Kontroll på mat og kropp

Kontroll handler som regel om individuelle erfaringer hos den enkelte.

Spiseforstyrrelsen kan være et uttrykk for lite eller manglende kontroll i livet. For å gjenvinne kontrollen, forsøker en person med spiseforstyrrelse å kontrollere

eksempelvis appetitten (Skårderud, Rosenvinge, & Götestam, 2004). Ved å mestre kroppen og appetitten, mestrer man noe. Men det kan samtidig være et tilfluktssted for vonde følelser. Å ta kontrollen over maten og kroppen blir på en måte løsningen (Skårderud, 2004, s. 8-9 og 22). Å mestre noe, enten en indre uro eller en konkret hendelse, en av de viktigste kildene til å kunne oppnå selvrespekt (Skårderud, 1994 s.

56).

For en person med ortoreksi betyr det at ved å spise det perfekte kostholdet gjør dem mindre sannsynlig å få alvorlige sykdommer som kreft, og det kan også forhindre oppblåsthet og samtidig gi mer energi. Spiseforstyrrelsen ortoreksi starter uskyldig nok

som et ønske for å forbedre helsa eller overvinne en kronisk sykdom (Bratman, 2017).

Det krever enorm viljestyrke og selvdisiplin å praktisere en diett som kanskje er forskjellig fra matvaner man er vant med fra tidligere eller forskjellig fra den

omkringliggende matkulturen man er omgitt av (Bratman, 2017). Sunt kosthold blir til ortoreksi når en persons forhold til mat begynner å svekke andre viktige dimensjoner i livet. Etterhvert vil større og større del av hverdagen omhandle hva man spiser,

planlegge, kjøpe, lage, og tenke på hvor mye man spiser. Konsekvensen blir en besettelse av sunn mat (Bratman, 2017). Personer med ortoreksi anser seg ikke som at de er fete, de tror de er urene. De vil rense, ikke miste vekt. Det er en kroppsforvirring rundt følelsen av fysisk” urenhet”. Den bevisste motivasjonen er ganske annerledes (Bratman, 2017).

Sunn mat og lav-kalori mat skiller seg ikke så mye fra hverandre lenger i dagens samfunn. Men fordi det ikke lenger er sosialt akseptabelt for en ikke-overvektig person å telle kalorier, vil mange med anstrengt forhold til mat heller snakke om å spise sunt i stedet (Bratman, 2017). Vår informant Nora, begynte med ulike dietter fra 11

årsalderen. Et turbulent familieforhold, mobbing på skolen og en anbefaling om

vektreduksjon fra treneren ble starten på spiseproblematikken for henne. I dag er hun 24 år, og kontrollen over maten har alltid vært en del av hennes måte å takle livets

utfordringer på. Å ta kontroll over maten og kroppen har vært løsningen. I lang tid har Nora ført en kamp om full kontroll over følelser og prestasjoner, over kropp og det som omgir henne. Nora føler seg bra når hun spiser sunn mat, sunn mat overgår

kaloriinntaket. For henne handlet det om å utelukke ulike matvarer. Kjøtt spiste hun ikke, kylling var dyrt for en student, egg glemte hun bort og tenkte at ja, ja, da kan jeg vel kutte ut det også, melk fant hun ut at hun var allergisk mot, så da var det enkelt å kutte ut dette. Grønnsaker likte hun, og ble mer interessert og opplyst rundt det å spise dette istedenfor så hun gikk over til det. Føler seg lett i kroppen, motsetning til når hun spiste kjøtt osv.

For personer med ortoreksi er mat hovedsakelig en kilde til helse (Bratman, 2017).

Bratman (2017) beskriver at de har en overdrevet tro på at ved å tilføye eller eliminere bestemte typer mat kan forebygge eller kurere en sykdom eller påvirke det daglige velværet. Selv om det er bevis for at enkelte diett valg fører til underernæring, har de en vedvarende tro på at deres valg er helsefremmende. Nora er overbevist om at ved å ha

får henne til å føle seg bedre. I dag er Nora veganer. I sitatet under beskriver Nora kontrollen over maten;

”Nå merker at jeg har veldig fokus på å spise reint. Jeg spiser selvfølgelig veldig sjeldent sånn blanda ting, som ferdigretter og liksom sånne ting. Men at jeg skal ha kontroll på hva jeg har i maten. Det er veldig ofte at jeg, at det er ris og grønnsaker, og det er det”.

Videre beskriver Mette også hvordan hun føler seg når hun spiser sunn og usunn mat:

”hvis jeg.. det kommer veldig an på, fordi usunn mat da blir jeg veldig sånn ughh, nå føler jeg meg litt daff, og ekkel, og jeg føler at jeg har grisa til kroppen innvendig.

Hvis jeg spiser mye sunn mat, hvis jeg spiser mye salat og sånne ting som jeg tillater meg selv da. Mmm så føler jeg ikke så ille. Fordi da greier jeg lissom å reflektere over at; å ja men det trengte da kroppen min da. Da er det mye vitaminer og greie vitaminer og mineraler og heve seg over kaloriinntaket på en måte. Da er det litt sånn. Ja, da er det greit (ler”).

Å velge rene sunne produkter er typisk for en med ortoreksi (Bratman, 2017). Vårt inntrykk av Noras utsagn er at hun styrer sine følelser med maten. Det hun spiser blir avgjørende for henne for hvordan hun føler seg.

En annen informant som også bruker maten som et forsøk på å få oversikt og orden i livet er Mette. For Mette startet spiseforstyrrelsen med et følelseskaos som hun ikke klarte å forholde seg til. Når hun spiste mindre, følte hun at hun slapp å forholde seg til følelser og ble dermed følelsesløs. Mette sier at hun aldri har følt trygghet på grunn av en mobbehistorie. For Mette er det veldig betydningsfullt hva andre mener om henne og at hun blir akseptert. Hun har i lang periode brukt maten og treningen til å regulere følelser og til å føle seg bedre. I sitatet under sier Mette følgende:

“Det var liksom sånn at jeg spiste ingenting usunt og var liksom, det var ikke liksom snakk om å røre en sjokoladeplate en gang, eller sånn…altså det var sånn at jeg skulle ikke spise noe fetende mat og karbohydrater, i hvert fall ikke for mye av det. Og liksom bare sånn, ikke brød og ja liksom, så ja jeg spiste veldig sånn der, jeg var veldig opptatt

av å lage all maten min fra bunnen av min ikke ha noe sånn der halvfabrikat. Alt skulle liksom være frukt og grønt, og bønner og linser og (ler)… liksom sånn derre sunn greenfood på en måte. Ja. Men da også så var det sånn, da var det liksom bare mat og trening som opptok hodet mitt”.

Mette søker etter å bli bedre og helere, men maten fungerer også som en slags trygghet fordi den demper og skjuler følelser. Når hun fokuserer på maten eller treningen så får hun en beskyttende følelse hvor hun kan være seg selv (Skårderud, 2016). En person med spiseproblemer speiler seg i andres godkjennende blikk og kommentarer. Å være noen vil bli det samme som å bli bekreftet. Mette søker etter å bli bedre, få bedre kropp, helse og trene, for å bli godtatt av andre (Skårderud, 2004). Å sammenligne seg med andre og å gjøre noe til det bedre, blir et konkret bevis på å mestre (Skårderud, 2004 s.

26). Ulike helsetrender beskriver attraktive og enkle løsninger for å “få bedre helse”.

Ved å vie all oppmerksomhet til mat og trening kan de unnslippe livets fryktelige kompleksiteter (Bratman, 2017).

I likhet med Mette, som i lang tid har strebet etter det å bli bedre, er Line. Line har ikke hatt den vanskelige oppveksten som Mette. Line er ei jente som alltid har vært aktiv innen idrett, hun har gode venner og støttende familie. Spiseproblematikken blusset opp etter sterkt ønske om å bli bedre og sunnere. Hun ville være den beste versjonen av seg selv. Line sier det slik:

“Jeg husker jo sjøl og.. jeg har på en måte alltid hatt et sunt forhold til kosthold, Så jeg var jo sånn; hvordan er det folk kan velge å bli sjuke? Hvordan kan de velge å ikke spise? Men, når jeg satt oppi det sjøl, så er det ikke så enkelt. Fordi det sitter oppi hodet. Og det er sånne regler som sitter der som er veldig vanskelig å bryte da…”.

Videre forklarer Line hvordan ortoreksien ble sett på som noe positivt. “Jeg tror egentlig den har pusha meg mer, i riktig retning. Eller ja, man blir jo veldig sånn

ensidig og målbevisst. Og på det verste som jeg sa, så er det ikke bare det med maten og med trening. Det gjenspeilet seg også veldig mye i forhold til å ha det reint, i forhold til vasking, i forhold til gjøremål. Så jeg skreiv en sånn liste over, sjekklister over dagens gjøremål som skulle være gjort, så… eh, og jeg fikk jo bare toppkarakterer når det sto på det verste også. Så det gjenspeilte, at man pusher seg veldig hardt da, ja.

Veien til en spiseforstyrrelse for Line var å pushe seg mer og mer og bli god på alle områder for å oppnå perfeksjonisme. Perfeksjonisme opptrer som et hyppig fenomen for en person med spiseforstyrrelser (Skårderud, 1994 s. 59). Sammenligningen eller

konkurransen med andre kan være eneste form for å måle egenverd. En person med spiseforstyrrelser søker seg mot prestasjoner hvor de kan se målbare resultater. Og man kan sjelden være fornøyd og sikker før det er perfekt nok (Skårderud, 1994 s. 60).

Bratman (2017) hevder at i kostholdenes renhet, ønsker man å være fysisk hellig og enda mer hellig enn andre. Total renhet betyr å være total mat- resistent. Men søket etter absolutt renhet vil være motstridende av hva som er naturlig. Det kan sammenlignes som en krig mot kroppen eller som korstogene av enhver religion. Bratman (2017) beskriver at deres kontroll over kostholdet gjør at ønsket om å bli mer og mer ekstrem og mer og mer ren. Listen over nei-mat øker mer og mer, og etterhvert kommer man til et punkt hvor listen over mat som man kan spise blir veldig snever (Bratman, 2017).

Ovenfor har vi vist til informantenes positive opplevelse av å ha kontroll over mat og kroppen. Videre blir treningsregimet ved spiseforstyrrelsen betraktet som noe bra for våre informanter.