Til Stormyra overfnres Rauvatn fra Salangs-
Ingen. . elva og Gressvatn fra Vassdalaelv i Elveghia
eiva. Rauvatn reguleres
+
10 og+
5 m, Nyttbur, ikke utbygd vaaskraff. Gressdalsvatn+
5 m.Det finnes ingen k jente utbyggingsinter es- Staten eier en del av den nyttbare vass-
ser i vassdraget. kraft.
Innstilling om naturvern og kraftutbygging. 109 V e r n e i a t e r e s s e r .
a. Naturvern- og friluftsinteresser.
G a b r i e l s e n - k o m i t b e n .
~ o m i t & n behandlet ikke dette vassdraget.
Det g k laks og f i j ~ r r e t OPP til Mallefoss T e k i s k u t n y t t e l s
e-
som ligger 10 km fra utlepet. Elva kan for-
bedm som fiskeelv blia. ved
A
ta i bruk de''
ResiPienfforhold.unyttede oppvekstomriidene ovenfor. M0lie- Vassdraget tjener som resipient for et foss. Det er interesse. for hyttebygging ved stort antall gårdsbruk og spredt bebyggel- Lapphaugen. S pansdalen har særpreget land- se i indre deler av Salangen kommune og skap, og vegen gjsr omriidet lett tilgjengelig vestlige deler av Bardu kommune.
for friluftsliv. b. Vassforsyning.
Sjevegan .tettsted får sin drikkevassfor- b. Naturvitemkapet'ige intererrser.
Fra Lapphaugvatnet strekker det seg et myromrue innover mat det kuperte lende som danner avslutningen på' denne sidedal tiI Spansdalen. En annen myrstrekning, Stormy- ra, ligger i selve Spanselvas flate dalfere mel- lom Hsgtind og Melkefjell. Mot .nord ligger bakkemyrer med innslag av kalkelskende ve- getas jan. Omriidet er interessant som 0 kosy- stem betraktet, med beliggenhet i nedre del av fjellregionen i ca. 340 m h~ryde over havet.
Spesielt av interesse ved Stormyra, er at dette er typisk fjellmyr med et betydelig om- fang. err reda gro nomen i Salangen påpeker at dette myrlandskapet i de 0vre deler av Spanselva bør frdes.
Lapphaugvatnets vestside er et myrkom- pleks med interessant vegetas jan. Karakte- ristisk er den store veksling i myrstruktur og- vegetasjonens s q e n s e t n i n g , og området er en viktig lokalitet for sv0mmefugl . , og va- dere:
.
Utvalgets vurdering.
Verneinteressene er her så vesentlige at ut- valget foreslår vassdraget unntatt fra kraft- utbygging.
OBJEKT
m.
173Satangselva
-
Vassdrag nr. 781.Fylke : Troms.
Kommuner : Salangen og Bardu.
Nedbarfelt: 580 km2.
Salangselva har sin begynnelse i området mellom Nordland Og T r k og grensetraktene mot Sverige. Den laper ut i sjeei innerst i - Sa- langsfjorden. Mellom utlspet ved Sjevegan og Brandvollområdet ligger vassdraget i e t bredt dalfare med småkupert terreng og lave åser på sidene. Videre oppover blir dalen trangere og får form av en V-dal. Dalen er skogkledt.
E&6 går gjennom m e del av vassdraget.
Riksveg 851 gAr fra Brandvoll og ned til ut- Iøpet ved Sjøvegan. Avstanden til Setermoen er 'ca. 1.0430 km. '
syning fra Nedrevatn nederst i vassdraget.
Kombinasjonen av Salangselva som samti- dig drikkevasskilde for Sjmegsn, .og resi- pient for bebyggelsen i dalfaret ovenfor, kan ikke opprettholdes uten- be tydelige rensetiltak.
c. . Vasskraft.
Utbygd vmskraf t.
Ingen.
Nyttbar, ikke utbygd vmskmft.
Det finnes ingen k jente. utbyggingsinter q- ser i vassdraget. . ,
V e r n e i n t e r e s s e r .
8, Naturvern- og friluftsinteresser.
Salangselva er en viktig fiskeelv med sj0- arret og sjamye. Det går også opp litt laks, som via trapper kan gå helt til Bonn*. Som fiskeelv kim den forbedres vesentlig, idet yt- terligere trappebygging muliggjør oppgang av laks helt til Raudalsf~ssen, 44 km fra utle- pet i sjaen. Elva byr for d g pA store unyt- tede oppvekstomrkler. Forholdene ligger til r-ette for &.skape en av fylkets beste. fiskeel- ver
.
Vassdraget har sentral beliggenhet og god tilknytting til kommunikasjonsnettet. Det er vakkert og byr på rike muligheter for cam- ping og f riluf tsIiv, spesielt i tilknytning til det fiske som kan- utvikies i eiva.
b. Naturvit emkapelige interesser.
Hele Salangsvassdraget ligger i et område m-ed rik og frodig vegetasjon, noe som ikke minst skyldes de. mange h l a g av kalkrike bergarter i dalf~ret. Den Bvre del av .Salangs- vassdraget forgrenes i Ssrdalen og Budalen som strekker seg innover mot svenskegreri- sen. På svensk side g%r Budalen over i Vad'- vetWYka nasjonalpark, og det er 'fra et bota- nisk synspunkt av stor interesse også å få en fredning p% norsk side, slik at man her får et felles svensk-norsk fredningsområde Spe- sielt kan nevnes at den f jellfiura man finner i området Sardalen-Budalen er interessant og høyst verneverdig. Det foreligger også fred-
110 InnstillLng om natui-vern og kraftutbygging.
niogsforslag fra det nevnte området. I den nedre del av Salangsvassdraget er det phbe- gynt en biologisk-akologisk stasjon som skal benyttes av Universitetet i Troms0 i forbin- delse med forskning og undervisning. Det mB presiseres at en regulering av vassdraget, og dermed forstyrrelse av den dynamiske like- vekt i akosystemene, vil være til .stor skade for de naturvitenskapelige interesser i om- rAdet.
NBr det gjelder selve vassdraget m& ogs&
nevnes at det her er foretatt en del fersk- vassbiologiske undersakeiser og at det er kon- statert interessante produksjonsforhold.
Fiskeribiologisk er Salangsvassdraget ogs8 av stor interesse, og undersakelser av bl.&
rtayepopulasjonene piigår.
Den internas jonde hydrologiske dekade har henlagt en av sine mhlestasjoner til Salangs- vassdraget, og her registreres hydmlogiske data kontinuerlig. Vassdraget er p& naturvi- tenskapelig grunnlag prioritert som verne- verdig.
U M g e t s vurdering.
Utvalget foreslår at vassdraget av hensyn til de alminnelige frilufts- og naturverninte- resser blir varig unntatt fra kraftutbygging.
OBTERT
NR.
174A n d d a l med filgrensende strak
-
Vass-drag
nr.
768.Fylke : Troms.
Ånderdalen ligger på Senja. Hele nedbar- feltet til Anderelvas m del ligger innenfor Anderdalen nasjonalpark. vassdraget som danner 6 vatn (alle innenfor nasjonalparken)
,
renner ut i Tranwbotn.
Fra innstillingen sitares :
~ K o m i t k n slutter seg til forslaget fra na- turve minspektmen og anbefaier Ånderelv- vasadraget og Andre Vardnesvatn i Vanines-, vassdraget med myra omkring vatnet bevart ube& av regulering og utbygging.,
Industrikomit&en i Stortinget har ikke be- handlet området.
Teknisk u t n y t t e l s e . a. Resipien ff orhold.
Utbygd vasskmf t.
ingen.
Nyttbar, ikke utbygd itrcasrrkraft;
Det er neppe regningssvarende å bygge ut Anderdalselva i eget -l0p, men de averste
19,3 k& av nedbateltet (tii og med SBT- Kapervatn p& kote Zi3) kan overfares til Nord-Kapervatn i Kaperelva. Begge feltene overferes så til Vardnesvassdraget hvor. f allet ned til Tredje Vardnesvatn utnyttes.
Totalt kan utbygges ca 37 GWh i klasse III.
Herav utgjar Ånderdalselvass deifelt ca.
12 GWh den dyreste andelen, Selv om Ånder- daiselva blir ubermt, er det fortsatt . mulig- het for A utnytte Nord-Kapervatns felt. Ut- byggingen vil fortsatt ligge i Blasse DI.
Reguleringer :
Nord-Kapervatn
+
8 m og+
1 m,Ved fuil utbygging- deasuten Sar-Kapervatn
+
3 m o g i 2 m .Staten. eier en stor del av vassdraget.
V e r n e i n t e r e s s e r .
a. Nutecmern- og f riltlf hint eresser.
Formålet med nasjonalparken er B bevare et område med opprinnelig fuzuakog og bjarke- skog av den type som finnes i ytre deler av
Troms og et fjellandskap som er karakteris- tisk for disse m e n e . Landskapet og natur- miljaet for svrig skal bevares i naturlig til- stand, og dyre- og plantelivet skal få utvikle seg mest mulig fritt, samtidig som området skal gi mulighet for friluftsliv og rekreasjon i uberert natur.
b. Natol~vitenskccpei!ige in teresser.
Disse interesser er ikke dokumentert, U h l g e t s vurdering.
I likhet med Gabrielsen-komiteen foresik utvalget at vassdraget blir unntatt fra kmft- utbygging. Vernet bør g j m varig.
OBJEKT N R 176
Fosselwassdmget
-
Vassdragnr.
768.Fylke : Troms.
Kommune: 'Berg.
Nedbarfelt: 15 km2.
Vassdraget har sin begynnelse i fjell-- tene DA nord-& del av Senia. Det renner Vassdraget - - er tmlig uten fonwosing av ut i &@jorden ved
betydning.
b. Vassforsyning.
VeaentIige vassf orsyningsinter esser er E'ra. innstillingen siteres : ikke kjent.
c. Vasskraft. aKomit6en finner ikke p m til
g
foresls.fredeing av vassdraget, og viser b1.a.. til at om-
d d e t ved en flomkatasmfe haten 1947 ble stygt rasert, b1.a slik at det starste av Hest-
vaba ble senket hele 22 m,
Industrikomiteen i Stortinget har f 0 ~ t vass- draget i gruppen aEr tidligere avgjort eller bm kunne utbygges>.
Fylkesf riluftsnernnda fremmet vernef o d a - g& for Gabrielsen-komitkn.
T e k n i s k u t n y t t e l s e . Vasa kraf t.
Utbygd v a s s h f t . Ingen.
Nyttbar, ikke utbygd umskmft.
Det er mulig B utnytte fallet fra Hestvatn kate 383 til sjaen. Produksjon ca. 24 GWh i k l a s e I1 A.
baldma& i Foamlvs f0ms over til Hest-
vatn.
Det
er ogsQ forutsatt overfart 0,7 Inn2 av Kvalvikelvas felt (fra vatn kote 666).Staten eier ikke noe av vasskraften, Utvalgeb vardering.
I likhet med Gabrielsen-komiteen finner utvalget ikke tilstrekkelig grunn til d f a d vas@raget tatt med i verneplanen. . . -
o-m.
180[ q b / l
&ossfjordvassdraget
-
Vassdrag ni. 788.Fylge: Troms.
Kommuner: Lenvik, S6rreisa og MAkeJv.
Nedbdelt: 188 km2-
Vassdraget består av t o Btore vatn, Rose f jordvatn og Finnfjordvatn, som er forbundet.
ved en kort elv. Det løper gjennom et bredt og rolig da2fm-e over eidet fra Rosafjorden til Fhnfjordbotn som herfra dreier sataver som et eid over mot nedre del av Målselvdal- fm& Den viktigste sideelv er Tårnelv fra Tgnivatnet. Rundt vatna preges landskapet av gcLFdsbnik.
Riksveg 855 går gjennom m e del av vass- draget, og riksveg 856 gjennom nedre del.
Avstand til Fknmes ca.. 10 km, til Bardufoss ca 35 km.
G a b r i e l s e n - k o m i t e e n
K o m i t b behandlet ikke dette vassdraget
T e k n i s k u t n y t t e l s e . a. Resipientf orhold.
V e g e t mottar en- del kloakk fra g8tds- bruk og spredt bebyggelse.
b. Va5Sforsyning.
I forbindelse med generalplan for Lenvik er T h v a t n og m o r d v a t n phpekt for mulig fremtidig vassforsyning til Finn*
nesomrhdet.
c. Vasskr&.
U t bygd uaqtkraft.. -.
fngen.
Nyttbar, ikke sstbplgd vasskraft.
Det finnea ingen kjente utbyggingsinter-
'
esser i vassdraget..
V e r n e i n t e r e s s e r .
a Naturuern- og f ~luftsinttwe~ser.
Vassdraget kan utnyttes vesentlig bedn med hensyn til fiske.
b. Natumitenskapelige iateresser.
Mens R&jordvat.net inneholder b d n t u , er vatnet i Finnfjordvatnet ferskt. I R69&
fjordvatnet finnes en sildeatamme som sann- synligvis har vært hestengt i lengre tid. Det kan idag ikke g& fisk inn og ut mellom Rosa- fjordmhet og Itwafjorden,. da. en steinur stenger passasjen. Sildestammen og det veks- lende fysbk/kj&ske milja diar at det knyt- ter seg interesse ti2 dette mxdraget. Spesielt vil SamriIeIdignhg av skosystemene i F'inn- fjordmbet og Rossfjordvatnet kunne være av interese. Undersekelser i Rr,ssfjordv&tnet p & g k for tiden.
Utvalgets vardering.
Utvalget foreslk at vassdraget av hensyn til de alminnelige frilufts- og naturverninter- e m , sterug de natMtenkpeIige interes- ser, blir varig unntatt fra kraftutbygging.
OBJEKT
NR
181M å l d m h g e t ovenfor ERmlepet med Baiduelv
-
Vassdragnr.
791.n l k e : Tr~ms.
Kommuner : Mglselv og Balsfjord.
Nedbarfelt: 3140 km2.
MBZselv kommer fra Store Rostavatn (sa-
misk : Stuora Wtajav'ri) (680 m.0.h.) pa riksgrensen med Sverige. Elva heter til A be- gynne med Rostaelva (Rgs"tssedno) og opp- tar fra ast b1.a. Iselva (Caviasj&ka) med til- Zsp fra MWkujav'ri og fra nord m i i d v a ( Ruol'laj &ka) og ~verrelva (Gal'lagaibe jAkka). Rostaelva danner Lille Rostavatn
112 Inns-g om naturvern og kraftutbygging.
102 m0.h. og herfra renner den bred og stille mot vest og opptar ca. 85. rn.0.h. fra nord Tamokelva. Like nedenfor opptar Rostaelva Divielva (55 km lang), som har sine , kilder vest for Cuov'Zavarri. Divielva opptar fra vest Anjavasselv (Anjajakka), derph fra .BSt
S W t e m l v a (Skak'tarjåkka), fra vest Sand- elva (Saddutjåkka)
'
og aå fra øst Dadeselv(Devdesjåkka) med Dsdesvatn (Devdes jav'ri )
410 m.0.h.
Farst etter sammenlorpet mellom Rustaelva og Divielva blir navnet Mglselv.. Denne m e r med svakt faU mot vest og opptar fra, nord eiva fra Takvatn og Fjellfr0skvat.n og fra s m Kirkeelva. Like f m sammenl8pet med Barduvasshaget, danner Mglselva Mdangs- foss.
etvre del av Dividal med sidedalfaret Anja- vasahien og tilherende vassdrag ligger i den foreslktte Dividal nasjonalpark.
Ftiksveg 87 leper gjennom hoveddalfaret og,