Kraf tutbygging-naturvern

RAPPORT fra kontaktutvalget

Kraf tutbygging-naturvern

o m vassdrag som bar ^vernes mot krafiutbygging

Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971

á

Til

Det k angel ige' departemen

for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen

Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en ^Ikte over v a s s h g som b0r unntas fra m t b y g g i n g , har ^{avgitt sin rap-} port 30. desember 1970.

Som bilag ^tii rapporten felger ^:

l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som

~~

2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rte eller ubetydelig bemrte av kraftutbygging.

Som trykte vedlegg felger :

1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet ^av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind

Erichsen,

Som utrykte vediegg f0lger innkomne u t W W b:

1) Fykkemwnnene

2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den N o d e Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v.

4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund

5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6 ) Pmfastor Axel SemPee

(Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.)

Ham P. ^Sperstad

V a s s d ~ ~ g d r e k t ø r

Dosent, dr. Edre E l g m r k Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd

Universitetet i Oslo

Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment e t Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove H i l k s t d Ptsgajef Ernst H. G. ^Wessel

m

á

I N N H O L D

Side INNLEDNING .

l . Utvalgets oppr ett else og sammensetning. . . . • - 9

2. Mandates, . . . . - - - · · : · . . . - 9

3. H ord anar beidethr v a rt lagt an . . . . 9

I. AL MJNNELIG DEL 1. Behovet for en verneplsn og vurderingsgrunn- laget for den _ ·. . . 11

I.1. K ort om vassdragene og d e interessenes

soin

1.2. Kra.ftnt by ggingen . : . l .3. Nat urvitenskopelige interesser, nsturvemrn-og · friluftsinteresser i vassdragene . . . ._ ._ ._ . . . 12

.r . Side l .4. Ner ero om interessesvveiningen . . . . 13

l .6. B eh ovet for samlet vurdering . . . 14

2. Veroepb.lle,l .. . . • . . . , 15

3. Konesjonsn eltelse fredning. Erstatnings- -,.rsmål 16 a . K onseøj OD.SDektelse . . . . . . . 16

b . Frednllig , , 1 7 4. Belandling a planleggings- ogk onsesjonssaker . soma ikke onafsttes sv ver eplanen. Behov for per anent k omtaktutvalg - . . . 17

II.. SPESIELL DEL Side 1. Opp]ym.inger som gis vedrørende de enkelte vassdrag .- . , .- - · . . · 19

2. Oversikt over obj ekter · . . . • . ·. 20

3. Oversikt over verneplanen · · 26

4 . Vassdrg som fore slas varig vernet . . . . 26

5 . 0 bj ekter a tvalget ikke b ar tstt stilling til.. . . . 27

6 . Objekter om talt iegne avsnitt . . · . . . : : . : . . . .27

H edmar k ] S er -T randelag T rysilvassdrget . . . • • . . . • . . . 27

H edmAJrk / Opp land A tna . . . • , . . . • . . . , , . • . . : . • • . . • . 29

Aata . . . • • . . . so Moelv m /Næren . . . • 31

Op p land F inna . . . . . . . . . . 32

E apeda.lsvatn/ Breisjøen • . . . , . . . . . 33

E t na /Dokk& . . . • • • . . . 33

N ordre Syndin . . . . 35

H eggefjorden , . . . 36

Opp ard]B uekerud V&l!Sfaret . . . • . , . 37

Opp land/S ogn og Fj ordane J otunheimen/Breheimnon . . . • . • . . . 38

B us klff'Ud H olleia . . . 45

Fl&keva tn . . . . . . • . • . . . - 46

Hi vj a . . . . 48

Vassdrag iH emsedal . . . 46

; al , , , »· · · . . d@ Kr øderen . . . - 47

N orefjellområdet . . . 48

Skrimfjellområdet 48 B ekerud ]T elemark / H ordaland Hardangervid da . .. .. .. .. .. .. . . . .. . . . 49

T elemark Sjå.va tnområdet . . . . 55

L ifjellomr ådet . . . 56

· Side Seljordvat n- Flåvat n . . . . 57

Rø rh olt fj orden . • . . . • . . . . . . . 58

F yresvatn- Vrln ·a tn- Nisaer-.. . . 59

P elemark] A uat-A gder R akke i[Dal i . . . 59

m dalevasdraget . . . .. . . . . 60

Finndøla /Bon døla . . . 6-1 A ust-A gder Vegårselv . . . . a • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 61 Bykhyl/Boæv atn .. . . , , . . . .. . . . 62

A ust-A gder[ V est-4Agder/± ogaland Njsrdarheim m .v . . . . . • . . . . . . . 63

Vet -.Agder L yngda.lsv 65 Rogaland Bj erkreimv , . , , . . . 66

Orreelva . . . • • • • . , • • • . • . . . 67

F iggjo , • , . • . , • . • . . . 68

Fr afjordvssdrget . .. .. . . .. . . . .. . . 69

Tert lands&na/Melandsn . . . 70

R ogala.nd ]H ordaland Suldalslågen m /Suldalsvatn.. . . 70

H ordaland H at teberg /Æne ll'"usdraget. . . . 72

Opo m /LAtefo1111 , , . . . . . . . . . 72

F oaseelv m /Steindalsfoes .- - - . . . 74

E ikjodalselv m [Brat te . . . 75

Voeeovasødraget , . . . 75

H ordalard]S og ogFjordone] B us kerud St ølsheimen . . • . . . , 77

Lærda.hwaeødnl@et ·· · · - · - · · · 79

S ognogPj ordane Fl li.msvassdraget . . . . .. . . . . . .. . . . SO U t laV&l!l!draget , . . , . Sl F eigUJnvaaadraget 82 An yelva }Sogm.daløeiva • . . . . . . . . . . 82

Sid e

K vinnas m/K vinnsfoas . . . • . . . 83

Ga ul arvassdraget 84 Storelv a m /La ukel.tmdsfoas . . . 85

J el st ra m /H ul drefoss . . . . 86

N a us t a vaadraget . , . . . , . . . . , , . . . • . . . . 86

Oldenelv . • . . . . . . • . • . . . . 87

H orninds lsolv/E ideelv . . . 88

M oreogB omadal V esteråeelv m /Storeeterfos s . . . 88

Re indalen ma/Re inda lsfoss . . . . 89

Val ld alsvassdraget . . . 90

Ist ra m/Stigf osa . . . .. . . . Ill. Driva vassdrage t . . . 9 1 Al v un da /In.nerd&len • . . . . . . • • . . . 93

S or .T randelag/Opp la nd K.ongavoll-- H jerki nn . . • . . . ... . . . . 94

Grytdslsel vs . . . 94

Or kl a 95 Side Barduv essdraget (evre delt . • • . • • • • • .. . . 113

Sagelve . . . . . . . . 114

Skogsfjordvaøøclra,et ....••••••••..•...•. 114.

Breidvikelva . • • . . . • • . . . • • • . • . • . • .. . • • . • • .. 116

LJD811dalaelva • . . . • • • • . . . • . • • 116

Signaldalselva 116 Ski b otnelva • . . . 117

Man dalselva . . . . . . . . . 119

Re issvassdraget. . . • • • . . . . . . . . . . 119

N a vi telv a . . . • . . . . • . . • . . . . • ; . • . . . • . . • • . . . 12 1 K v asnangselva . . . - . . . . - . . . . . . . . • . . . 122

St orelv a ti! B arfjorden . . . - +. - - - . - - . . . ' 122

N ord -'Trendelag Stj ørdalsolv /Verdø.løelv /F orra . N ordland Åbj øra . Vefmav8Blldr&get . . . • • . . . . Ranelv ...•... Sa.Itfjellomrlr.det . Suli tjelma--Skj omen . Sk jom en . Trome T eIJDevikvasadra.get . R enslelv vassdraget . Sp a.nsdalsvasedrat .

=: =: :.:::::::::::::::::::::::::::::::::

Re p parfjordvaædraget . . . • • . . . 125

Sn øfj ordv aøødraget • . • • • • • • . • . • . . . • . . . 126

Stabbrse/vs • • . • • • • • . • . . . • • • • • • • . . . . • • . . . . 126

La kselv . . . . . . . • • . . . . . . . • . . • • . • • . . . . 127

Børselv . . . • . • . . . • . . . . • . . . • . . • • . 128

Storelvatil Storfjorden 129 Tensvasdraget . . - - . - . - - - . . - - - . - . . . 129

Vesterelva t il Sy ltefjordan. .. . 131

San dfj ord.elva 132 Tv errelva t il Perafj orden . . . . . . 132

K omagelv a . . • . . . • . . . . • . . . • . . . 133

Vestre J akobeelv 134 Bergebyva.sedraget 134 Meakølva . . . • . . . 135

Bru.elva . . . • . . . • • • . _ : . • • . _. . . . . . . . 135

Vesterelv a ti l Meøkijord.en. _ . . . 135

Kl okk erelva . . • • • . . . • . . • • . . . . . . . . . . . . • . . . 136

Neid enelve • • • • . • • . • • . • . • . • • .. • .• • . . . . . . . . .. • 136

Munkelva . • • • • . • . . . • • • . • . . . · - . . - . . 136

Langfjordvasadragøt ...•.... 137

Ellen - og Øy d evaMdraget . . . . . . . 187

Karpelv a . . . • • . . . . ; . . . • • . . . 138 7. Ontforklarillg

Karipl&Dsje

139

VEDLEGG

A. «F'oreleplg ins tilling om ns turvitenskapelige interesser ved vassdrgsreguleringer» tra Io ntakt- atvl ge t tor vassdragreguleringer, Universitetet i 0slo

Side G e n e r e l l d e l

B emerkninger til de n f olgen ded okumen tssjon . . . 14l

K ort om referanse- ogtypeomrder . . . - - . . . . 14%

Liste ov er de pri ori terte vassdrag . . . . 143

p os ie ll d e l F em und og Isteren , , , , . . . . 144

At ns vassdraget . . . l 45 As tsvassdraget . . - . . . . · - . . . · · . . . · . . . l 48 Sjoevassdraget. . . . 148

Bøvra . . . 161

Dokk vasadrsget. . . . • . . . • . . . . 151

H elin og Syndin . . . , , . . . 15l Vassfaret . . . 152

R ørh oltfj orden , . . . . 152

Gjerste.dølv , . , . 153 Vegåreelv 154 Fu glestadt\na , , , , 154 HAslvs . . , , . . . . 154

Orreelv a . . . 156

Figgenelva 156 Dirdalselv . . . 158

Fr af jordvassdrsget . . . - . . . - . . . - . . . . 158

'Tetlandans . . . • • . . . . . 158

Xinsovassdraget , 159 Veig 161 Bjoreio . . . . 162

Flakevatn . . . - . 163

Simavsasdraget . . . . ^{t • • • • • • •} 164 Granvin e lvi . . . - . . . . , . . , . . . , , , , . . . 167

Oselv e. . . . • . . , . . , . . . 167

Vassovassdraget . , , , 167 F ilefjell, Ovredel s L aerdalsvassdraget . . . - . . . . 168

J oatedalselv , . , , 168 Oselva (ro yelva ) . . . - . - . - -.. . . , , . . . . 169

Gaula . . . • • . , . , . . . • . . . . 169

Oldenelv 170 L oenelv , , 170 Strynselva. ₁₇₁ H ornindalaelva , , . . . - - - - . 171

Istm , , 172 Drive.. . . . 172

lnnerda.J.svassdraget , 173 Søy a 173 Sk jena ld elv es . . . 173

Orkl a , , , . . . 173

8ide Sagelva og J onsvatnet 174 F orrevassdraget . . . . 175

Snåsavat n , ₁₇₆ Luru . . . 176

Vassdrag på P'oeenhalveya 176 Vefsna , ₁₇₇ Bei&relv . . . 177

Saltdalselva . . . • • • . 178

Laksåga .. . . • , , , . . • • • . . , 179

K obbe lva , , , . . . 180

E lvegårdselv (Vaaadalt!elva ) 180 Spandsdaløelva 181 Salangselva . . . . . 181

Roaafjordvlllllldr&get , , , 182 MAlselv og Divi dalen . . . , . . • . . , . • . , 182

Sagelva . . . • . . . . 183

Skogafjordvaaadraget . . . • . . 183

B reidvi.kelv a . . . • 184

L yngsdalselva 184 Ski"bottenelva , , . . . 185

Mann.dalælv a . . . . . . 186

Re issvaasdraget. . . . 186

Ns vitelve . . . • . . . . 187

K v eensngseolvs . . . . 187

Storelva , , . . . 187

Alta.elv , , , . . . . 188

Re p parfjordelva . . . 189

S ofjordvaasdrsget . . . 189

Stabbre lvs . . . - . - . - - - - . - . . . . · . . . . 190

Lakselv a 190 Børselv a . . . • • • . . . , , . . 19 1 Storelv a . . . • • . . . • . . , • . . 192

'Tansvesdraget . . . . 192

J ulelva . . . 196

Vesterelva til Sy ltefj orden 195 Sa.ndfjordelv a . . . . 196

Tv errelva t il P entjorden , , , , 196 K omagelva , . • , . 196 Ves tre J ak ob øelv . . . 197

B ergebyv aøsdraget 19 7 Meskelva 198 Bruelva 198 Ves terelva tilMeskf jor den . . . , 198

Kl okkerelva 198 Neidenelv a . . . • . . . 199

Munkelve . . . • . 199

Langfjordvassdraget 199 Kerpelva . . . , . . . · . . . 200

1 . «'Tilgang pi og etterspe rsel etter el ektrisk kr aft». Notat t ra finansrad Eivind E ri chsen . . . - . , 201

á

Rapport om faturvern og kraftutbygging.

. ^d

Innledning.

1. Utvalgets opprettelse og sanunemet+

ning.

I St. meld. nr. 55 for ^1968-69, Langtids- programmet 197&73, s. 175, er det uttalt at det vil bli utarbeidet en W e t -plan for hvil- ke vassdrag som ber bevares uberrart av kraft- utbygging.

P& denne bakgrunn ble det _pA mate, i Korn- munal- og arbeidsdepartementet 9. juli 1969 om naturvern- og frilu-interessene i forhold til vasdragsutbygging nedsatt et kon taktut- valg for videre arbeid med saken,

Utvalget har fAtt felgende sammensetning : 1. Direktør Hans

,P.

drags- ^og elektrisitetsvesen (NVE), for- mann, med v a r k m fagsjef Åge Hjelm- Hansen, NVE.

2. Dosent, ^dr. Kgre Elgmork, Universitetet i Oslo, ^{formann i} Kontaktutvalget far vass- dragsregrileringer, Universitetet i Odo.

3. Finansriid Eivind Erichsen, Finansdepar- tementet, formann i Statens RWuftsrltd.

4. Underdirektar Gunnar Germeten, Kommu- naldepartementet, med' varamann konsu- lent K ^jeU Hauge, Kommunalde partemem tet.

5. Professor, dr. Olav Gjærevoll, Univerai- tetet i Trondheim, formann i Statens Na- t u r v e d .

6. Landskapsarkitekt Knut Ove Hillestad, 7.

m.

ser

Utvalgets &dat ble diskutert pA mate 6.

mars 1970, ^og Kon~tutvalget fant det da nedvendig at mandatet ,ble. nærmere klarlagt av Konimunaldepmtementet ^og industridepar- tementet. 7. aprii 1970 ble det avhaldt'mate hqs Mustriminiateren om saken, .hvor ^, også Kommunalministeren og Generaldirekt arm' for NVE var tilstede.

Konkl usjoneii ble her at Kontaktutvalget skulle ta sikte _p& ii ufarbeide en rapport med lis te. over vassdrag- som ^mkiuerkei for -e-

utbygging. Listen burde ^videre utfyiies med vassdrag som det er enighet o m utbygging av.

Rapporten 'inuine hete : arRapport ^, fra dr&- teiser i Kontaktutvalget>. Det var da menin- gen at rapporten skulle forelegges NVE'S Hovedstyre for deretter ^$L gå til Industri- departenientet, som etter & ha innhentet .ut- talekr fm b1.a Kommunaldeparteinentet skulle fremme saken ^- for Stortinget, - jfr. St.

meld.

e.

Opplegget er etter hvert endret. Særlig på grunn av at det haater med å fA saken frain Som lsndskspsarki- for Stortinget, viste det seg nedvendig m- beide pardlelt med saken i Vassdragsvese- tekt 1970 cand. Knut er jur. blitt Anita Østgaard. Ove assistert av som fra konsulent i NVE, net _mentet statsrAd og _og departementene Rostofts K innlegg ommunaldeparmentet

-

På matet i Kommunaldepartementet 9. juli 1969 ble ikke utvalgets karakter nærmere de- finert. På femte møte 15. september s.B.

kom Kontaktutvalget til _den forelapige kon- klusjon at utvalget betraktes som et forum for gjennomdmfting av problemene omkring

20, oktober 1970. 1 konferanse som furman- nen hadde med ekspedisjonssjef Dehli i Indu- stridepartementet 6. november 1970 ble det avtalt at utvalgets rapport skulle sendes ^sam- tidig til Hovedstyret for NVE, Industridepar- tementet og Kommunaldepartementet, noe som ble bekreftet i mate hos Industriminis- teren 12. ^desember 1970.

naturvern-kraftutbygging.

NVE'S hovedstyre ^ble allerede 25. juni 1969 3. Hvordan arbeidet har vært lagt

m.

av Industriministeren anmodet om A s~rge for PA ^{matet 9. juli} l969 ⁱ Kommwialdeparte- at det blir utarbeidet et forslag til plan for ut- mentet ble det forutsatt at Administrasjonen nyttelse av landets vasskraf tressumer. Un- for friluftsliv og naturvern i Kommunaldepar -

10 ^Rapport om ^{naturvern og} ktaftutbygging.

tementet skulle holde kontakt med ^de frivil- lige interesseorganisasjoner. Dette er blitt gjort ved at KommunaIdepartementet tok uformell kontakt med representanter for Den Norske Turisff orening, Norges 3 eger- og Fiskerforbund og Norges Naturvernfor- bund. Representantene bie bedt om å delta i et utvalg (senere kalt underutvalget) Sam- men med representanter for det offentlige ar- beid for friluftsliv og n a k w e ~ . Det ble .for- utsatt a t representantenei deltakelse i un- derutvalget ikke skuile virke forpliktende for de organisasjoner som de representerte. Un- derutvalget utarbeidet b1.a. på basis av a m - stilling fra Unde~kelseskomit6en vedreren- de fredning mot vassdragsutbygging av. 26.

november. 19633 v gabriehen-komitkm inn- stilling) en liste over vasdrag som kunne antas ^å være særlig verneverdige på gruan av landskapsvern- og f riluftsint e ressene.

T brev av 20. april 1970 ^anmodet K o m - naldeparternentet fylkesmennene am '8. opplyse i hvilken grad det knytter seg verneiriteres- ser ^til vassdragene i forannevnte ikte, og eventuelt til ^andre vassdrag som fylkesmen- nene a n d verneverdige. Det ble forutsatt at fylkesmennene tok kontakt med utbyggin&- avdelingene og fy1 kesfriluftsnemndene. I 'brev av 28. januar sa&. ^ble dessuten Direktomtet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske bedt 'om å gi opplysninger om vernevemge vassdrag.

Beskrivelsen av landskapsvern- og f riluf ts- livinteressene i rapporten &. saedes hoved- sakelig basert ^på Gabrielsen-komitha inn- stilling, og opplysninger formidlet gjennom Mkesmennene, Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske, Den Norske Turistfore- ning, Norges .Jeger- og Fiskerforbund og Norges Naturvernforbund.

Også de naturvitenskapelige interesser som knytter ^seg ti2 de enkelte vassdrag er blitt belyst.

Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer ved Universitetet i Oslo fremmet i november

1969 ^seknad om at NVJ3 finansierer utgifte- ne til opprettelse av en midlertidig utred- ningsgruppe for klarlegging av naturviten- skapelige interesser ved vassdragsregulerin- ger. X januar 1970 samtykket Industridepar- tementet i at det ble bevilget kr. 100 000 fra Konsesjonsavgiftsfondet til utarbeidelse av en landsomfattende oversikt over vassdrag som bør unntas fra kraftutbygging av naturviten- skapelige hensyn. Dette arbeidet resulterte i en d?oreløpig innstilling om naturvitenska- pelige interesser ved vassdragsreguleringer fm Kontaktutvalget for vassdragmegulerin- ger ved Universitetet i Oslo,, som ble avgitt i september 1970. ^{. . -.}

Beskrivelsene av de naturvitenskapelige in- teresser. i rapporten er basert p& de opplys- ningeru:,wrn er fremkommet i denne innstil- ling.

Undewkelser av de forsk jellige vassdrag med henblikk ^E>g. v m t u t n y t t e l s e er uHmt i NVE'S vassdragdirektorat, som også har undersøkt resipient- og drikkemahteresse- ne i vassdragene. Man har her k l h t t kraft- mengde, kostnadsklasse ved eventuell utbyg- ging, og hvor langt planlegging av eventuell utbygging er kommet.

De opplysninger som,her er fremltommet er t a t t med under avsnittet teknisk utnyttelse.

Under arbeidets gang kom Kontak tutvalget fram til ^{e t} skjema som skulle f0Iges for hvert vassdrag.

et

1. Cand. real. Jan A b r a h k n , Universitetet i, Oslo

2. Konsulent Kjell Hauge, Kommunaldepar- tementet

3. Landskapsarkitekt &ut Ove Hillestad, NVE-

4. Overingeni~r Erik ^Kielland, NVE.

Rapport om naturvern ^og -utbygging.

1 Ahinnelig del.

1. Behovet for en

nirderingsgrunnlaget

den.

1.1. Kart om vassdragene og de interesser -kis, ^hvis denne skade eller ulempe mA anses mm knytter seg

a1

- nin med de, fordeler .som reguleringen vil PA grunn av landets geografiske ^belig- m&are, herved .ogdi tatt i betraktning de p&-

genhet, dets klima og topografi, har Norge r e ~ e l i g e omkostninger ved gjennomfarelsen av foretagendet. Hensyn ber ,dessuten ^{tas til}

e t v a s s h g med store andre skade- og nmeVirkninger av

--

elver, ~ j o e r og vata I alt e r det vel 250 000 furinsmersig betydniag, ~&ledes virknhger av vatn og tjern, med i alt ca. 16.000 ka? ^sjs- samfunnsiekonomisk og nterifigsmessig karak- areal, eller om lag 5 pst. av landets samlede ter som reguleringen k+ gi a d d n g til-^

areal.

Vassdragene utnyttes blant annet som resi- pient for utslipp, for kraftproduksjon, trans- port og _fløting, drikkevassf~rsyning og som grunnlag for forskning, undervisning, frilufts- liv og rekreasjon, ^og de utgjar som ^{regel en} særlig viktig del av landskapsbildet

De senere års tekniske ^og skonomislre ut- vikling har ^{f a r t til} a t vassdragene er ^tatt langt sterkere i bruk til nye formål enn tid- ligere. I stor utstrekning vil de d i k e bruks- former komme i konflikt med hverandre, f .eks. bruk av et v-sdrag som resipient og, som drikkevasskilde.

Bruk av vassdragene er til dels regulert i bv, f.eks. i den nye lov om vern mot vannfor- urensing og i vassdragsloven og vassdrags- reguleringsloven, samt i lov om laksefiske ^og innlandsfiske.

Det er særlig ^pli to områder :konflikten i utnyttelsen av vassdragene i de senere ^{å r er} blitt satt på spissen. Det ene ^gjelder bruken av vassdragene som resipient for f orurensen- de utslipp på den ene siden og interessene i å bevare vassdragene minst mulig forurenset på den annen. Lov om ve- mot vannforuren- sing og den administrasjon som ^{er og vil} bli opprettet med utgangspunkt i loven,,. vil i til, legg til bygningsloven og myndighetene etter denne, regulere de interesser som knytter seg til utnyttelsen av vassdragene som resipient.

Det andre området der konflikten mellom bruksinteressene er -kommet sterkt til uttrykk i de senere Ar, gjelder reguleringen av vass- dragene for kraftutbygging p& den _ene siden og de interesser som knytter seg til A ^bevare vassdragene uregulert, i faste rekke natur- vern- og friluftsinteressene, på ^den annen.

Spørsmålet om en helhetsvurdering av de interesser som her står mot hverandre skjer i dag med utgangspunkt i vassdragsregule- ringsloven av 14. desember 1917, i fmste rek- ke dens ^§ 8:

konsesjon til en vasadragsregulering, som medfarer skade eiler ulempe for almene eller private interesser, bor i almirinelighet bare

Fordelene - ved -tbyggingen m&

blant annet ses i forhold til hvilken rolle vass- kraften spifler i- ^{- landeta d e d e} skonogi Den kraft som produseres, er. et viktig ^skono- misk gode for forbrukerne og en viktig pro- duksjonsf aktor i industrien og ^{- i} annen virk- somhet. Utnyttingen av landets kraftressur- ser har dessuten hatt stor betydning ^for sys- selsetting, distriktsutbygging og den almin- nelige- velferdsaking. Det har også vært for- holdsvis lett A skaffe kapital utenfra til kraft- utbygging.

PB,den andre siden vil det være et konkur- ranseforhold mellom anvendelse av økono- miske ressurser til vasskraftutbygging og til andre anleggsarbeider som vegbygging, bolig- bygging og industrireising. Dette ^{v i l sserlig} gjelde arbeidskraft når det er full syssel- setting.

Landets nyttbare vasskraft ble i 1961 an- sltitt til ca. 130 !l!Wh bestemmende årspro- duksjon. Anslaget er ikke entydig, idet hvor meget vasskraft som er akonomisk nyttbar, vil avhenge av blant annet den tekniske ut- vikl-ing innenfor vasskraf tutbyggingen og av framstillingskostnadene for atomkraft og kon- vensjonell varmekraft. I oversikten fra 1961 inngår SA ^godt som alle starre vassdrag.

Det er i dag nyttet ca. 50 p8t. av pmduk- sjonspotensialet på 130 TWh/&. Langt flere enn 50 pst. av de utbyggbare vassdragene er imidlertid berart av kraftproduksjonen, fordi det ofte bare er den billigste kraften soni er

tatt i bruk i det enkelte vassdrag. I _dag er 4-5 000 km5 innsjeareal regulert for kraft- produksjon.

Det er _vesentlig i Nord-Norge at det i dag finnes store sammenhengende o d d e r som er uberørt av k&utbygging.

Hvis kraftbehovet etter de foreliggende be- hovsprognoser skal dekkes ved vasskraftut- bygging, vil den nyttbare vasskraft ifprlge an- slaget fra 1961 være tatt i bruk for km£tpro-

duksjon i lapet av ^{de nærmeste} 10-15 hr, P& gmnn av den tid det tar B planlegge re- guleringer, konses jonsbehandle seknader og gjennomfp~~e utbygginger .vil en imidlertid i meget nær fremtid måtte ta konkret stil- ling til .disponeringen av de gjenværende vasskraftressurser. . ,

Sparsmålet :om tempo i vadraftutbyggin- gen vil være avhengig av den totale energi- tilgang en tar sikte på, .og av i hvilken ut- strekning energidehingen skal skje ved vass- kraftutbygging, ved - a t o m - , eller. kanven- s jonell varmekmf%" Regjeringens langtids- program 1970-73 (St. meld. nr. 55 for 1968- 69) heter det at det som en langsiktig ret- ningslinje tas sikte ^pii en aking av elektrisi- te tsverkenes samlede produks jonsevlle pB 3 200 'GWh ^{pr. år.} I St. ^meld. nr. ^{97, for} 1969- 70 om' energiforsyningen -fomtsettes at kraft- tilgangen i - 3970-kwne skaffes gjennom vas&

kraft med o1 jekraft mm- &t, meget viktig sup plemht, og at atomkraftes for a1vor:fsrst vil komme inn som energikilde i lepet av 1980- h n e . &d den ^' -nevnte langsiktige retnings- linje o m energitilgangen blir den ^samlede aking i energiproduksjonen i 10-&perioden fram til 1980 'ca. ^{32 000} GWh. Eerav kan ca.

det 'lialve med fordel skaff& -ved varmekraft- tilskudd og foredling av averskudds- og spiii- kraft, Denne måte $ 'dekke det økende behov p% er av de fleste kraftprodusenter erkjent som den billigste. Utvslget skal ^ikke gB, nær- mere _inn -@ dette, men begrense ^seg til å peke p i at og& ved- produkajon av varmekraft kommer sp0radet am virkningene for milja- og naturvernet inn.

Utvalget mener at det forslag tii verne- plan -som- det legger fram, er fullt realiserbart o@ ut fra hensynet ^til energiforsyningen.

Medlemmet finansråd .E. Erichsen har ut- arbeidet et eget notat om *Tilgang p& og et- tersprsel etter elektrisk kraft*, jfr. vedlegg.

1.3. Naturvitenskapelige interesser, natur- vern- og fr'i1uftsiiteresser i vassdra- gene.

Det knytter seg imidlertid og& betydelige interesser til å bevare vassdrag uberert av utbygging. I samsvar med mandatet skal ut- valget konsentrere seg om ^å gjøre greie for de naturvitenskapelige interesser og de ^in- rige naturverninteresser og friluftsinteresser.

En er imidlertid klar over at også andre inter- esser som f.eks. kulturhistoriske, landbrukets, vassforsyningeris og turistmeringens interes- ser her kommer inn.

For ^{den generelle} og anvendte naturviten- skap vil det f$ okende betydning å bevare visse områder mest mulig ursrt av mennes-

kelig virksomhet. Slike omdder ^{v i l} fungere som s W t e referanseområder. Etter som mer og mer av naturen p& jorden blir menneske-

: .pAvirket, vil ^{d& være nadvendig &} bevare en standard hvor de store geo-biologiske pruses- ser f&r fore& noenlunde uforstyrret. bet vil ikke være mulig & '*dere riktig de inngrep mennesket foretar i naturen u& ^{å kunne} sammenligne med' ^prosesser som foregår i u~iivirket natur. ^.

Det n& presiserei'at det ikke er tilskekke- lig- for de mtiwvitenskapelige interesser A be-

&e selve vassdraget intakt. Vatn ^{og elver} er ulmelig knyttet sammen, med naturen om- kring og er sterkt, påvirkelig av forandrin- ger i hele nedbmfeltet. Det er viktig for en fremtidig vurdering av menneskelig virksom- het ^å ha hele nattiriybtemer intakte og mest mulig ursrt

N#ir det aielder urerte vassdrae ^' er Nome i en s p i e l l gunstig &illing og heigynet til-

- - - - . . - - - - - . . . , - -. . - . , - - - - ^. . , , . , . .

den -internasionale viteriskari tilsier at en tar vare

N

- ^---. - < - - - -" 1- - ,-.- .-.- - ._.._ ^.- .,._

drag som referanseområder' for kommende ne- neras joner.

d e t . ~ l t i i v er avhengig,_,yatc. Bhdatfra vatn

-. . . ..

og strandsoner bar alltid væri viktig for men- neskene. Vassdragene har spilt, og spiller i stor grad ennå;, en avgjørende rolle for men- neskenes ferdsels- og transportmanster

.

i'.,., !an&k_apt

:er,

^{lett fo*} at,

elver' Gitid

har hatt e r tilPWgsW!-~!

menneskene. E n spesiell interesse _knytter seg til fossene. De utgjar-en ^av de store attrak- sjonsverdier i norsk natur og har sterkt bi- dratt til ^å gjme denne 'verdenskjent. Da indu- strikomiteen i Stortinget behandlet Gabriel- sen-komithm forslag, ble endel fosser grup- pert som *Fossefall som ansees som utpregede turistattraksjoner,. Særlig for det ^- moderne mennesket kommer dessuten de mulighetene vatnet gir for mange foirner for friluftsliv.

Et landskap med vatn har derfor ofte stm- re opplevelsesverdi enn et uten Det er et poeng som ofte er ^{særlig viktig} i landskap som har vært preget av vatn og som gjen- nom regulering helt eller delvis er blit& tsrr- lagt. Det skulle etter dette være klart at vass- dragene spiller en vesentlig rolle for b e t - tingsmanstemt og levevilkhne i landet. Det er da ogaA i stor utstrekning lagt til -grunn i de offentlige utredninger og innstillinger som bermer vassdragene ^og de omkringlig- gende områder. Det gjelder blant annet de ut- redninger ^- som Statens Friluftsråd har avgitt

Rapport .om nahurvern og -utbygging. 13 i 1968 o m ^områder for 'fiiufkliv i Norge,

både om behovet for frfiuftsumråder i sin al- minnelighet og utpekingen av områder for all- ment friluftsliv ^og for fritidsbebyggelse i ut- redningene o m de ^enkelte landsdeler. De ^tre landsdelskomit6er har i stor utstrekning byg- get på disse. utredninger.

F!rilufts- og naturvernverdiene i vatn og elver er også kommet sterkt fram i forbin- delse med naturvernloven og lov om vern mot vdorurensing og i de foreliggende innstil- linger om fjellplanlbv, fjellov og strandlov.

Det ^{må videre} antas at nettopp ønsket om ^å bevare vassdmgaes kvaliteter er en viktig begrunnelse ^for det krav om regulerende be- stemmeIser for grunnutnyttingen ⁱ strandom- ruene langs elver, sjeer og vatn, som ^Strand- lovutvalget for tiden airderer.

Ofte vil vassdragenes og de tilstøtende -om- råder~ verdi for naturvitenskap ^og andre naturvern- og friluftaormål- bli redusert som f alge av regulering for kraftforsyning.

For de naturvitenskapelige interessene -som enten går ut pk å ta vare på typevassdrag, referansevassdrag, eller å undersøke den na- turlige utviklingen i et' uberart vassdrag, vil lett ethvert regulerende inngrep i vassdraget gjøre at det mister sin ^.-verdi

Friluftslivets forhold til vassdragsutbyggin- gen representerer et vidt interesaespekter fra snsket om B oppleve uberert natur t i l masse- turisme. Vasskraf tutbygging og masseturis- me kan ligge vel til rette for fellesutnyttelse av landskapet.

En rekke ^av de typiske naturinngrepene som felger med vassdragsreguleringer SA som regdetingssoner, tmlagte elver, elver med redusert vassfaring, dammer, steintipper og massetak, vi2 ofte virke mer eller mindre uheldig for andre bruksinteresaer i landska-

pet Reguleringen nadvendiggjør f.eks. ofte ve- ger med derav følgende hytter og biltrafikk,

noe som -fra et -turvern- og friluftssyns- punkt ofte d anses for en ulempe, selv om en ikke skal se bort fra at områder som brar ^{åpnes, på} denne måten kan ^bli gjort til- gjengelig for rnaasetwisme og friluftsliv knyt- tet til hytter. Ofte farer utbyggingene med seg dominerende kraftledninger.

F'isket vil ofte kunne bli sterkt redusert etter vassdragsregderinger som falge av end- ringer i nærings- og -gyteforholdene, tempe- raturendringer og endringer i vadragenes naturlige vasstandsvariasjoner.

Leveforholdene for viltet vii ogsh kunne bli 'påvirket i ugunstig retning, b1.a. fordi næringsrike områder blir n e d d e h e t eller trekkveger og kaivingsplasser for rein blir radelagt.

Klimaendringer, f.eks. på; grunn- av frost- rrayk, kan føre til skader ^på plantelivet og ulemper for menneskene.

Særlige demper som folge av vassdragsre- guleringer f Ar en der vassdragets kapasitet som resipient blir så redusert at vatnet blir betydelig forurenset. .

De skader og,uhmper som er omtalt foran, ssker en n$ ⁱ stigende grad

A

A

' PA troas ^ap dette vil likevel vassdrag&es og de tilstatende områders verdi ^' for disse formål ofte bli redkert som ^følge av.vasS- dragsreguleringer. ^A

1.4. Nærmere

om

Det er ^verdt B mer'ke ^seg at bestemmelsen i , , ~88s~dragsre~~eringslovens

5

Under vurderingen kommer her virkningen pA frilufts- ^, og naturvernintereser inn.

Denne interesseaweining er v k k e l i g...P8 den ene siden har en de samfunns- og bedrif tsakonomiske fordeler. P& den ^annen side har en skader og ulemper for naturviten- skap, naturvern og friluftsliv, som vanskelig lar seg økonomisk kvantifisere.

Vanskene på dette felt ligger i sakens ka- rakter, men henger ogsi sammen med at opp- merksomheten hittil noksA ensidig har ^-vært konsentrert om B måle de skonomiske sider av utviklingen. ^Kye miklsystemer er imidler- tid ynder u.tvikling, og disse vil f o r h å ~ t l i g - vis ake -mulighetene for A belyse iiskonomisk vekst mot trivselsverdiene og andre verdier, som den okonomiske vekst, medfarer skade eller ulempe for. Det ^er allerede i gang en utvikling av avelferdsindikatorer~ ^, (sqciai in- dieators) som mål for' utviklingen i - .-

net _~g o g ~ & nye systemer for ekostnad-nyttes- vurderinger (cost-benefit-anal yser)

,

14 ^{Rapport o m naturvern og} Icraftutbygging.

sB ^langt at ^{utvalget har} kunnet nyttiggjere seg det i sine vurderinger.

Avveiningen av kraf tutbyggingsinteressene mot naturvera- og friluftsinteressene vil der- for mAtte bli skjrannsmessig. Det kan imidler- tid etter utvalgets oppfatning ikke ^være tvil om at en fremover må være innstiit på å til- legge naturvern- og friluftsinteressene stam vekt ^ved vurderingen av om vassdrag b r bygges ut eller ikke. Utvalget viser for sfi vidt tii bestemmelsene i den nye naturvernlovens

$§ 1 og 2. Det sentrale i denne forbindelse er falgende definisjon i lovens 8 1:

<Naturvern er å disponere naturressursene ut fra ^hensynet til den nære samhmighet mellom mennesket og ^- naturen, og tii a t na- turens kvalitet skal bevara for fremtiden., og paragraf ens krav t il interesseaweiningen ved inngrep ⁱ naturen:

&Inngrep i naturen bar bare foretas ut fra en langsiktig ^og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden be- vares mm grunnlag for menneskenes virk- somhet, helse -og tnvsel.~

Kommunalkomith uttaler om

$5

Utvalget viser også til falgende uttalelser i langtidsprogrammet for perioden 197&73, der det b1.a heter (St.meld. nr. 55(196%-69) s. 5 ) :

=Vernet om det ytre miije vil kreve at vi treffer valg som kan hemme produksjons- veksten. Det er bMt et tungtveiende krav at vi, når v i foretar inngrep i naturen, skal ha kommende generasjoners interesser for 0ye, selv om det farer til en noe svakere inntekts- stigning idag.,

På, denne bakgmm skal utvalget fremheve f elgende :

Den naturvitenskapelige forskning vil ha et skende behov for ubemrte vassdrag og de- ler av vassdrag, som dekker hele variasjoris- bredden av vasstiragstyper og økosystemer knyttet til vassdrag. Rehovet vil være økende fordi den akologiske -forskning ^er i rask vekst, både nasjonalt ^og internasjonalt. Det er behov for at forskjellige vassdragstyper blir bevart i hvert distrikt eIler hver landsdel av hensyn til avstanden ^{fra de} vitenskapelige institus joner

Som d&nonstrssjonsomr&de for naturfag- undervisningen ved universit eter, hagskoler og i skolene er det ogsa viktig B ha et variert utvalg av vassdragstyper og vassf orekomder.

Naturvernet for avrig og friluftslivet har agd store interesser i at vassdrag blir bevart.

Sett fra disse interesser er det ^viktig at de verdifulle innslag i naturmil jaet som vatn og elver representerer, blir bevart i sterst mulig

utstrekning. Det gjelder uberørte vasdrag i ubercart ^' natur, ^slik en finner dem i r a s jona2- parkene, og det. gjeider . vatn ^og elver som grunnlag for fiske, bading, bbbtsport og natur- opplevelse ell& over alt hvor folk ferdes.

Det

Behovet for rekreasjon .i variert natur med rike aktivitetsmuiigheter vil ake i takt med urbaniseringen. Mulighetene for å gjare seg glede og nytte av slik natur vil også ake i takt med vdstandsutvikiingen, den okende fri- tid og starre mobilitet. Utvalget viser for så vidt til den utredning om behovet for områ- der for friluftsliv som Statens FriluftsrAd gav ut' i 1968. ^{, .}

Utvalget vil ogs$ peke på . a t det

-

-

Bevaringen av"vArt neturgrunnlag, ^og da ⁱ særlig grad vassdrag vil antakelig alltid være det viktigste grunnlag -: for, turisttrafikken, både den frri ^utlandet og den innenlandske.

Utvalget vil likevel understreke at det ikke anser de ~kunomiske synspunkter ,for å være de viktigste ved aweiningen ..av om vassdrag bar u t a s fra kraftutbygging av hensyn til naturvern og friiuftsiiv.

Den alminnelige økonomiske utpikling i samfunnet gjm det i 'stigende. utstrekning mulig å tiilegge naturvern- og friluftainter- essene skende vekt ved vurderingen ^av hvor- dan v b e vassdrag ska2 disponeres. Siden 1 W har vi hatt en rask skonomisk vekst, en vekst som m& ventes B fortsette i bene sum kom- mer. En slik. langvarig ^og kontinuerfig rask vekst er ukjent i tidligere historie. Bare i 1960-årene ^, akte brutto nasjonalproduktet med 60 pst. ^Hvis en slik vekst fortsetter over de neste 20 år, vil nasjonalproduktet i 1990 være over fire ganger si ^hayt som i 1960 og mere enn 2% gang si ^{heyt som i} 1970.

1.5. Behovet for en d e t vaidering.

R a m til idag har naturvern- og friluftsliv- interessene i forholdsvis liten utstrekning f 01%

til at vassdrag er helt eller delvis unntatt fra kraftutbygging. Administrasjonen for f rilufts- liv og naturvern ⁱ Korruhunaldepartementet har satt opp en oversikt over resultatet ^av behandlingen ^. av konses jow(oknader/plsner om kraftutbygging som ^er innkommet i løpet av den 6-kperiode som Administrasjonen har eksistert.

I lepet av perioden er det innkommet sek- nader om 63 prosjekter (ca. 17,5 TWh/h)l).

Av disse er 8 prosjekter (a. ^6,4 TWh/&r) enn8

i ) Tallene i parentes angir atmehesotdem av midlere &raproduksjon.