ikke utredet, men vil trolig kunne gi ca.
70 GWh i midlere prisklasse.
-
Lsksfors, Fornjordfm g Eiteråga omfattes ikke av Statskraftverkenes plan.Staten ' &er mesteparten av vasskraften i Vefana. . .
V e . r n e i n t e r e s ~ e r .
a. Natuvern- og friluft sint er esse^.
Vefsna-Susnavassdragets nedberfelt dek- ker store omrkder i sydlige deler av Nordland.
Nedoerfeltet bes* av variert natur med fjeil, frodige, daler, snøbreer, fossefall og en mengde vatn. .Denne variasjon gjør landskapet særlig attraktivt, såvel for turister som fot- vandrere. Det- er laks og arret i vassdraget.
Det er bygget en del hytter i området.
b. N e t u w i f enskapelige in teresser.
Vefsna omkranser den nordlige del av &r- gefjell, og far tilløp fra bl. a Fipllngvatna ved Store Fiplingdalselva langs vestsiden av k- gefjell. Vassdraget står i nær tilknytning til Bmgefjell nasjonalpark og bør bevares - ure- gulert. Hva de nedre deler av Vefsna angår, er berggrunnen her rik p$ kalk. Dette kommer til uttrykk i en velutviklet kalkfiora, og dalfe ret må sies å være typisk for kalkrike strak.
Forekomsten av nordlandsrarkvein, som strek- ker seg i et belte over i Sverige, er den enes-
InnstilIing &m naturvern og kraftutbygging. 101 te forekomst av planten i Europa, noe ..som
gjer forekomsten av - spesiell interesse natur- vitenskapelig sett. -
Vefsnavassdraget er på grunn av sitt uv&- lige og kompliserte dreneringssystem også av interesse for studiet av landskapsutvikling.
Dreneringsnette t, samt mange av landskaps- fonnene danner tilsammen et interessant gec~
modologisk system.
Ved Unkervatn, et sidevassdrag. til Vefsna, har Den internasjonale hydrologiske dekade en målestasjon som er i kontinuerlig drift.
Ut fra et natuhitenskapelig syn er. vassdra- get prioritert som verneverdig. ' .,,
Utvdgets vardering.
Vefsnavassdraget har stor verneverdi bhde for friluftsliv og naturvitenskapelig forskning, samtidig som utbyggingsinteressene i vass- draget er store. I denne situasjon til utvalget p& på at Susnavassdraget ovenfor Grytes- elv og Eiteraga utpeker m g som spesielt ver- neverdige. Utvalget vil derfor be o m at det ved den videre planlegging &vidt mulig unn-
&I at disse vassdrag blir b m r t av kraftut- bygging.
-
Fur Susmvasrrdraget vil utvalget ogsh peke på den nære beliggenhet til Berge- fjell nasjonalpark og pIaner for utvidelse av denne nordover.OBJEKT
NR.
152IGraneIv
-
Vassdrag nr.655.
mlke : Nordland.
Kommune: Wa, Nedberf elt : 3496 km2.
G a b r i e l s e n - k o m i t e e n
-
(G 78).Fra innstillingen si-:
eKomit6en finner
A
ville uttrykke t i l e s - het over at Rauvatn og omnbiet for svng er holdt utenfor utbyggingen. Man viser til at om- rådet er et populært sportsfiskestrak, at d&allerede er bygd 200-300 hytter der og ,at mellomriksvegen går langs store deler av Tverråvassdraget. s
Vmeforslag fra en rekke Iokale instanser var grunnlaget for at Gabrielsenkonzit6en be- handlet vassdraget.
T e k n i s k u t n y t t e l s e . Utbygd vcasskraf t.
Rana-verkene har utnyttet en del av biel- vene pfi Ranelvas sydside.
Et mindre kraftverk, ildgruben, utnytter fallet i Tvedga, i alt 19,4 GWh.
PA nordsiden av RaneIva har man utnyttet fallet fra Langvatn til Ranfjorden. Produksjon Langvatn kraftverk 315 GWh.
Et mindre kraftverk utnytter fallet i Rein- fossen, 14 G;Wa.
Reguleringer : Kalvatn
Tverrvatn Rauvatn Langvatn
Nyttbar, ikke utbygd vasskaft.
Hwten 1970 er det gitt tillatelse til endring i mavreringsreglgnentet for Rana-verkene.
Dette medfarer at -85 km2 av aNord-overfa- ringen, (bortaett fra et 5 k m 2 feit til Kobber- akardsvatn) samt 68 k d av cØst-uverfSrin- genss felt unntas fra utbyggingen. Dette skyl- des at utbyggeren etter grundigere undersa- Leker har kommet til at utbyggingskostnaden i dag vil bli for bey.
I korthet innebærer planendringen at tun- neisyatemet frcr Jordbekkvatn via Kobbervatn tii Langtjern ved galvatn blir slsyfet, bort- sett fra Kobberskardsvatns felt som overf0- res til Blerekvatns felt ved en kort kanal. De resterende ubererte felter er:
Jordvekkvatns felt 26 kmB
MessingAgas felt (Jarfjellbekken og
Kjerringvatn) 27 B
Kobbervatas felt 23 B
FLism#UsWem felt 7 B
Rismfhielva8 felt . 2
Roduks jonsgevinat for Kobberskardsvatn er 6 GWh i klasse I. Resten av Nordoverferin- gen ville ha gitt ca. 120 GWh i Masse
0st-overfaringen blir uendret fra Andfjeil- elv mot Kalvatn. &t for Andfjeilelv taa Sslv- bekken inn p i et heyere nivi% og overfrares til GubbeltBgas 'felt ved 2 kanaler. Inntaket i GubbeltQga er o& hevet for
A
gi s t m gra- dient og derved kunne redusere tverrsnitt og kostnad pA overF82ingstuMeIen mot Kalvatn.Feltene nord for Selvbekken sleyf es helt.
De ubererte felter i forhold til opprinnelig utbyggingsplan :
Randalselvas felt Stokkas felt
Nasafjellbekkenes felt Sslvbekgens feit Gubbeltigas felt
Produksjonen for 0st-overfaringen vil bli ca. 60 GWh (Blasse
m)
mindre enn opprin- nelig planlagt.Staten eier det meste av vasskraften.
Utvalgets vurdering.
Utvalget viser til Gabrielsen-komi&r?s konklusjon. Ellers pekes pA at de planendrin-
102 W t i i i i n g om naturvern q g kndkutbygghg.
Kommuner : Rana, Saltdal, Beiarn, Skjemtad og Melay.
Vassdragene i området er: , .'
1. ~altdal~vassdra~ei med Junkerdalselva og Viskisbekken.
2. B jsllåga, Tespa, S tomdalsåga, Blakkpga og Glomq$ga i Ranavassdraget.
3. Beiwassdraget med TollAga og GråtAda-
Beiarelv, Storå.ga vassdrag nr. 685, totalt nedbørfelt 1052 kmP: ;
Saltdalselv, Saltelv vassdrag nr. 694, totalt nedbørfelt 1539 km2.
Saltdalsvassdraget har sine kiider på .begge sider av avre del av Lernsdalen og renner ut i s jeen ved Saltdal. Junkerdalselva som kommer fm grensetraktene mot Sverige, er en av de store sideelvene til vassdraget.
Ranavassdraget. som renner ut i sjaen -ved M o i Rana, har et stort nedbcarfelt fra de sem- dre deler av Svartisen i vest ti1 'svenskegren- sen i 0st. Nedbarfeltet til Bjellåga, esp pi Stormdals~g a., I31akkaga og G l o m m strekker seg mellom Dunderlandsdalen i 0st og ssndre del av Svarti8en.i vest. gjennom Beierdalen og vegen inn Junkerdalen.
Jernbanen falger Dunderlandsdalen og Lans- dalen gjennom området. Selv om fjellområdet er sto& og ukererert, er det likevel lett tilgjen- gelig. Nærmeste byer og starre tettsteder er Mo i Rana, Glomfjord, Rognan, Fauske og Boda.
Fra innstillingen siteres : aKomit6ens bemerkninger :
Bortsett fra Børgefjellorurådet lengst sm i fylket synes Saltfjellområdet
A
være det ene- ste store estmmenhengeade fjellomAde i Nord- land som er lett Or ferdes i og byr pk @mufighetew for taristtrafikk, samtidig som det er meget nrrhmk~~nt og byr pli ting av inter- esse nikr det gjelder flora og fauna. Området liggar q& sentralt i fylket. Komitkn anbe- faler at det o d d e som. o d a t t e a av natur- vemiaspekturens hrslap: til nasjonalpark, be- vares ubemrt. Det samme gjelder det tilstø- lig utredet aiknative utbyggingsplaner med og uten regulering .av . Nordre Bjellåvab, fin- ner komiteen 'imidlertid ikke'& kunne ta stand- punkt til spsrsmåiet om å. bevare dette vatn uber0rt,
. under haisyntagen-til de meget skare kraft- mengder omrikdet , reptesenterer, forut#etter.
formannen, EHcsen, , Kjelsrud og . Mengshoel uten tidsbegrensning. De viser til at Nordland ved siden av Hardahid er vårt kraftrikeste
iyike,og undtmtreker at komiteen d e r s ikke har f d h t t noe område.i Nordland av sær- lig be&dning for kraftutbyggingen bevart u-, Tragtene me1lom Junkerdaleri og SolvAg- tind er, etter hva komiteen har fått opplyst, av de mest kjente plantestrak i Skandinavia.
Komiteen anbef der Sol-atn rn/Solvågbek- k m bevart ubermt i de nærmeste 10 år fram- over, idet det forutsettes at sparsmålet om fork& fredning blir vurdert innen perioden er ute. Far wrig mener komit&en,at Junker-- dai-t med Graddis av turisttrafikk- messige hensyn bar bevares helt uberart.
Komiteen anbefaler ellers at - Viskisvassdm- get blir bevant uberørt.
NBr deit gjelder utbyggingen av Rana kraft- anlegg finner komiteen A viile uttrykke til- fredshet mer at Blerekvatna og Virvatn i Vir- vasseiwm&raget er, holdt, utenforrlo -.
Indiistrikomitckn i Stortinget har-- fart
~Fjeliomddet star og nord for polarsirkelen, Nord-Rana, Saltdalr~ i gruppen a0remerkes for serskiit' b&andling etkr nærnere utredning og adabdimdlingkp.
Statsk.z&xerlrene forbereder en samlet pro- sjektering for hele Sdtfjdlomrhdet. Ukbyggin- gen antas gi M e gi 3 4 000 GWh i midlere kostnadskiasse, men kan ikke realiseres uten at den fonslate nasjonalpark blir berørt.
Mer detaljert pkniegging har til nå ikke
innstiliing om naturvern og kraftUtbyggiW. 103 kunnet settes i gang p. g. a. manglende kart-
grumlag, men det e~
&
det rene at storparten av utbyggingen vil foregå innenfor det områ- det som er foreslhtt fredet. Junkerdalen blir bare bersrt ved at avlepet fra de mre .ned- b ~ r f elter ' (omkring riksgrensen) blir ført b e . -Viskisbekken f0res bort fra Qvre . Viskisvatn.Staten eier praktisk talt all nyttbar v-- kraft i omdidet.
V e r n e i n t e r e s s e r .
a. Naturvern- og fiilu f tsinteresser
.
Traktene langs Junkerdalsvassdraget og Viskisbekken med Viskisvatn regnes for #i
være særlig naturskjame. Det vi2 bli lagt mel- lomriksveg over til Sverige gjennom ~unkek- dalen. En må regne med at vegen .v3 bli mye nyttet av turister. Så vidt kjent er det planer om bygging av et stort turistsenter på svensk . .
side av grepsen. .
Den foreslAtte nasjonalparken. er . karalrteri- sert av variert og storslått nordlands&tur med fjell topper, breer, lavere f jellpmtier med viddenatur og daler hvor fiere er brede elve- daler med b jsrkeskog. Det finnes' mange kalk- steinsgrotter i Saltfjellbaktene.
L
det fore- slåtte nas jonalparkomddet- og p& S d t f jellet for 0v~ig er det etter forholdene et rikt dyre- liv. Deit finnes gode muiigheter for sportsfiske.Det finnea merkede og umerkede ruter og tu- risthytter i området. Direktoratet for
skoger har forbudt hyttebygging i .et,meget starre område enn den for&&te nasjonal- park. Saltfjellet ligger meget sentralt til m m rekreasjonsområde for det relativt store indu- strisamfunn :som er .vokst fram i Mo i Rana.
b. NaturvitemkapeZige ineresser.
Salt dalselv, Junkerdalselva og Lsnselva som løper sammen og danner Saltdalselva, drene- rer store deler av Saltfjellet. Man finner i
disse strak et utmerket undersakelsesomr%de for avsmeltingsforhold i siste del av siste is- .tid, og det er her gjort enestående funn når
det gjelder tolkningen av avsmeltingsf orlrapet for landisen i disse trakter.
X Lønsdalen og over mot BjcallAdalen finnes bevart en rekke avsmeltingsfenomener, mange så egenartede og av dike dimensjoner at de er &nestbende i aitt slag i Norge.
Berggrunnforholdene i store deler av S d t - daien er gunstige for vegetasjonen langs dette vassdraget. I området Junkerdalen-Baivatne t f ordigger det allerede flare 'plantefredininger som omfatter t i l m e n ca. 90 arter, bl. a. i Junkerdalsura. Dert ville vaert. anckelig om o@& selve elva hadde gått inn i fredningen her. Det arbeides f o r d g med en nasjonal- park i området.
Saltdalen er et floristisk rikt dalfrne, og man finner flwe sjeldne fjellplanter mm rihr sin sagrense i SaItdalsområdet. Også zoolo- gisk er områdene ved Saltdslsvassdraget in- teressant, ikke minert fordi man her har nord- grense for -flere fuglearter. I m del av Salt- daisvassdraget f Innes . : myromrilder som er foreslått fredet. OmrMene ved ostsiden av Lsnselva har spesiell interesse som hekke- og rasteplass for en rekke. fuglearter, denblant ilere -sjeldne Det hevdes ai artsrikdommen i jette .området er sammenlignbar med Fokstu- rayrenes fuglesamfunn.
Nordisnd naturvemf orening har foreslått at den planlagte Saltf jeilet nas jodpark utvlt2es mot øst, slik at o g s i Lonselva og dette dal- føret kommer med. Inngrep i form av regule- ringer i Sdtdalsvassdraget, vil for den natur- vitenskapelige forskning være uheldig, da man m& regne med at mange interessante biotoper demned vil bli odelagt.
-
Saltdalselva- er prio- ritert som verneverdig av natwvitem kapelige hensyn.Geologien i Beiarelvas nedslagsfelt .bes&
vaentlig av glimmerskifer og kalksteinsberg- .at.ter. I 'forbindelse med Reiarvassdraget og
sidevassdraget fra Gråtådalen, f innei Nu- mest utpregede kalkgrotteomr&de med fiere strekninger der elvelsp er underjordiske.
EalkfjellomrAdet har spesiell intemw for stu- die av forvitring og er. jon . under . klirqafor- holdene som' hersker h& nord, og det er
ve-
tig som type for studie av kalkgrotteutvik- ling i d i f f e d e * klimaom&&. Videie er området interessant for undersakelse av gru~nvassforhold og for studier av plant& og qrelivet i disse grottene hvor det bl. a. finnes livsformer uten pigmenk
Beiarvassdraget som i sin mr6 de2 er rela- tivt upåvirket av menneskelige aktiviteter, er aktuelt ,som type- og reEe?ansmrnrILde innen en rekke forskningsgrener. Områdene ved ]Behvasridraget er rike og helt særpregede hva de botaniske forhold angår, og vil vente- lig ogsa ha spesiell zoologisk interesse. Kalk- omridene i B e i w gir grunnlag for en plante- geografisk sett awikende flora, og o d d e t representerer sydgrensen for flere av de nord- lige (arktiske) vegetas jonsarter i
orge.
Detbar tilføyes at Beiarvassdrage t, den sydover drenerende Ejøll%ga samt Sdtdalsv~sdraget m$ sees i sammenheng. Det foreligger planer om regulering av Bj~iU&ga i forbindelse med Ranautbyggingen, og dette vil i tiifelle state mot planene. for en Saltfjellet nasjonalpark.
Bjell$dalen er nylig undersekt botanisk, og dokumentasjon fra dette daifaret foreligger pil Botanisk museum i. Oslo. Det skal imidlertid
104 . InnstiU.ing om naturvern og kmftu t bygging.
her presisere8 at alle de tre nevnte vassdrag bidrar til et helh&Iig interessant. område av stor naturvitemkapelig verdi.
-
Beiarelva h- lert sett, holdes av mange som kanskje det mest verneverdige vassdrag man har igjen-
u-rt av reguleringer
-
i Nordland fylke.Beiarområdat har også. interesse for forskere utenfor Landets grenser. Det foretas f. eks.
ofte ekskursjoner hit fra britiske og franske læresteder.
-
Fiskeribiologiske understakelser er igangsatt i Beiarvassdraget i &r, spesielt med henblikk p& studie av laks og .aure i TollBgaBeiarvassdraget er ut fra de naturvitenska- pelige interesser i o&& prioritert som verneverdig.
Utvalgets vurdering.
Saitfjellområd& er av betydelig interesse
W e hva kraltutbygging og naturvern angtir.
Utvalget vil pbpeke at det her er fremsatt for- slag om opprettelse av en Saltfjellet nasjonal- park, og at de naturvitenskapelige interesser i området er meget store.
Piadeggingen av kraftutbyggingen er ikke kommet langt. Utvalget anbefaler på det d- værende tidspunkt art Saitfjeiiomddet med bl. a. Saltddsvsssdraget, Bjøllkga og Beiar- v h g e t unntas fra kraftutbygging.
Omhiet- meilom SuIitjehm og Skjomen
-
Vassdrag nr. 709,711,, 7l2, 713,
730, 731,733
og 734.Fyke : Nordland.
Kommuner: Fauske, Srmfpld, Hamar~y, 5 s - fjord og Ballangen.
Den foreslAtte &&o nasjonalpark (ca 171 W) ligger nord& for Fauske og grenser inn til den store Padjelanta nasjonalpark i Sve-
rige. Den omfatter m e deler av T.n.ks&gavass- draget (vassdrag nr.,.7ll) med Liitle Verivat- net, Stbmkogvatnet m. fl. .
Omriidet har mektig natur med bsye fjell, dype daler og elver med stryk og fosser. -
Komitkn tok for seg aFjeflområdene sst for riksveg 50 i Sarfold,
w
og Tyafjordm for Hellemof jorden B. Den konkluderte med:
<Komiteen bar intet A bemerke fil utbyg- ging av Rornhvassdmget, Eobbelv-Sdjord-
vassdragene, -vasdraget og Fagerbakk- vasadrag& Ang&ende Kobbelwassdraget b e merkes at Gjerdaheiva, med unntak av de om- handlede overfaringer av de mrste deler av nedslagsfeltet, bar bevares ubermt, særlig av hensyn til sportsfiaket
Når det gjelder Sagedwacsdrageit har komi-
teen intet å bemerke til at fallene mellom Rek- vatn-Fjerdevatn og Slunkajav'ri-Rekvatn ut- bygges som planlagt med regulering og o m - faring av Slunka jav'ri og Ggigejav'ri. Vassdra-
get fra sjmn til og med 7. vatn foreslb e.iiers bevart ubermt. Komitkn har lagt vekt pB at denne del av vassdraget er e g e t vakker og for stmt+lelen ligger langa riksvei .50, og at en utbyggrng gir beskjedne haftmengder.~
IndustrikornitQen i Stortinget farte o d d e t i gruppen aEr tidligere avgjort eller bar kunne utbygges>.
T e k n i s k u t n y t t e l s e . c. V a s s k d t
k
T m r f j o r d ~ g e t ,fra
Andkilvibh vassdisg ni. 709*Utbygd lomakraft.
M& fra Sisovatn (Siidas jav'ri) til Andkil- vatn er utnyttet i Siso kraftverk.' '
Fra 981 er overfmt en del av Laksågas bi- elver til Sisovatn.
Samiet produksjon vel 600 GWh. , ,
Sisovatn er forelepig regulert 46,5 m.
Nyttbar, ikke utbygd vasskraft.
. ikt er gitt konsesjon p& oveFfiaring av fel- tet til -vatn (Luoi'dojav'ri) 3 mindre bi- elver ti2 Austerkrokelv er konsedert overfart tit LPry&vatn.- Totalt 52 km2. Produksjonsek- ning knapt 200 GWh. -
hytavatn vil bli regulert 19,5 m.
Staten eier ikke noe av vasskraften.