På spørsmålene om hvilke erfaringer organisasjonene har med konkurranseutsetting og bruk av private kommersielle tjenester når det gjelder kvalitet, effektivitet og lønn, pensjon og ansatteforhold, varierer det hva informantene legger mest vekt på. KS-informanten er forsiktig med å uttale seg på grunn av organisasjonens sterke vektlegging av kommunalt selvstyre.
Informantene fra NHO er opptatt av å få fram fordeler i form av innovasjon og nytenkning og en mer effektiv ressursutnytting i institusjonene blant annet fordi disse drives på en mindre byråkratisk måte enn offentlige institusjoner. Fravær av byråkrati sies også å gi ansatte i institusjonene og hjemmetjenestene større frihet enn om de hadde jobbet i offentlig sektor. Det fortelles at sykefraværet er lavere i private sykehjem sammenlignet med i de offentlig drevne sykehjemmene. Informantene fra NHO viser også til brukerundersøkelser som har påvist bedre kvalitet i private kommersielle syke-hjem sammenlignet med offentlig drevne sykesyke-hjem. Private sies å være mer opptatt av kvalitet og å ha færre avvik i forbindelse med tilsyn.
Informanten fra Virke retter også oppmerksomheten mot kvalitet og sier denne skiller seg positivt ut fra både private kommersielle institusjoner og offentlig drevne sykehjem. Viktige forhold som ubetalt frivillig innsats i sykehjemmene som både bidrar kulturelt og sosialt for beboerne, sies at ikke er mulig å registrere i anbudsdokumenter, og teller dermed ikke med i konkurransen. Den spesielle motivasjonen blant ansatte i ideelle organisasjoner sies heller ikke å være mulig å registrere i tilbud. Videre sier informanten også at kvaliteten vektlegges lite i konkurransen. Det er først og fremst hvem som kan drive billigst sykehjem, som vinner anbud. Når det gjelder ansatteforhold, sier informanten at konkurranseutsetting skaper usikkerhet hos ansatte. Utryggheten fører til at sykehjem mister flinke ansatte fordi de vil ha trygge jobber.
Informantene fra Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet retter et sterkt søkelys på ansattes lønns- og arbeidsvilkår og hva anbudsprosesser og oppfølging koster kom-munene. Private kommersielle sykehjem sies å kunne drifte billigere enn kommunale og ideelle sykehjem på grunn av lavere pensjonskostnader til andre yrkesgrupper enn sykepleiere. Medlemmene til Fagforbundet er den største arbeidstakergruppen i syke-hjem. Alle sykepleiere, uavhengig av om de jobber i kommunale, ideelle eller private kommersielle sykehjem, har en avtalefestet rett til pensjon i KLP. Dette er ikke tilfelle for andre personellgrupper som hjelpepleiere, ufaglærte, renholdsarbeidere og vaktmes-tere. I kommunale og ideelle sykehjem er andre ansattegrupper enn sykepleiere omfattet av KLP eller pensjonsordninger som gir samme ytelser. Informantene forteller at disse arbeidstakerne har dårligere pensjonsvilkår i de private kommersielle sykehjemmene.
Informanten fra Fagforbundet sier: «Det er dypt urettferdig at noen i et sykehjem er dekket av uførepensjon dersom hun skader seg, og andre ikke». Høsten 2012 var
Fagforbundets medlemmer i private kommersielle sykehjem ute i streik i tre uker på grunn av dårligere grunnlønn, avlønning for overtid, kveld, natt enn de som jobber i kommunale og ideelle sykehjem. Informantene viser videre til avsløringer i media og til at Arbeidstilsynet har avdekket flere brudd på arbeidsmiljøloven når det gjelder arbeidstid, arbeidsmiljøforhold og rettigheter, i de private kommersielle institusjonene.
Når det gjelder spørsmålet om kvalitet, forteller informanten fra Fagforbundet at deres medlemmer ikke formidler at det er en bedre kvalitet i de private kommersielle syke hjemmene. Kvaliteten sies heller ikke å være dårligere enn i de kommunale syke-hjemmene: «Medlemmene som jobber i disse institusjonene gjør ikke en dårligere jobb enn i andre sykehjem, men de private kommersielle institusjonene er dårligere bemannet.»
Informantene påpeker at selv om det enkelte sykehjem drives billigere av private kommersielle firmaer, så er det dyrt for kommunen å drive anbudsprosesser og opp-følging av private kommersielle sykehjem som ikke er en del av den kommunale organisasjonen.
4.5 Oppsummering
Synet på konkurranseutsetting og bruk av private kommersielle tjenester er naturlig nok sterkt preget av hvem organisasjonene representerer. KS er arbeidsgiverorganisasjon for alle landets kommuner og har en sterk interesse i lokalt selvstyre. KS vil derfor ikke ta stilling til hvorvidt de er negative eller positive innstilt til konkurranseutsetting innen helse og omsorg. Det er opp til politikerne som er valgt i kommunene, å ta stilling til og eventuelt fatte vedtak om å gjennomføre anbudsprosesser. KS gir råd til kommuner som skal konkurranseutsette, om gode framgangsmåter og verktøy.
NHO Service har private kommersielle tilbydere av tjenester som medlemmer og skal arbeide for best mulige kår for disse. Organisasjonen løfter fram positive sider ved konkurranseutsetting og bruk av private kommersielle tjenester som innovasjon, nytenkning, billigere tjenester, de av brukerundersøkelsene som har påvist større fornøydhet blant brukere av private tjenester, og undersøkelser som har vist at det er et lavere sykefravær blant de ansatte i tjenester driftet av private kommersielle. In-formantene viser også til lovgivningen som slår fast at sykepleierne skal ha like gode pensjonsordninger i private institusjoner.
Medlemmene til Virke Ideell er institusjoner som er eid av ideelle organisasjoner eller stiftelser. Organisasjonen har et negativt syn på konkurranseutsetting og bruk av private kommersielle tjenester i helse- og omsorgssektoren. Anbudsprosesser og de nye private kommersielle aktørenes inntreden oppleves som en belastning for de ideelle virksomhetene. Informanten sier at ideelle sykehjem som har inngått driftsavtaler med
kommunen og er unntatt anbudsprosesser, rammes av disse anbudsprosessene og de nye tjenesteleverandørenes inntreden fordi det har ført til mer vekt på økonomi, økte krav og mer kontroll. Kriterier og målinger som kommunene legger til grunn, sies å ikke fange opp positive sider ved de ideelle tjenestene. Ett eksempel som trekkes fram, er ubetalt innsats fra frivillige og nærmiljø. Et annet er at flere av de ansatte i ideelle institusjoner har en spesiell motivasjon for å jobbe i sykehjemmene, som informanten forteller har betydning for kvalitet.
Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund framhever at konkurranseutsetting erfaringsmessig er problematisk av to hovedgrunner. Den ene er at konkurranseutset-ting ikke gir god ressursutnytkonkurranseutset-ting. Selv om det enkelte private sykehjemmet driftes billigere enn kommunens, er forbundene opptatt av at anbudsprosesser og oppfølging fra kommunen er kostnadskrevende. De to forbundene er for det andre opptatt av og bekymret for om arbeidsforholdene for de ansatte blir dårligere. NSF-informanten påpeker at selv om lønn og pensjon kan være lik for sykepleiere i sykehjem med ulike eiere, bidrar eierskapsbytte til å skape utrygghet blant de ansatte. Informanten fra NSF, og fra Fagforbundet, uttrykker også at de oppfatter det som problematisk at store utenlandske selskaper går inn på omsorgsmarkedet i den hensikt å tjene penger.
Fagforbundet skal ivareta interessene for sine medlemmer som jobber i helse- og omsorgssektoren. Dette er arbeidstakere som faller inn under KLP når de jobber i kommunale eller ideelle sykehjem, men som må over på andre pensjonsordninger som informanten sier blir dårligere når de får private kommersielle eiere. Fagforbundet er opptatt av at medlemmene som jobber i private kommersielle sykehjem, har dårligere lønns- og arbeidsforhold sammenlignet med medlemmer som jobber i kommunale eller ideelle sykehjem. Årsaken til at private kommersielle sykehjem kan drifte billigere enn kommunale og ideelle sykehjem, sies fortrinnsvis å være lavere utgifter til pensjon og også noe lavere lønn.
5 Casestudien i fem kommuner
Vinteren 2012–2013 gjennomførte vi en casestudie i fem kommuner som har erfar-ing med å konkurranseutsette tjenester innen helse- og omsorgssektoren. Alle de fem kommunene har konkurranseutsatt sykehjem. De fem kommunene bruker og private leverandører i hjemmetjenesten. To kommuner har i tillegg konkurranseutsatt deler av hjemmesykepleien. I hver kommune har vi intervjuet ansatte på administrativt nivå, som har fagansvar for omsorgstjenestene, og styrere for et kommersielt og et ideelt drevet sykehjem. I tillegg har vi intervjuet hovedtillitsvalgte i tre kommuner og to fylkesledere i NSF. Vi har ønsket å belyse omfanget av og på hvilke måter kommunene har konkurranseutsatt omsorgstjenester. Det er stilt spørsmål om hvordan kommunene utformer anbudsdokumenter, og hvordan de jobber med oppfølging. Videre er det stilt spørsmål om hvilke erfaringer informantene, fra hver sine ståsteder, har med kon-åsteder, har med kon-steder, har med kon-sekvensene av konkurranseutsetting når det gjelder kvalitet i tjenestene og arbeidstak-ernes lønns- og arbeidsvilkår. Informantene har også blitt spurt om transaksjonskost-nader, hva slags type utgifter kommunen har i tilknytning til konkurranseutsetting, og hvordan de vurderer det totale kostnadsbildet. Videre har informantene blitt bedt om reflektere rundt spørsmålet om konkurranseutsetting i lys av samhandlingsreformen.
Informantene ga uttrykk for at dette var et spørsmål de syntes var vanskelig å uttale seg om. Dette spørsmålet inngår derfor ikke i analysene av casestudien. I casestudien belyses spørsmål gjennom intervjuer uten at disse er blitt supplert med annen informasjon.
Ideelt sett skulle vi i tillegg ha gjennomgått skriftlig materiale og dokumentasjon fra kommunene. Det har imidlertid ikke vært mulig innen for dette prosjektets rammer.