Ombudet

Frem til 1. januar 2006 ble likestillingsloven håndhevet av Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling (jmf. den nå opphevede likestl. § 9).I dag håndheves loven av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Likestillings- og diskrimineringsnemda (diskrimineringsombudsloven⁴⁰ §§ 1 og 3 og Ot. prp. nr. 34 2004/2005⁴¹).

Likestillingsombudets⁴² håndhevelses- og rådgivningsvirksomhet vil være et sentralt tema i denne avhandlingen. Jeg vil derfor gi en kort fremstilling av Ombudets oppgaver og det rettslige grunnlaget for hennes virksomhet i den utstrekning det er relevant for den senere analysen. I den grad noe annet ikke framgår av teksten vil håndhevingsreglene også gjelde for LDO.

Likestillingsombudet oppnevnes av Kongen, og har som sin primære oppgave å føre tilsyn at reglene i likestillingsloven overholdes, jmf. den nå opphevde § 11, jmf.

diskrimineringsombudsloven § 1. Håndhevelsesparagrafen gir Ombudet både oppgaven å behandle innkomne saker, men også å gripe gjennom eget tiltak "søke å virke til" at lovens

40Lov om Likestillings. og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) LOV 2005-06-03-44

41 Heretter Ot. prp. nr. 34.

42 Når Likestillingsombudet her omtales i presens, kan det gi inntrykk av at ombudet fremdeles eksisterer. Det gjøres fordi denne avhandlingen tar for seg endringer i likestillingsloven fra 2002 og 2005. Den delen av avhandlingen som omhandler ombudet vil derfor ta for seg Likestillingsombudet slik det fungerte før omleggingen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

bestemmelser følges (jmf. den nå opphevede § 11, samt den nå opphevede forskriftens⁴³ § 1, Ot. prp, 34:14, se diskrimineringsombudsloven § 1).

Man kan si at Ombudet gjennom tilsynsplikten viser et "janusansikt": En kollektiv aktiv pådriverrolle, og en passiv individuell saksbehandlerrolle. Ombudet gjør det aktive arbeidet med et forholdsvis bredt spekter av virkemidler, både i en pådriverrolle gjennom media og fagartikler ⁴⁴, og som høringsinstans⁴⁵ (Ot. prp. nr.34).

Ombudets passive side - Saksbehandling

Sentralt i Ombudets arbeid er også den "passive" behandlingen av enkeltsaker, enten gjennom klage eller veiledning. Som jeg vil vise her har saksbehandlingens faser ulike grader av passivitet. I kapittel 6 vil jeg undersøke hvordan dette oppleves av informantene, og hvordan dette kan ha betydning for møtet mellom kvinner som har opplevd diskriminering og Likestillingsombudet.

Ombudets virksomhet styres av "hensynet til likestilling mellom kjønnene"⁴⁶ (jmf. § 11).

Etter forskriftens § 4, 1. ledd, 2. punkt. kan Ombudet henlegge en sak hvis ikke

"likestillingshensyn" tilsier at den skal forfølges. Likestillingsombudets håndheving følger dermed et dobbelt sett med hensyn; ikke skal det bare løse enkeltkonflikter, men også gjennom sin virksomhet virke holdningsskapende (Halvorsen 1985a:192).

Likestillingsombudet tar ikke avgjørelser eller gjør vedtak på samme måte som Nemnda som fatter vedtak.

43 Forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling. FOR-1979-03-15-2F

44 Likestillingsombudet hadde i perioden 2002 - 2005 til sammen 28 innlegg i aviser og tidsskrift, noe som gir et gjennomsnitt på 7 i året http://www.likestillingsombudet.no/artikler/ [lesedato: 3. mars 2007].

45 Likestillingsombudet leverte i perioden 2002 - 2005 til sammen 76 høringsuttalelser, noe som gir et gjennomsnitt på 19 pr. år (Ot prp. nr. 34).

46 Holgersen ser ikke nødvendigheten av denne tilføyelsen, da lovens formål er nettopp å fremme likestilling mellom kjønnene, og at dette dermed vil være drivkraften bak håndhevingen (Holgersen 1984:160). Se for øvrig under 3.2.4.

"[…]under henvisning til at det her dreier seg om skjønnsmessige lovregler som representerer lovregulering av et nytt område […] forutsettes [det] at håndhevingen i størst mulig grad skjer ved hjelp av Ombudets forhandlinger" (Ot. prp. nr. 1:16) ⁴⁷

Ombudets uttalelser er ikke vedtak i forvaltningslovens (fvl.)⁴⁸ forstand⁴⁹, og Ombudet har ingen sanksjonsmyndighet, og har heller ikke rett til å vedta at f. eks. en ansettelsesprosess skal vente på Ombudets behandling, som for øvrig kan være ganske omfattende, både i dokumentomfang og i tid. Ombudets primære oppgave er å gi uttalelser om hva hun mener er gjeldende rett, og på grunnlag av disse forsøke å forhandle fram løsninger der loven har blitt brutt (Holgersen 1984:158ff). Disse uttalelsene kan for brukerne lett kan framstå som vedtak, og det var blant mine informanter til dels uklare oppfatninger om hvilken myndighet ombudet hadde.

Som forvaltningsorgan er Likestillingsombudet underlagt forvaltningslovens regler om saksbehandling (jmf. Ot. prp. nr. 77:107). Gjennom sin virksomhet er Ombudet dermed underlagt det kontradiktoriske prinsipp (jmf. Boe 1993). Dette innebærer at partene skal gis anledning til å uttale seg og kommentere den andre partens uttalelser. Fordi saksbehandlingstiden er forholdsvis lang vil dette i praksis kunne ha uheldige konsekvenser som at arbeidsgiveren gjerne ansetter en annen, eller at klageren slutter og finner seg annen jobb før saken er behandlet ferdig. ⁵⁰

Ombudets uttalelser i enkeltsaker har en dobbel funksjon; de skal bidra til en løsning i tråd med likestillingsloven i enkeltsaker, men disse avgjørelsene skal også bidra til en forbedring av kvinners stilling generelt, jmf. likestl. § 1. Ombudets rolle som passiv og aktiv kan skifte i løpet av en og samme prosess. I saksbehandlingen endrer Ombudet delvis karakter fra aktiv til passiv; fra mer frittstående pådriver til saksbehandler og lovanvender. Flere av informantene til denne avhandlingen opplevde Ombudet som svært engasjerte når en sak kommer inn, og noen av informantene ble sterkt oppfordret til å gå videre med sine saker, til

47 Sitatet kan leses som et uttrykk for den forsiktighet som ble utvist ved innføringen av likestillingsloven.

48 Lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven), lov 2. oktober, 1967

49 Reglene for vedtak finnes i forvaltningslovens kapittel V. og stiller særlige regler til form og innhold.

50 Flere av informantene til denne avhandlingen som klaget på saker da de var 3 måneder ut i svangerskapet fikk ikke saken avsluttet hos Ombudet før barnet var opp mot et halvt år gammelt

Ombudet, Klagenemnda for likestilling eller til domstolen, for å skape presedens.⁵¹ Ombudet oppfordrer også til å klage inn saker eller bringe dem videre til andre instanser hun mener er mer passende for saken som et likestillingsvirkemiddel. Her opprettholder hun tilsynelatende rollen som pådriver for likestilling. Som jeg vil komme tilbake til nedenfor i kapittel 6, opplever flere informanter denne doble rollen som en problematisk transformasjon fra en støttespiller til et "postkontor" som partene sender uttalelser og kommentarer til.

Verken det tidligere Likestillingsombudet eller det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet har en rettshjelpsfunksjon. I forskriftens § 12 gis Likestillingsombudet en plikt til å veilede om hvor man kan få slik hjelp. Spørsmålet om Ombudet skal få en direkte veiledningsplikt for domstolen drøftes i Ot. prp. nr. 34, uten at ordningen endres. Departementet legger vekt på at Ombudet selv er et håndhevingsorgan, og at veiledningsplikten vil dekke deler av rettshjelpsbehovet (Ot. prp. nr. 34:92).