer som angst, tvang, sosial isolasjon, redsel for å spise feil mat; som fører til feil mat eller ingen mat. Bratman (2000) viser til at man kan utvikle ortoreksi når man får et usunt fokus på sunn mat.

Mange av våre informanter opplever det å ikke bli tatt på alvor, fordi personene rundt ikke kan se at de har en sykdom når de lever sunt og er normalvektig. Bratman sin fremstilling av ortoreksi tematikken gir oss kunnskap til å forstå baksiden av dagens helsetrend.

Begrepet ortoreksi presenterte Bratman første gang i artikkelen ”The health food eating disorder” i tidsskriftet Yoga Journal. Ortoreksi blir av Bratman definert ”som en usunn

sammen med David Knight boka “Health food junkies, Overcoming the Obsession with Healthful Eating” i 2000. Dette er den eneste boka utgitt som spesifikt tar for seg fenomenet ortoreksi nervosa. I denne boken ønsker Bratman og Knigth (2000) å gi en dypere forståelse av fenomenet ortoreksi. De ser nærmere på ulike dietter som sees i sammenheng med det å kunne kurere allergier, og alvorlige sykdommer. Bratman og Knight (2000) viser til ulike eksempler i møte med pasienter fra sin praksis innenfor alternativ medisin. For pasientene har det startet med et ønske om leve sunnest mulig for å bedre livssituasjonen og helsen sin, men det går over til å bli en usunn besettelse som styrer det meste av livet til personen (Bratman og Knight, 2000, s. 1). I boka ønsker Bratman og Knight (2000, s.199- 207) også å komme med råd og tips til hvordan man kan spise sunt uten å ha en besettelse omkring det. Bratman og Knight (2000, s. 1) hevder at om du ikke har lidelsen ortoreksi selv, er det store sjanser for at en venn av deg har ortoreksi. De peker på at fascinasjon for helbredende dietter er veldig vanlig.

Det har alltid vært anbefalinger på hva som er sunnest å spise, men i de siste åra har skjedd en endring hvor besettelsen på å spise sunt har eskalert ut av kontroll (Bratman og Knight, 2000, s. 2). For flere og flere mennesker har det gått så langt at det å spise sunt begynner å få karakteristiske likhetstrekk med spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi (Bratman, 2017, s. 2). Men til forskjell til disse andre spiseforstyrrelsene fremstår en person med ortoreksi med verdighet. Hun viser stolthet over at hun spiser sunt og tar vare på helsa si, og opplever ikke dette som noe negativt, i motsetning til en med anoreksi som fremstår mer vitende om at hun skader seg selv (Bratman, 2017, s. 2).

Det påpekes at i motsetning til annen psykisk sykdom, er ikke symptomene på ortoreksi like skambelagt. Det å være sunn er meget bra, maten man spiser blir en del av

identiteten og gir lykke i livet (Lein, 2015).

Ortoreksi kan betraktes som baksiden av dagens helsetrend - for noen kan tankene om å være sunn ta overhånd, bli tvangspreget og gå utover det sosiale livet (Lein, 2015). De spiser det sunneste av det som anbefales og trener mer og mer. For en med ortoreksi vil sunn mat omtrent ta all plass i deres liv. Maten blir en religion man må tilbe, ellers blir man en synder (Lein, 2015). Personer med ortoreksi blir veldig bekymret rundt dette med mat og klarer ikke å ha et avslappet forhold til maten. Man blir ekstremt opptatt av innholdet i maten. En person med ortoreksi vil lage ritualer, mønstre og regler i

forbindelse med spisingen. Ortoreksi kan ofte forveksles med tvangslidelser. Når maten tar all plass i livet og det sosiale livet blir mindre, søker man å ha mer og mer kontroll,

og man lager for eksempel maten sin selv. Mye av dette handler om tvang og tvangshandlinger (Lein, 2015).

Inngangsporten til utviklingen av ortoreksi, starter med en «sunn mat diett» der en strikt vegansk kosthold er et typisk eksempel. I utgangspunktet er sunnhet bra og

beundringsverdig fordi det er en naturlig vei til en åndelig person. Men for unge jenter kan denne drivkraften resultere i en spiseforstyrrelse (Bratman, 2017). Veganisme og spesielt rå matvarer innebærer inntak av matvarer med lavt kaloriinnhold. For ei ung jente, som i utgangspunktet bare har tenkt å spise sunn vegansk mat, kan dette resultere i vektnedgang til farlige nivåer. Vektnedgangen kan igjen føre (enten bevisst eller ikke) til at hun merker at hun ser ut som de slanke kvinnelige bildene og idealene som

dominerer i kulturen (Bratman, 2017). Dette kan oppfattes som «emosjonell heroin» og besettelsen av sunn mat, sammen med andre emosjonelle faktorer kan ta vending mot en spiseforstyrrelse (Bratman, 2017). Den heroinen som opptrer er ifølge Bratman (2017) ubevisst. Fordi de unge kvinnene er ikke opptatt av deres vekt. Det handler mer om god helse (Bratman, 2017).

Bratman sier i mail til oss at det å bli anerkjent for sin “sunne livsstil” er viktig for en person med ortoreksi. Ortoreksi handler om ønsket om å oppnå perfekt helse og å ligne en perfekt versjon av seg selv. For en person med ortoreksi kan sunn mat assosieres som en primær kilde til lykke, mening og til å med åndelighet. Deres sunne livsstil gjør at en vil føle seg viktig og bli et bedre menneske. Bratman (2017) forklarer at en person med ortoreksi sier at den strenge dietten hjelper henne til å føle seg ekstraordinær, da hun er redd for å være “vanlig”. Et psykologisk problem blir derimot når matvanene blir så dominerende i livet, at det hemmer andre dimensjoner av livet (Bratman & Knight, 2000).

Bratman og Knight (2000, s. 30-31) vil understreke at ønske om å ta sunne matvalg ikke er en sykdom. Men det er kvaliteten i avhengigheten som definerer ortoreksi. Det

handler om fravær av moderasjon, mistet perspektiv og balanse, og når fokuset på sunn mat blir så stort at det har betydning for hele livets mening. Når dietten blir en flukt fra livet, begynner det å ligne mer på en spiseforstyrrelse, enn et fornuftig valg (Bratman &

Knight, 2000).

Det er relativt lite informasjon og forskning om ortoreksi (Brytek-Matera, 2012, s. 57).

diagnosesystemene DSM-IV eller ICD-10 (Lein, 2015). Bratman (2017) har utviklet en ortoreksi test som består av ja/nei spørsmål. Det er totalt 10 spørsmål som omhandler spørsmål knyttet til ortoreksi. Ja- svarene øker sannsynligheten for at han eller hun har ortoreksi (Bratman, 2017).

ORTO- 15 ble videreutviklet med bakgrunn fra Bratman sin test. Studier basert på den nye testen viste at omtrent 7 % av en testgruppe på 404 personer hadde ortoreksi = 28 personer (Donini, Marsili, Graziani, Imbriale, & Cannella, 2013, s. 150- 151). Testen er også blitt gjennomført i en annen studie, hvor de undersøkte 318 leger i Ankara. Her fant de ut at 45,5 % av deltakerne var meget opptatt av sine spisevaner og

skåret under 40 poeng i ORTO-15 testen (Brytek-Matera, 2012, s. 57). Den høye andelen kan ha sammenheng med at medisinstudenter ønsker å forholde seg til prinsippene om et balansert og riktig kosthold (Brytek-Matera, 2012, s. 57). Man bør allikevel være kritisk til de ovennevnte testene, da flere av svarene vil være bekreftende på spørsmål som omhandler sunn livsstil. Påbakgrunn av det kan det være vanskelig å skille hvem som har ortoreksi og hvemsom kun har et ett bevisst sunt forhold til mat.

Skal man fastslå om noen lider av ortoreksi, er det behov for mer forskning på område.

Nå har vi først presentert ortoreksi, den fjerde spiseforstyrrelsen, fordi det er dette fenomenet vi ønsker å belyse i denne masteravhandlingen. Det virker allikevel nødvendig å trekke frem litt omkring de andre spiseforstyrrelsene også for å vise til likheter og ulikheter med ortoreksi. Videre følger en kort presentasjon av Anoreksi, litt om Bulimi, Overspisingslidelse og Megareksi.